Henne

Et ganske typisk dikt, dette her, sånn som jeg skriver dikt. Her er ingen konsulent, ingen skarp leser som skjærer vekk overflødige ord, ingen kritiker som tar bort de diktene som ikke holder mål. Det hadde nok vært nyttig. Kanskje er det ting å skjære bort i dette diktet her? Kanskje holder det ikke mål? Eller kanskje er det helt greit, sånn som alle diktene i denne bloggen skal være. I alle fall er dette diktet typisk, typisk meg, og det handler om det viktigste, henne.

Henne

For mange dager
er tilbrakt
med en kaffekopp i hånden
og uten å tenke på henne
jeg har hatt dager jeg har stått
i timevis i gresset
uten å tenke på hvor hun
er henne
det er så mange
som betyr så mye for meg
men bare hun
som er så inderlig
inderlig
alle steder
henne.

ES2016

Reklamer

Saltvann

Dette diktet her har en historie jeg vil fortelle. Jeg satt nede ved peisen, og hadde denne ideen, og denne stemningen jeg ville formidle. Så kom mitt lille barn Irina opp på fanget mitt, og jeg mistet hele stemningen, og fikk ikke skrevet ferdig diktet mens det glødet. Linjene streket ut er sånn jeg forsøkte meg på, da jeg senere hadde en erindring om ideen, men stemningen var tapt. Whisky er ikke nok, man trenger av og til et helt hav av saltvann. Så kommer barnet opp på fanget, med en annen verden.

Her er diktet.

Saltvann (Av og til (whisky og havet og saltvann))

Av og til
er det ikke
en gang
nok
med whisky
jeg trenger et hav
jeg må svømme
i ulykken
plaske i ensomheten
bade, i litt kald
pessimisme
Whisky gjør meg alltid så godt
jeg blir overbevist om
at det alltid er håp
jeg trenger av og til
havet
å lengte til
saltvann

Nr. 10, Lyrikk16

ES2016

To år

Dette diktet er skrevet til min lille datter, skjønnere enn alt, mer verdt enn livet selv, kort før hun blir to år. Ord er selvfølgelig ikke i stand til å uttrykke noe sånt, de må gå ut av seg selv, si det som ikke kan sies, på en måte som ikke lar seg uttrykket.

To år

Min kjære
Skjønne
Datter
Vakrere enn alt
Irina
Regnbuen blir skrudd på
Det er ingenting for fantastisk
(Til å skje) nå
Min kjære Ira
Blir to år
Søndag
Da har hun levd i to år
Verden er smigret
Over å ha henne her.

Regnbuen står der og smiler.

ES2016

Noen netter (ta det bort, er du snill)

Dette diktet her, det vil jeg poste uten flere ord.

Ta det bort (er du snill)

Noen netter er lengre enn andre
Noen dager vil ikke gå
Det er som å aldri slutte å vandre
Med ryggsekk av alt som jeg tenker på.

Jeg ligger med øynene åpne i mørket
Jeg står med øynene lukket igjen
Det er som å aldri holde opp med å tørke
Og tørke i regnet som faller (alle steds) hen.

Og det er jeg som står med kluten
Verden klarer seg ikke uten.
Jeg føler sånt ansvar ved å være meg, av og til
At jeg skulle ønske det bort, vær grei, er du snill.
Jeg skriver det ikke så godt som jeg vil.
Ta det bort, likevel, er du snill.

ES2016

Intenst

Noen ganger roter jeg litt. I samlingen Lyrikk16 hadde jeg to dikt nummerert som nummer 7. Dermed hadde jeg ingen som nummer 6, fant disse linjene, og postet dem. De hører imidlertid bedre hjemme i Diktsamling, der det er nummer 154.

Intenst

Det er av og til så intenst
å være meg
i sol og regn
i sol og regn
hvor vil jeg hen
vet ikke
Beethoven spiller
sonate, Waldstein, tror jeg.

Diktsamling, nr. 154

ES2016

*

Dette er innledning det først hadde:

Det viste seg at lyrikk16 manglet dikt nummer 6. Lenger nede i dokumentet lå det imidlertid noen forsøk, som jeg trodde jeg ikke fikk til, men som så mange ganger før viste seg allerede å være et dikt. Her, i disse linjene, visste jeg ikke hvordan jeg skulle komme videre. Nå, fant jeg ut, at jeg trenger ikke komme videre. Det kan stå som det står.

Det ble postet 26.06.2018, en dag diktet I en verden… nå rettmessig står.

I en verden…

Diktet jeg poster i dag stod som nummer 7 i samlingen min Lyrikk06. Det gjorde også diktet Noen netter (ta det bort er du snill), som jeg poster i juli. Så da jeg skulle et poste et dikt for måned nummer 6, juni, så postet jeg diktet Intenst. Det diktet er nå flyttet over i Diktsamling, der det hører hjemme, og postet i juli det også, men en mandag. Jeg har altså hver dag med en bestemt type dikt. Mandag er diktsamling, tirsdag er lyrikksamlingene fra hvert år (jeg er nå kommet til 2016, derfor Lyrikk16), onsdag er gamle dikt, torsdag spesielle dikt, fredag fra samlinger, og i helgen er det dikt fra norges- og verdenslitteraturen.

Så sånn er det.

Diktet i verden handler om min kone, eller fantasien om min kone.

I en verden…

I en verden
Jeg ikke hører hjemme i
Ligger hun
I sengen
Og venter på meg

Min flukt
Min drøm
Når jeg ikke hører hjemme noe sted
Kan jeg lage
En verden
Med henne
i.

Resten kan gå som det vil.

Hun er vakrere
Enn ord
Jeg kan beskrive henne med
Hun er det liv
Jeg vil leve
i.

 

Lyrikk16, nr. 6

ES2016

Kyssehistorie

Det skrives ikke så mange dikt med ordentlig rim og rytme lenger. Men det kan bli ganske gøy når man gjør det, akkurat som det er ganske gøy å gjøre det som dette diktet handler om, så det får sagt akkurat det det skal på akkurat riktig måte.

Kyssehistorier

Jeg vil så gjerne kysse
en deilig pikemunn
og har en deilig kone
å kysse på i grunn

Hun ligger nå i sengen
og sover søvnen sin
Men jeg har plass for henne
i kyssehistorien min.

Så inn på rommet går jeg
i rytmesterke rim
og vekker bare kona
fordi hun er så fin.

Det rimer ikke veldig
det sier hun til meg
Men det er ikke farlig
nå kysser jeg på deg.

Og kyssehistorien begynner
og ender denne stund
I rim og rytmerier
og en deilig kyssemunn.

ES2016