Glück und Traum, av Johann Wolfgang von Goethe

Ungdomsdiktene til Johann Wolgfang von Goethe (1749-1832) er lettere enn de andre diktene hans. De handler ofte om lykke og drøm og kjærlighet, som ungdommers dikt ofte gjør. I blant dukker det opp små mesterverk, som Die schöne Nacht, som jeg postet forrige gang, i blant er det som ungdomsdikt flest. Forbeholdt det er et stort talent, en mester i emning, som skriver, selvsagt.

Når Goethe skriver om lykken og drømmen i dette diktet, så er han ennå ikke fylt 20 år. Det er drømmer om å gå til alters, noe Goethe ikke gjorde før han var veldig godt voksen, og det er snakk om mange våkende kyss i natten, noe man ikke kan være sikker på ennå var selvopplevd. Sånn er det i ungdommen, man tenker, drømmer, forestiller seg, og føler veldig sterkt ved det. Erfaringen, med alt som er i tillegg, er ennå ikke på plass.

Det er lykke, og drøm.

Glück und Traum

Du hast uns oft im Traum gesehen
Zusammen zum Altare gehen,
Und dich als Frau und mich als Mann.
Oft nahm ich wachend deinem Munde,
In einer unbewachten Stunde,
Soviel man Küsse nehmen kann.

Das reinste Glück, das wir empfunden,
Die Wollust mancher reichen Stunden
Floh wie die Zeit mit dem Genuß.
Was hilft es mir, daß ich genieße?
Wie Träume flieh’n die wärmsten Küsse,
Und alle Freude wie ein Kuß.

Lykke og drøm

Du har ofte sett oss i drømme
Gå sammen til alteret
Og deg som kone og meg som mann.
Ofte tok jeg våkende din mund
I en ubevokgtet stund
Så mye man kan ta å kysse.

Den reneste lykke, som vi følte
Vellysten til mange rike stunder
Fløt som tiden med nytelsen.
Hva hjelper det meg, at jeg nyter?
Som drømmer flyr de varmeste kyssene,
Og alle gleder som et kyss.

Språk, form og innhold

Ungdomsdiktningen til Goethe har som regel ganske enkle verseskjema. Her er det 4+4, jambisk versefot. Rimmønsteret er AAbCCb, der store bokstaver betyr trykklett utgang av linjen, små bokstaver er trykktung. Linje 3 og 6 ender altså på en trykklett stavelse, med rim, Mann-kann, i første strofe, Genuß – kuß i strofe 2.

Du hast uns oft im Traum gesehen
Zusammen zum Altare gehen,
Und dich als Frau und mich als Mann.
Oft nahm ich wachend deinem Munde,
In einer unbewachten Stunde,
Soviel man Küsse nehmen kann.

Goethe: Glück und Traum, Trykkfordeling

Oversettelsen byr ikke på vanskeligheter, denne gangen. Innholdet er ganske rett frem. Det dreier seg i første strofe om våkende (wachend) og ubevoktet (unbewachten), slektskapet mellom de ordene er til stede på norsk, som på tysk. Formuleringen til slutt er uvanlig, men går, både på tysk og på norsk, man tar kyss, som særlig vi i Norge sier vi tar og gjør noe.

I første strofe henvender han seg til «du», til kvinnen, og sier det er hun som ofte i drømmen har sett dem gå sammen til alteret. Andre halvdel er hans eget utsagn, og det er ikke sikkert det lenger er ment som en drøm, at han våker over hennes munn, og tar så mange kyss av den som han kan, mens hun ikke passer på. Underforstått at hun sover.

I andre strofe er det snakk om den reneste lykken, som de to har følt (empfunden). Det er en vellyst av mange rike stunder, og disse stundene flyter som tiden, sammen med nytelsen. Det er en komplisert, en poetisk måte, å si at tiden går på. Men det er også en beskrivelse av tiden som den går i drømmene, at den bare flyter av gårde, at man ikke merker den. Det avsluttes med spørsmålet hva det hjelper at han nyter, når også de varmeste kyssene flyter av gårde som drømmer gjør det, og at alle drømmer er som et kyss.

