Frisk, blomst frisk

En litt spesiell tittel på et litt spesielt dikt, i dag, fra en litt spesiell samling, Ta en slurk.

Frisk, blomst frisk

<preludium>
Det gjør ikke noe
at tittelen
ikke ble riktig
jeg er ikke riktig jeg heller
jeg er en blomst
som skjelver
Se
*
Se
Jeg åpner min krone
Vil ha biene inn
Vil gjerne dele av friskheten min
Vil veldig gjerne dufte godt
Vil at særlig Du skal se meg
Og si:
Oi, oi, oi, så flott!
Deg vil jeg plukke, deg vil jeg ha!
Og så kan biene bare dra herfra!
Det er ikke dem dette handler om
Jeg er ingen blomst, for å si det sånn
Jeg er en mann – så kom!

ES2013

 

Drikke deg

Diktene i min uhøytidelige samling, Ta en slurk, er skrevet i to omganger. Eller flere. Først skrev jeg en god del i 2013, tror jeg det var. Det var i hvert fall det året dokumentet med diktene ble opprettet. Så skrev jeg resten julen 2016/17. Diktet Drikke deg, som jeg poster i dag, er altså – sannsynligvis skrevet for noen år siden. Som om det spiller noen roller. Poenget er at det dirrer av tørst.

 

Drikke deg

Straks jeg så deg

kjente jeg på meg

at nå

er det ting jeg har vondt for å si

som jeg ikke vil få sagt

som jeg håper vil bli

la det få være klart

la meg få prøve en gang til

for det jeg egentlig bare vil

ha sagt

er at

du gjør at det dirrer av tørst i meg

og jeg skjelver av lyst

etter å

drikke deg.

Nr. 2

ES2013

Ta en slurk

Fredager i år vil jeg poste dikt fra en spesiell samling. Den heter Ta en slurk, og inneholder dikt som har med vann å gjøre. Sannelig husker jeg ikke godt hvordan samlingen ble til. De første diktene ble til for noen år siden, de andre ble til i år. Jeg husker det sånn at både de første og de siste ble skrevet i en raptus, alle sammen på kort tid. Jeg skal ikke si mer om det, heller poste det første diktet, titteldiktet, Ta en slurk!

Ta en slurk

Som et fylt vannglass

Frisk og klar

Står jeg her

Sitter jeg

Er du der?

Drikker meg

Å, jeg vil så gjerne

fylle

verden

din og la min

verden

bli

fylt av deg.

 

Drikk meg

Prøv meg

Ta en slurk

 

Nr. 1

ES2013

En vakker symfoni

Dette diktet avslutter den lille samlingen med 12 dikt fra Lyrikk13, en samling jeg er godt fornøyd med. Også er avslutningsdiktet er fint, særlig er avslutningslinjen viktig og gjør det hele ikke bare fint, men også sant.

 

En vakker symfoni

Og så stod verden stille

Alle ting var som jeg ville

Og jeg så det selv så tydelig

Det er en vakker symfoni

 

Når jeg står opp er verden glad

I mitt hjem er alt jeg vil ha

Og i min kropp er så sunn energi

Det er en vakker symfoni

 

Min kone sover i vår seng

Velkommen – refreng

Mitt liv er godt som liv kan bli

Det er en vakker symfoni

 

Det er en vakker symfoni

Og fuglene synger året rundt

Det er så godt å leve og å tenke sundt

Og jeg har sånn appetitt på det som skjer

Jeg vil bare leve, mer og mer

Jeg vil så alle hører det få lov til å si

Det er en vakker symfoni

 

Men jeg er ikke alltid lykkelig.

 

Nr. 12

Hvis hun går

Kanskje, kanskje ikke var det i 2013 jeg hørte en del på Terje Tyslands egen klassiker: «Hvis du går», med en herlig fremføring av «Hvis du går…», nei, jeg sjekket teksten opp på nettet, det er «Hvis du drar/kan du dra dit din elskede bor/hvis du drar/kan du dra dit pepperen gror». Den sangen har alltid gjort et visst inntrykk på meg, helt fra jeg var liten. Jeg tror nok strengt tatt det var i 2015 jeg hentet sangen frem igjen, på en av strømmetjenestene jeg av og til har tilgang på, og jeg likte sangen og fremføringen og teksten så godt at jeg brukte den i en scenefremføring en gang. Og den gav meg godt humør når jeg hørte den på øret, eller jeg gikk og tenkte på den og teksten, mens jeg gikk og passet barnet vårt. Det må ha vært i 2015.

Diktet mitt, Hvis hun går, er imidlertid fra 2013, og plassert i den lille samlingen. Den er mye kortere enn Tyslands tekst, og har for så vidt lite med den å gjøre, annet enn at også jeg henter opp motivet «hvis hun går» og pepper, bare jeg gjør det på en litt annen måte. Diktet er ektefølt nok, selv om det helst er morsomt.

 

Hvis hun går

 

Hvis hun går

Er det bare pepper igjen av meg

Hvis hun går

Hvis hun går

Tar med seg alle de lekreste retter

Etterlater seg – bare pepper

Nr. 11

ES2013

N E D

Et langt dikt, fra samlingen Lyrikk13 i dag, dikt nummer 10.

N E D

 

Jeg

har sittet på

gulvet

og snakket

med henne

lenger

og lenger

ned

Hvis hun sier vondt

får jeg vondt et sted

Hun kan si ord jeg ikke ønsker å være ved.

 

Jeg

sier du kan si hva du vil til meg

jeg vil ha deg

jeg vil ha deg

akkurat de ordene sier jeg

 

Men

hun

snakker

meg

ned

i gulvet

et sted

 

Ord som jeg ikke har lyst til å ta med

Ting jeg ikke vil

skal skje

 

Jeg elsker henne sånn

fra topp

til

bånn

 

Hun kan stå på meg med hele sin tyngde

stå der og gynge

Jeg ligger der glad

For hele henne

er alt jeg vil ha.

Nr. 10

ES2013

Si: Jeg er ok

Diktsamlingen Lyrikk13 har noen skikkelig fine dikt, synes jeg, skikkelig slik som dikt skal være. Dette er et dikt jeg gjerne skulle lest opp et sted. Da ville det komme til sin rett.

Si: Jeg er ok

Vær så snill

Jeg trenger det nå

Så vær snill å si

si: jeg er ok

 

Jeg har en ting jeg lurer på

Kan du være så snill å si det nå

Ganske enkelt

si: jeg er ok

 

Utenfor vokser gresset grønt

Sommeren spruter og alt er skjønt

Det er sol på himmelen og plommer på treet

Utenfor er det deilig å leve

 

Men det er ikke det jeg snakker om nå

Jeg føler meg ikke som del av det så

vær så snill

si: jeg er ok

 

Det skulle være enkelt nok

Det skulle gjøre meg veldig godt

Jeg trenger virkelig å høre det nå

jeg er ok, jeg er ok

Vær så snill

Si det nå

Ok?

Nr. 9

ES2013