Si: Jeg er ok

Diktsamlingen Lyrikk13 har noen skikkelig fine dikt, synes jeg, skikkelig slik som dikt skal være. Dette er et dikt jeg gjerne skulle lest opp et sted. Da ville det komme til sin rett.

Si: Jeg er ok

Vær så snill

Jeg trenger det nå

Så vær snill å si

si: jeg er ok

 

Jeg har en ting jeg lurer på

Kan du være så snill å si det nå

Ganske enkelt

si: jeg er ok

 

Utenfor vokser gresset grønt

Sommeren spruter og alt er skjønt

Det er sol på himmelen og plommer på treet

Utenfor er det deilig å leve

 

Men det er ikke det jeg snakker om nå

Jeg føler meg ikke som del av det så

vær så snill

si: jeg er ok

 

Det skulle være enkelt nok

Det skulle gjøre meg veldig godt

Jeg trenger virkelig å høre det nå

jeg er ok, jeg er ok

Vær så snill

Si det nå

Ok?

Nr. 9

ES2013

Så sitter livet der og smiler til meg

Så er det sannelig blitt januar 2015. Det vil si, her jeg sitter og skriver er det juni 2016, og i det diktet blir tilbakepostet er det kanskje allerede juli (det er august), men sånn er tingene arrangert her på bloggen. Jeg poster ikke flere enn ett dikt per dag, og jeg poster til de dagene diktet hører hjemme, selv om jeg er veldig på etterskudd. Og for sikkerhets skyld hadde jeg et annet dikt plassert en torsdag i januar, det litt spesielle – og korte – I år skal vi være glade, som åpnet hele det greie poesibloggåret 2015.

En torsdag i måneden skal jeg poste det jeg kaller «spesielle dikt», som oftest Helt nye dikt, eller den nye kategorien Nye gamle dikt. Disse nye gamle diktene er skrevet som jeg skrev dem på 90-tallet, men faktisk skrevet etter jeg begynte å skrive dikt på ny og i word fra 2003. De aller fleste av disse nye gamle diktene er skrevet i 2013, i august, mens kona var igjen i Kiev og jeg var i Norge for å jobbe. Dette nye, gamle diktet bruker så mange triks og virkemidler at det knapt kan kalles nytt gammelt, det er en håndtering av rytmen og tøysing med tegnsetting jeg ikke ante eksisterte og aldri tenkte på den gang, men som jeg nå vet er sånn man gjør det når man skriver dikt for tiden. Profesjonelle poeter gjør det mer raffinert og mer høytidelig enn jeg, riktignok, for meg er det en lek. Bortsett fra innholdet. Innholdet er ikke en lek.

*

Så sitter livet der og smiler til meg

Trodde du virkelig tingene skulle gå din vei.

Trodde du virkelig hun skulle smile

Og la lykken og kjærligheten sammen kile

deg. Punktum.

Sett sånn.

Det ble ikke helt sånn du hadde sett for deg

Livet går en vei, lykken går sin vei.

*

ES2013

Gråten sprenger bak ansiktet mitt

Dette diktet er skikkelig. Dette er som dikt skal være.

Gråten sprenger bak ansiktet mitt

Jeg gikk i butikken i dag
Det var slik en sommerdag
Naturen, livet og jeg, var liksom
vakre i lag
Jeg gikk i butikken, kjøpte litt brød
flørtet med jenta bak disken
uten at det trenger rime så mye
Jeg er ikke i rytme og harmoni med alt
slik det kunne se ut som i begynnelsen
av diktet, der jeg skrev det galt
For jeg har noe som kanskje vil overraske dere litt
Gråten sprenger bak ansiktet mitt
Og straks jeg fra butikken kommer hjem
Vil gråten sprenge seg frem
Og jeg vil sette på høy musikk
Og vrenge fortvilelsen ut av livet mitt!
Spør ikke om jeg har det bra
Jeg vil brøle løgnen – ja!
Jeg vil ikke ha hjelp, ingen skal vite
Medfølelsen deres hjelper så lite
Ingen skal tro det handler om meg
Spør du svarer jeg enkelt – nei
Jeg er glad som en sommerdag
i harmoni med alt
Tror du jeg vil gråte, tror du ganske galt
Jeg har ingen gråt som vil trenge seg frem
Jeg har et lykkelig liv, i et lykkelig hjem.

Nr. 8

ES2013

Å, jeg er dum som et brød (kunne jeg)

Dette diktet har jeg redigert litt i forhold til sånn jeg skrev det originalt. Jeg la inn noen ekstra «kunne jeg», og la det også inn i en ekstra linje, slik at diktet får syv, ikke seks linjer, slik dikt av denne typen skal ha.