Gloseliste

Glosene er slått opp på Ordnett.no.

wachen (sv. itr.) 1. være våken 2. holde vakt, våke.
empfinden (empfindet, empfand, hat empfunden, tr.) føle, kjenne, fornemme; anse, oppfatte.
Wollust die, -/Wollüste; vellyst.
Genuss der, -es/Genüsse; nytelse; nach dem Genuss von etter å ha spist (drukket), nytt.
Fliehen (flieht, floh, ist geflohen, itr.) flykte, fly;

Kommentar

Ungdomsdiktning liker de store følelser. Store følelser må få stort uttrykk. Så her hos Goethe er det store ting, som giftemål med hun og ham, lagt i en drøm hos henne. Det er litt spesielt, men også en del av den ungdommelige intensiteten, man har liksom ikke tid til å la inntrykkene modne, de må ut. Drømmer og virkeligheten flyr om en annen, man har jo annerledes enn senere i livet, en fremtid å drømme seg inn i. Når man en viss alder, er en del alternativ lukket.

Mot denne store drømmen, om giftemål, står detaljen, om kyssene. Det er et sentralt motiv i diktet, ordet kyss blir gjentatt tre ganger, og det er hele poenget i andre halvdel av første strofe. Det er bare hvordan han skal kysse henne, som blir beskrevet, hvor mange ganger han skal gjøre det. Første halvdel av andre strofe har sterke uttrykk i form av rene ord, Das reinste Glück, den reneste lykken, og så handler det om vellyst, og hvordan den flyter med tiden og nytelsen. Her er det mange ting som blander seg, som i en drøm, men kjernen er lykken, nytelsen og vellysten mellom han og henne.

Til slutt er det at all denne nytelsen kanskje ikke hjelper så mye, for de flyter jo av gårde som drømmer. Så i første halvdel av denne strofen fløy de som tiden, i andre halvdel som drømmer. Det er en beskrivelse av en stemning, der tingene flyter fra hverandre, den er ikke så klart følt og uttrykt, som Goethe gjør det i sin senere diktning. Her smelter bare alt sammen, i kyss og nytelse og tid og drømmer, som flyter. Til slutt kommer at alle gleder, flyter som drømmer, slik et kyss gjør det. Sånn tolker jeg det.

Min gjendiktning

Originalen tillater halvrim. Det gjør jeg også. Jeg går også for å rime nyte med myke, heller det, enn at det blir anstrengt. Poenget med dikt som dette er at det skal flyte lett og greit, som en lykke, som en drøm.

Lykke og drøm

Du så oss titt i drømme flere
I hop til alters opp spasere
Og deg som kone, meg som mann.
Titt tok jeg våken kjære munnen
Din den ubevokte’ stunden
Så mye man ta å kysseden kan.

Den rene lykke, som vi kjente
Vellysten den stund det hendte
Fløt som tiden med vår lyst.
Hva hjelper meg, at jeg får nyte?
Som drømmer flyr de kyss så myke,
Og alle gleder som et kyss.

ES2019

Neste: Lebendiges Andenken Forrige: Die schöne Nacht Alle: Goethe

En pause (i all evighet)

I natt sovnet vi som vanlig alle tre sammen, kona, barnet og jeg. Vi er ikke så nøye på det, ikke som det var da jeg selv vokste opp, og vi barna måtte ligge i egen seng, om det ikke var noe spesielt. Med vårt barn er det alltid noe spesielt. Jeg har så intenst lyst til å ta vare på øyeblikkene med henne, at de skal vare for alltid. Uansett hvor lange dager jeg har hatt på jobb og hvor sliten jeg måtte være, er det barnet med meg, og ut, eller å leke. Jeg vil ikke miste et sekund.

 

En pause (i all evighet)

Er det noen som husker ordet

en kassett?

 

Det fantes en knapp

pause

 

.

 

Det gikk an å stoppe

bildet dirret

lyden.

 

I mitt liv

er det noe jeg vet

jeg ønsker

et dirrende pausende

i evighet.

ES2016

Helt nye dikt

Bærheim, golfbane, morgen, Rogaland, Sandnes

Slutten kunne også vært slik:

I mitt liv

er det noe jeg vet

jeg ønsker

en dirrende pause

i evighet.

