Verdenslitteraturen

Her har jeg samlet utenlandske dikt med lenker. Postene vil ha litt variabel kvalitet og variere i omfang, men de beste vil ha skikkelige kommentarer og gode oversettelser med ordforklaringer og gloseliste. Etter hvert vil jeg også forsøke å få til en gjendiktning til diktene, ikke bare en oversettelse. De russiske diktene får gjendiktning først. Disse postene vil jevnt over ha best kvalitet, men også her vil det variere. Målet er å ha en høy standard på alt.

Det første året bloggen var aktiv postet jeg et utenlandsk dikt hver søndag gjennom hele året. Siden har det variert litt hvordan det har vært postet. I år med skuddår har det blitt postet dikt hver eneste søndag, i 2014 ble det postet et russisk dikt i hver måned, i 2017 vil det bli postet et svensk dikt hver måned, i tillegg til tyske, engelske og norske, som går sin gang. En stund tenkte jeg å poste slik at hver språkgruppe jeg poster fra får tre dikt i året, og så får italienske dikt får ett på toppen. Det vil si at hvert poster jeg 25 nye sonetter og dikt fra verdenslitteraturen (inkludert Norge).

Sonettene  til Shakespeare har sin egen side. Det samme har diktene fra Norge, Sverige og Danmark og russiske dikt.

Engelskspråklige dikt

Dette er dikt skrevet på engelsk, med poeter fra de britiske øyer og fra USA.

William Blake: The fly (Fluen), The tyger (Tigeren)

Charles Bukowsky: Pull a string, a puppet moves (Dra en snor, en dukke beveger seg)

Lord Georg Byron: «All is vanitity», said the preacher («Alt er forfengelighet», sier taleren)

Robert Burns: My heart’s in the highlands (Mitt hjerte er i høylandet)

Emily Dickinson: Why do I love you, sir? (Hvorfor elsker jeg Dem, sir?)

Bob Dylan: Red river shore (Den røde elvens bredd)

Robert Frost: The road not taken (Veien som ikke ble tatt), To earthward (Mot jorden), Stopping by woods on a snowy evening (Stoppe i skogen en snøfylt kveld)

Edna St. Vincent Millay: Lament (Klage), Spring (Vår)

Christopher Marlow: The passionate sheperd his love (Den elskende gjeter til hans kjæreste)

Thomas Moore: Oft in the stilly night (Ofte i en stille natt)

Edgar Allan Poe: A dream within a dream (En drøm inni en drøm)

Ezra Pound: Francesca (Francesca)

Sir Phillip Sidney: Astrophel and Stella (Asrophel og Stella)

Wallace Stevens: Thirteen ways of looking at a blackbird (Tretten måter å se en svarttrost på), The glass of Water (Glasset med vann)

William C. Williams: This is just to say (Dette er bare for å si)

William Wordsworth: Daffodils (Påskeliljer)

William Butler Yeats: He wishes for the clothes of heaven (Han ønsker himmelens klær)

Italienske dikt

Italienske dikt ble en stund postet den femte søndagen i måneden for noen av månedene som har det. Ellers har italienske dikt gjerne måttet vike plassen, for dikt fra Russland, Tyskland, Skandinavia og den engelskspråklige verden. Diktene til Dante er gjendiktet. Det samme vil snart gjelde sonettene til Petrarca. Noen av de andre postene her er ikke ordentlig gjennomarbeidet.

Dante Allieghri: Ne li occhi porta mia donna amora (I øynene bærer min kvinne kjærlighet) (Nr. 17 i Rime, fra Vita Nuova), Tanto gentile e tanto onesta pare (Meget snill og ærlig synes hun) (Nr. 22 i Rime, fra Vita Nuova)

Eugenio Montale: Il professore (Professoren) *, Quasi una fantasia (Nesten en fantasi), Nuove stanze (Nye strofer)

Giovanni Pascoli: Mezzanotte (Midnatt)

Francesco Petrarca: Sonetto 1 (Sonnet 1), Sonett0 82 – Io non fu’ d’amar voi lassato unquanco (Sonnet 82 – Jeg var aldri trøtt av å elske deg)

Sergio Quasimodo: Alla nuovo luna (Til den nye månen)

Sverige

I 2016 begynte jeg å poste flere svenske dikt, med Gunnar Ekelöf, Edith Södergran og Vilhelm Ekelund. I 2017 postet jeg et svensk dikt hver første søndag i måneden. De svenske diktene har jeg vært litt usikker på hvordan jeg skal plassere, men har endt opp med å ha de i oversikten her under Verdenslitteraturen, samtidig som de er med i kategorien Skandinaviske dikt også. Kvaliteten på disse diktene står seg godt mot de andre diktene i verdenslitteraturen, og vi som behersker et skandinavisk språk burde lese mer av dem.

