Hurra, vi lever!

Hurra, vi lever. Diktet som åpner min lille diktsamling Lyrikk16 er et skikkelig gladdikt, som passer når nye år eller nye ting begynner. Det er bare å skifte ut 2016 med 2018, eller med navnet på den eller det (eller de) man vil hylle. Det er dikt for anledninger der alle vinner, det vil si de fleste anledninger. Det er skrevet nok av dikt til sorgen og de tunge følelsene. Dette er et dikt til gleden. Dette er et dikt til 2016, eller 2018, eller hva det måtte være. Hurra! Vi lever.

 

Hurra vi lever

Dette er en dag jeg har lyst til å skrive

Det er så deilig å være i live

Det er lørdag, kaffe, solen skinner

Og barnet som er her

Jeg har lyst til å si det rett ut:

Alle vinner.

 

Selv fuglene synger uten grunn

En vinterdag, en lykkestund

Jeg har bare lyst å skrive hvor godt all ting er

Så alle kan vite

2016 er her.

Nr. 1

ES2016

Reklamer

Jeg vil være han

Dette er et av de diktene jeg gikk lenge og tenkte på, følte var en god idé, men ikke klarte å skrive ned. Det stoppet opp, enten fordi jeg aldri fikk tid til å skrive det ordentlig, eller at det ikke gikk an som jeg hadd tenkt det. Tanken jeg hadde var bedre enn ordene jeg fikk den ned i, den lot seg ikke formidle med ordene jeg fant. Med dem er formidlet en annen tanke, kanskje.

 

Jeg vil være han

 

Jeg vil være han

Jeg vil være han

 

Jeg vil være han som står på scenen

Jeg vil være han som sitter og ser

Jeg vil være han på toppen av verden

Og han som ikke k

 

Diktsamling, Nr. 143

ES2016

Giftemål (I do)

Et litt enkelt dikt i dag, for ikke å si veldig enkelt, sjarmerende for noen, forglemmelig for andre. Det er også det som er så fint med dette og andre dikt, postet i farten, skrevet uten å ville så veldig mye med det, etter å ha lest det er det ferdig. Sjarmert eller forglemt.

 

Giftemål (I do)

Jeg skulle ønske
Vi giftet oss på nytt
Og på engelsk
Så jeg kan få sagt:
I do.

De skulle spurt
Mens jeg holdt deg i hånden
Og så på deg
Vil du ha denne kvinnen
Som hos deg står
På engelsk
Tar du henne til ekte
Med alt hva det innebærer
Og jeg vet hva det innebærer
I do
I do, I do, I do.

Nr. 138

ES2016

Et uvanlig vanlig sted

Så introduseres også mandagsdiktene for i år, med følgende dikt fra Diktsamling, Et uvanlig vanlig sted. Hva skal man si om et slikt dikt? Ingenting, selvfølgelig. Det som skal sies, står i diktet.

Et uvanlig vanlig sted

Jeg reiste ned
Til et uvanlig vanlig sted
For et øyeblikks fred
Med tankene

På andre siden av fjorden
Et fjell

Jeg satt og kunne se
I tankene jeg hadde med
Mitt øyeblikk med fred
Et uvanlig vanlig sted.

Nr. 137

ES2016

Ti på halv tolv

Diktsamling er skrinet med det rare i. Her havner alt, som ikke passer inn andre steder. Dagens dikt ser jeg allerede ikke har noen annen plass, enn her. Det er skrevet 26. november, nå nylig, foran peisen, mens Tom Waits sang Invitation to the blues. Hva er det med klokken som gjør at jeg er så opptatt av den? Hvorfor er den alltid noe med tolv? Jeg har noen tanker om det, men skal ikke si det her. Her skal jeg bare nøye meg med å si at Tom Waits er overlegen i å få frem disse sterke følelsene jeg liker så godt, som om han har noe veldig viktig å si, som om selve livet står på spill for karakteren som synger, men der det ikke er så lett å skjønne hva som er så farlig. Jeg prøver mange ganger å få til noe av det samme. Her altså med dette klokkeslettet ingen må spørre om, og det banke-banke-bankende hjerte…

Ti på halv tolv

Spør meg aldri hva klokken er

Jeg hater klokkeslett

Tiden er min fiende

Og alt det vonde jeg har sett

Det fyller hele indre meg

Det fyller meg med smerte

Og jeg holder fast i hjertet mitt

Mitt banke-banke-banke, bankende hjerte

Klokken er ti på halv tolv

Hvis det var noen her som lurte

Ti på halv tolv

Om noen spurte

ES2016

En pause (i all evighet)

I natt sovnet vi som vanlig alle tre sammen, kona, barnet og jeg. Vi er ikke så nøye på det, ikke som det var da jeg selv vokste opp, og vi barna måtte ligge i egen seng, om det ikke var noe spesielt. Med vårt barn er det alltid noe spesielt. Jeg har så intenst lyst til å ta vare på øyeblikkene med henne, at de skal vare for alltid. Uansett hvor lange dager jeg har hatt på jobb og hvor sliten jeg måtte være, er det barnet med meg, og ut, eller å leke. Jeg vil ikke miste et sekund.

 

En pause (i all evighet)

Er det noen som husker ordet

en kassett?

 

Det fantes en knapp

pause

 

.

 

Det gikk an å stoppe

bildet dirret

lyden.

 

I mitt liv

er det noe jeg vet

jeg ønsker

et dirrende pausende

i evighet.

ES2016

Helt nye dikt

Bærheim, golfbane, morgen, Rogaland, Sandnes

Slutten kunne også vært slik:

I mitt liv

er det noe jeg vet

jeg ønsker

en dirrende pause

i evighet.