Når jeg kommer hjem

Dette diktet har jeg forsøkt i forskjellige versjoner, den som postes er den siste. Kanskje går det ikke an å uttrykke ordentlig den gleden jeg føler når jeg kommer hjem, som den vanlige mann jeg er, og så er det vakreste barn i verden – mitt eget- der for å ønske meg velkommen med hele seg. Det er en slik aksept for den jeg er som jeg ikke hadde kunne forestille meg på forhånd, og en slik umiddelbar og utilslørt glede jeg ikke kunne tenke meg var på grunn av meg. Det er en glede som ikke står i stil med situasjonen, skrev jeg i en av versjonene, ikke står i stil med den jeg er. Mitt barn bryr seg mindre, når jeg kommer hjem er det så her.

 

Når jeg kommer hjem

Når jeg kommer hjem

er hun glad som en hund

logrer og bjeffer

og danser og ler

det skjønneste barn jeg vet

en herlighet i kropp

kommer frem

når jeg kommer hjem

 

Og jeg

som tenker hele tiden

ser på dette glade barn

mitt eget

 

hun vet ikke

jeg har ønsket meg mange ting i livet

jeg aldri har klart

Nr. 5

ES2016

En vakker symfoni

Dette diktet avslutter den lille samlingen med 12 dikt fra Lyrikk13, en samling jeg er godt fornøyd med. Også er avslutningsdiktet er fint, særlig er avslutningslinjen viktig og gjør det hele ikke bare fint, men også sant.

 

En vakker symfoni

Og så stod verden stille

Alle ting var som jeg ville

Og jeg så det selv så tydelig

Det er en vakker symfoni

 

Når jeg står opp er verden glad

I mitt hjem er alt jeg vil ha

Og i min kropp er så sunn energi

Det er en vakker symfoni

 

Min kone sover i vår seng

Velkommen – refreng

Mitt liv er godt som liv kan bli

Det er en vakker symfoni

 

Det er en vakker symfoni

Og fuglene synger året rundt

Det er så godt å leve og å tenke sundt

Og jeg har sånn appetitt på det som skjer

Jeg vil bare leve, mer og mer

Jeg vil så alle hører det få lov til å si

Det er en vakker symfoni

 

Men jeg er ikke alltid lykkelig.

 

Nr. 12

Til henne

I dag er det ett år siden vår første datter, Irina ble født. Det var en torsdag, vi var uvant med dette her, men vi reiste inn til sykehuset og fødte barnet i løpet av en time. Det var en helt enorm opplevelse, og jeg har bare seilt videre i den siden. Dette er dikt nummer 9 i samlingen jeg har skrevet til barnet. Som de fleste andre diktene i samlingen handler det om at nå er alt forandret, det er større rikdom i verden og livene våre, alt vi gjør har fått mer mening, det er en større glede i alt, og den gleden – er henne.

 

Til henne

Alt jeg gjør

det jeg gjør jeg for henne

når jeg vanner blomster

er det hun som blomstrer

 

Jeg våkner hver dag

og er glad for du lever

noen ganger våkner jeg

ekstra om natten

 

Selv ugresset blir vakrere når du finnes

Selv vanlige setninger skinner

Jeg kan skrive og gjøre hva jeg vil

Det blir gull og lykke fordi du

er til.

 

Nr. 9

 

ES2015-16 (skrevet ferdig 28. februar, 2016)

Du er født!

11. september, 2014, kom vårt første barn til verden. Det var en boblende glede jeg ikke på forhånd kunne forestille meg, enda hvor mye tid jeg før hadde hatt på å forestille meg det. Det overveldet meg, og sendte meg inn i en lykkerus, som ennå varer, og hvorfra ordene kommer ut av seg selv. Jeg har skrevet en diktsamling, Dikt til Irina!, der alle dikt har utropstegn, og hvor jeg en fredag i måneden i 2015 skal poste dikt fra. Det første heter Født! – og er basert på en helt sann historie og en helt virkelig, vindunderlig opplevelse.

 

Født!