*

Å, jeg er dum som et brød

Heldige de som kan dø

Mitt liv var godt som kunne bli

Men alt som er godt er slutt fordi

Jeg gjorde en feil og brenner i den

Kunne jeg, kunne jeg, kunne jeg, kunne jeg, kunne jeg, kunne jeg

kunne jeg gjøre det godt igjen

*

ES2013

Oi, der så jeg et stjerneskudd

Noen dikt er så sterke at jeg er forundret over at jeg har skrevet det selv. Dette er skrekken, at det skal bli slutt med kona, slutt med hun jeg bygger livet mitt rundt. Det er seks linjer, og det uttrykker den skrekken. Den grep meg her på nytt, da jeg leste diktet i den sammenhengen det er skrevet i, den gang, i 2013.

Det var så godt, jeg var så glad/ Du var det beste jeg kunne ha.

Sånn er det å være gift med hun jeg er gift med. Tenk var det slutt.

*

Oi, der så jeg et stjerneskudd

Som varsler at mellom oss så er det slutt

Det var så godt, jeg var så glad

Du var det beste jeg kunne ha

Og stjernen faller i det sorte

Faller, faller – og er borte.

*

ES2013

Hjemreise

Dette diktet skrev jeg på flyet hjem fra Kiev sommeren 2013. Igjen i sin hjemby var min kone. Vi hadde kranglet, men det var ikke derfor hun ble igjen. Jeg måtte jobbe, hun hadde lenger ferie. Likevel, det var forferdelig å reise hjem, og ikke få gitt min kjære, kjære kone en skikkelig klem først, reise hjem til det tomme huset, sitte der i flyet. Stemningen fra den gang gjør at dette diktet fremdeles får det til å grøsse i meg. Det er intenst ensomt. Akkurat som jeg hadde det.

 

Hjemreise

I flyet er lyder man sjelden hører

Alene om bord er jeg

Hvem vet at jeg er her

Hvem vet hva jeg tenker

Er noen her klar over meg?

 

En mann ved min side, han leser i bøker

Ved siden av ham sitter jeg

Hva ser han i boken

Hva gjør han i morgen

Det er et helt fremmed liv, for meg

 

Og nå reiser jeg hjem

Til et hus som står tomt

Til ting som må gjøres

Og som ingen vet om

Nr. 7 (dette diktet prøvde seg først i diktsamling, som nr. 97)

ES2013

Se meg, min kjære, jeg tenker på deg

Dette er et dikt som kan få hvem som helst til å gråte, vil jeg si. Vil jeg håpe. Vil jeg gråte.

*

Se meg, min kjære, jeg tenker på deg

Jeg er ni meter fra deg, du ser ikke meg

Vi har to rom i huset, vi er på hvert vårt

Vi er så langt unna om enn vår avstand er kort

Jeg sitter og skriver, du vet ikke jeg spør

Du vil ikke svare på hva du gjør

Og diktet stopper ikke før

jeg lukker opp døren,

går inn til deg

Jeg er der, jeg er der, du ser ikke meg.

*

ES2013

En titt inn i sjelen

Dette er et fint dikt fra samlingen Lyrikk13, særlig er slutten fin.

Dikt om en titt i sjelen

Jeg åpner sjelen min

og tar en titt

nedi der

jeg ser litt

på hvem jeg er

Jeg ser hva jeg føler,

Mine lengsler, behov

Jeg ser det åpne seg grønt

og lukke seg sort.

 

Jeg grøsser over diktet

og legger det bort

Om jeg prøver å tolke det

Da er det gjort.

Nr. 6

ES2013

Hvor sterkt skal jeg gråte

Dikt nummer 5 i samlingen Lyrikk13 heter «Hvor sterkt skal jeg gråte», og handler om det, hvor sterkt jeg skal gråte.

Hvor sterkt skal jeg gråte

Se på tittelen
Se på meg
Jeg står her og gråter
Levende foran deg

Du sier ting slike ting som jeg ikke vil høre
At du har fått nok av meg
Og vil gå bort fra meg
Det må du ikke gjøre
Jeg er sterk som en fugl
I ferd med å dø
Vær snill å behandle mg
Varsomt som snø

Du må ikke gå
Hvor sterkt må jeg gråte
For at du skal forstå.

Nr. 5

ES2013

Jeg er ikke så glad i livet jeg lever

Dette er et søtt og fint dikt fra august 2013, helt i tråd med sånn det skulle være på 90-tallet, bare med et lite triks på slutten der for friskhetens skyld. For meg virker det, dette er et flott dikt, et godt dikt, i stil og tone som på 90-tallet, men altså skrevet nå for ikke så lenge siden.

*

Jeg er ikke så glad i livet jeg lever

Jeg smiler og koser meg, strever og strever

Det kunne vært bra, men en forskjell er denne

I gode tider hadde jeg henne

Da smilte jeg ekte, da var jeg glad, jeg

Nå har hun sagt hun vil ikke ha meg

*

 

ES2013