Karin Boye har appell som få, Edith Södergran står ikke tilbake for noen, Bellman skulle være godt kjent for visene sine, og Gunnar Ekelöf er den store, filosofiske modernisten i nordisk litteratur. Lindeberg og Vennberg er mer krevende, de hører til 40-tallistene, de Øverland angrep i tungetaledebatten. Ekelund er en var symbolist, tidlig, forsiktig modernist, Stagnelius hører til romantikken, Ola Hansson er en av de ytterst få som skrev poesi på slutten av 1800-tallet, før modernismen, og Strindberg er mer kjent for teaterstykkene sine og for andre ting, enn for poesien. De andre er mer kuriosa, interessante nok, men ikke ledende i sin sjanger og sin tidsperiode.

Karin Boye: Ja visst gör det ont (1935)

Carl Michael Bellman: Märk hur vår skugga (Fredmans epistel N:o 81) (1790)

Gunnar Björling: I dag är ingen dag

Gunnar Ekelöf: En verkelighet (drömd), En värld är varje människa, Jag tror på den ensamme människan (1941), När man kommit så långt, OrmhovudGymnosofisten,

Vilhelm Ekelund (1880 – 1949): Ljus (1903), Jag diktar för ingen (), Då voro bokarna ljusa (), Aldrig kan själens längtan stillas (), Böd ur öde tid ()

Ola Hansson: Notturno 5- Sakta skrider sommarnatten

Urban Hjärne: Åkrar, Engiar, dalar, lundar

Erik Lindeberg: Arioso

Harriet Löwenhielm: Tag mig. — Håll mig. — Smek mig sakta

Erik Johan Stagnelius: Till förrutnelsen

August Strindberg: Åskregn

Edith Södergran (1892 – 1923): Avsked (1916), Jag (1916), Gud (1916) (og Bön, 1918, i samme post), Triumff att finnas til (1918),  Landet som icke är (1925), Framtidens skugga (1923).

Karl Vennberg: I dag regnar det

Lars Wivallius: Klage-Wijsa Öfwer thenna Torra och kalla Wååhr

Tyske dikt

Etter at jeg begynte å studere tysk høsten 2017 skal disse postene få en oppfrisking, og tyske dikt bli litt prioritert. Før det har ikke evnene alltid stått i stil til ambisjonene, og kvaliteten på disse postene er ennå variabel. Dog skal det sies at forbedringsarbeidet er godt i gang, og at det merkes på antall treff disse postene får.

Bertolt Brecht: Fragen eines lesendes Arbeiter (Spørsmål fra en lesende arbeider)

Paul Celan: Todesfuge (Dødsfuge)

Joseph Freiherr von Eichendorff (1788 – 1857): Die Einsame (Den ensomme), Weinachten (Julekvelden), Mondnacht (Måneskinnsnatt)

Johan W. von Goethe: Der Erlkönig (Alvekongen), Freudvoll und leidvoll (Frydefullt og lidelsesfullt), Totentanz (Dødsdans), Nähe des geliebten (Nær den elskede), Wanderer’s Nachtlied (Vandrerens nattsang), Nachtgedanken (Nattanker), Meerstille (Havstille), Gefunden (Ich ging im Walde) (Funnet (jeg gikk i skogen)

Franz Grillparzer: Weinachten (Julekvelden)

Heinrich Heine (1797 – 1856): Loreley (Loreley), Im wundershönen Monat Mai (I vidunderlige mai måned), Belsatzar (Balthasar), Die Grenadire (Grenaderen), Die Wallfart nach Kavlar (Valfarten til Kavlar), Sie saßen und tranken am Teetisch (Hun satt og drakk av tekoppen), Sag, wo ist dein schönes Liebchen? (Si, hvor er din skjønne kjæreste)

Johann Gottfried Herder: Ein Traum ist unser Leben (Vårt liv er en drøm)

Friedrich Hölderlin: Lebenslauf (Levnetsløp), Mnemosyne (Mnemosyne)

Friedrich Nietzsche: Das trunkne Lied (Den drukne sang), Ohne Heimat (Uten hjemsted)

Rainer Marie Rilke (1875 – 1926): Der Panther (Panteren), Klage (Klage),  Schlußstück (Sluttstykke), Erbst (Høst), Liebes-Lied (Kjærlighetssang), Der Dichter (Dikteren), Todes-erfarung (Dødserfaring),

Friedrich Schiller: An die Freuden (Ode til gleden)

——

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s