Jeg kan skrive så mange ord jeg vil
det er ingenting mot
at du er til

du er den største gleden far kan ha
du er å gjøre andre glad

jeg ser solen skinne bare for meg
jeg ser solen – det er deg

jeg kan skrive alle ord jeg kan
skrive vakrere enn det går an
men det blir ikke større enn at det er sant!

Nå rimer alt!

Irina –

Du er født!

Nr. 1

ES2014

Lykke

Dette er et litt spesielt dikt. Jeg kan ikke si noe annet, enn det. Eller, det kan jeg jo, jeg kan si mer. Jeg liker dette diktet godt, og jeg mener det passer til opplesning. Synd det ikke er opplesning på nettet. De som kjenner meg, får prøve å høre stemmen min, og hvordan jeg leser det.

Dikt

(Leses fort, leses sakte)

Lykke, Lykke, Lykke

Lykken er et tog som går forbi

når du er på vei til stasjonen.

 

Deva, Deva, Deva

Det var alt jeg ville si

om hele situasjonen.

Nr. 7

ES2011

Gamle dikt: Tiden går fremover mot ting som skal skje

Dette er et flott dikt. Til dette diktet er det bare å ta av seg hatten, kjøpe en hatt først, ta den på, ta den av. Her har unge Eivind Salen skrevet et dikt som gjør snart middelaldrende Eivind Salen glad. Takk skal du ha, unge mann, unge meg!

Tiden går fremover mot ting som skal skje

Har musikk i øret å kose meg med

Jo visst finnes vansker, men i harmoni

Når alt er så deilig har det lite å si

Om ønskefeen banker på så må hun nok passere

Jeg bare nyter tiden nå, og ønsker ikke mere.

ES1994

Lykke, av Inger Hagerup

Jeg vet ikke hvordan været og dagen har vært over det ganske land. Her hos oss i Rogaland har det i hvert fall vært en kald solskinnsdag. Det har vært skyer og vind, og selvfølgelig litt regn også, en kort byge, men stort sett mulig for solen å skinne gjennom skydekket og forsøke å overbevise oss og plantene om at våren virkelig er på vei. Snøklokkene blomstrer allerede, krokusen står i knopp, og de første spirer gjør seg klare på løvtrærne. Det er fortsatt mars, men det går ikke an å snakke om vinter lenger. Nå kommer våren.

Jeg vil derfor litt for tidlig poste et vakkert dikt for vakkert vær. Det er noe av det deiligste som er skrevet, og kan gjøre hvem som helst som skjønner det varm av lykke. Lykke er også tittelen på diktet. Det er skrevet av Inger Hagerup, og utgitt da hun var 30 år. Det var hun i 1945. Krigen var nettopp slutt, og det gir jo en noe annen bakgrunn til diktet og den tiden det sannsynligvis er skrevet. Jeg leser det imidlertid ikke som noe krigsdikt, eller som noe som er eget for den gang da. Dette diktet er allmenngyldig. I riktig gode drømmer, tenker jeg at det også kunne gjelde for tusen og to tusen år siden, at det alltid har vært slik. Men ingen har så vakkert og så enkelt gitt uttrykk for det, som Inger Hagerup her gjør.

Lykke

Hva lykke er?
– Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Fra Videre, 1945

Min kommentar

Dette er et dikt der Inger Hagerup ikke er så bundet av rytmen og rimene som hun pleier å være. Diktet er fritt, og det passer jo til stemningen, for her er det en ung og meget fri jente som er hovedpersonen. Det er imidlertid noen rim og nestenrim allikevel, de faller meget elegant på plass. Endingen -ei i linje 2 blir hentet opp i de to siste linjene i hovedstrofen, første del av diktet, og avslutningsstrofen som står alene. Stikk rimer omtrent på rik, det er ikke så nøye. Diktet slentrer av gårde.

Hva lykke er? spør det innledningsvis. At lykke er plassert i midten og ikke til slutt er passende for rytmen, trykktung, tung, lett, tung, etter det er det naturlig å stoppe opp og ta en pause. Det er også slik spørsmålet blir stilt når svaret er opplagt. Når man må gjenta spørsmålet, fordi man må forsikre seg om at man hørte riktig, så enkelt er det.

Så begynner liksom diktet å å, gå på en gressgrodd setervei. Herfra går diktet helt frem til mål, i en rytme som passer å leses langsomt, som slentrer, ordene kommer som de faller seg inn. Det er som å rusle nedover seterveien, se seg om, gå litt fortere og langsommere ettersom det passer. Ha all tid i verden. Gressgrodd setervei er også veldig billedskapende, alle har vi sett en og gått på en. Vi ser fargen av grønt, kjenner lukten av gress.

I tynne, tynne sommerklær er setning av musikk. Hagerup bruker ofte virkemiddelet å gjenta ord for rytmens skyld, alltid med mesterskap. Det er også en sanselig sammensetning, tynne sommerklær er luftige, vi kan formelig føle den svale luften som blåser mot huden. Sammensetningen er også smått erotisk.

Kanskje er det noe med hvordan jeg som mann leser diktet. Men det er nå en gang slik at naken kvinnehud gjør noe med oss, den gjør veldig mye med oss, og en selvbevisst ung kvinne som Inger Hagerup må selvfølgelig være oppmerksom på dette. Hun klør sine ferske myggstikk/ med doven ettertenksomhet. Det er originalt og kraftfullt skrevet. Å klø myggstikk er å hengi seg til nytelsen. Det er veldig godt når det står på, men man får jo svi litt for det etterpå. Det registrerer hun med doven ettertenksomhet. Jeg synes det er sterk erotisk kraft i dette, en kjernesunn ung kvinne, lettkledd i sommervarmen. Ordet doven senker også ned farten man leser diktet i.

Å være rik på uopplevet kjærlighet er en veldig artig formulering. Det er også tilnærmingen man skal ha til det. Hun er ung, hun er fri, og det meste av kjærligheten ligger foran henne. Det er lykke å tenke på dette. Og hun gjør det altså mens hun klør sine myggstikk, dovent ettertenksomt. Hun vil selvfølgelig ta den kjærlighetens nytelse som blir gitt henne.

Her er det florlette spindelvev (og ingen manns munn eller hånd) som gir kjærtegn over munn og kinn, hun tar det lettsindig, tenker på vær og vind. Igjen er det sikkert forskjell på hvordan menn og kvinner leser diktet. Kvinner kan identifisere seg med henne, for oss menn er hun sunn og frisk og attraktiv.

Siste del av diktet viser at hun slett ikke er naiv. Hun er fullt klar over effekten hun har på menn, og hun nyter mulighetene det gir henne. Igjen dette lettsindige, det er prestekragene som blir spurt om råd, elsker, elsker ikke. Det er pirrende. Jeg elsker henne, det er i hvert fall sikkert, og legger kvinnen jeg har lov til å elske inn i hennes bilde, min unge, vakre kone.

Og så avslutter Hagerup med den ekstra strofen, Men ennå ikke kjenne deg, som henter opp rimet fra andre linje og fra de to siste linjene i strofen over. Den smetter på plass. Det er ennå ingen konkret jenta i diktet har i tankene, alt er muligheter og forventninger. Det er dette som er lykken.

Det er herlig formidlet i dette nydelige diktet.

Min lykkelige dag

Det er en lykkelig dag for meg i dag. Hvorfor er ikke modent til å settes på internett ennå, men et dikt som uttrykker følelsen er det i høyeste grad på sin plass å poste. Dette er et helt nytt dikt, ennå ikke skrevet når jeg skriver disse innledningslinjer. Det er min lykkelige dag, så stemningen skulle være nok

Min lykkelige dag

Det er en lykkelig dag

Mitt glass er fullt av glede

og av cognac

Jeg er så full av alt

Og aldri blir blir det bedre

Mitt liv blir ikke bedre

La alle bare lese

Jeg sier det like ut

Sånn:

 

Man skal ikke være skuffet av lykken

når den kommer

Og nå er den kommet til meg.

Jeg eier lykken jeg.

 

Fyll glassene av glede

Aldri blir det bedre.

ES, 3-4. des 2009 (kl 2355 – 0020)