ES2017

av

Sitron

Bloggingen stanset veldig og uvanlig opp, ingen torsdagsdikt er postet siden april, ingen dikt i det hele tatt siden august. Og nå er det desember, en uke til jul. Også tidligerei i sin over tiårige historie har bloggen hatt seg pauser, men aldri så lenge som dette. Alltid tidligere har den imidlertid blitt lappet igjen, og vi skal se om ikke det lar seg gjøre denne gangen også.

Torsdagen er dagen for det uvanlige, litt spesielle, for eksempel kort og greie dikt, som jeg her poster nummer – ikke 38, som jeg postet først, men – 39 av. Det er skrevet nyttårsaften, faktisk, og det passer jo godt – for her jeg sitter og redigerer er det nyttårsaften på ny!

Det er jo sitron.

Sitron

Jeg kaller av og til min datter sitron
Og får straks så lyst på
sitron

ES2017

av

Det vakreste bildet i verden

Jeg har alltid likt enkle dikt. Dette er et enkelt dikt. Om en enkel ting, hverdagslig. Det er en tur på stranden, du og jeg. For meg er du min kone, og jeg er jeg, heldigvis. Det er så vakkert dette her, hun og jeg, det vakreste bildet i verden. En du og en jeg, sammen.

Det vakreste bildet i verden

Det vakreste bildet i verden
Det har jeg i mitt hode
Det er så vakkert og så enkelt
At det er sant og jeg må tro det

I dette vakre bildet
står du og jeg på standen
Du er ekte du
Og jeg er ingen annen

Og bølger slår forsiktig
Og hele himmelranden
Viser ganske riktig
Sol ned, og soloppgangen!

ES2017

av

Brev 2017

Brev 2017 heter denne, men det er litt misvisende, for jeg måtte endre det litt, i det jeg poster det. Jeg endrer ikke tittelen, imidlertid, den er Brev 2017.

Brev 2017

Jeg vet en gang jeg skal få tid på ny
Til å sitte og skrive et brev
Og da skal jeg få sagt det i rene ord
Da skal jeg få sagt det på ny.

Og da skal ingen si meg
At jeg ikke får det frem
Da skal jeg la metaforer være metaforer
Og de enkleste skal bringe meg hjem

Jeg har en drøm jeg skal skrive
I dette enkleste av brev
Jeg skal skrive jeg er i live
Jeg skal skrive deg et brev.

Og da skal du få lese
Og da skal du få se
At jeg er slik en kar,
en slik helt ok kar
som du gjerne vil være med.

ES2017

av

Far (Helt)

Dette er et dikt om å være far. Når det er jeg som er faren. Mange dikt er skrevet om fedre, mange taler holdt, som regel om hvor trygge og sterke de er, når faren er god. Når det er en selv som er faren, så vet en jo at tryggheten kan være så som så, og styrken enda mer tvilsom. Men en vet jo hvordan en selv var som barn, og hvor viktig det er å ha en far som er trygg og ordner alt, og at en selv må være denne faren, for sitt barn. Da er det godt å kjenne kjærligheten fra barnet, som gir en uttømmelig energi, og som gjør at også en selv føler at det er mulig, for dette barnet klarer jeg alt.

Helt (Far)

Når mitt lille barn
Holder sine små armer
Rundt min store hals
Og sier kjære far

Da åpner himmelen seg
Og alle religioner blir sanne
På en gang
Og jeg tror på dem.

Jeg tror også på livet
Og på verden
Og på menneskeheten
Og dyreriket

Og universet
Og det uendelige
Og at alt er mulig
Og at jeg klarer alt

Kjære barn, jeg er far
Jeg klarer alt.

ES2017

av

Min kone (Naturkraft)

Dette er et kjærlighetsdikt. Så sant som det blir.

Naturkraft

Min kone er en naturkraft
Hun kan ikke nås med fornuften
Og følelser biter uberegnelig på henne
Hun blåser som vinden
Slår inn over land som bølgene
Renner som elven
Spruter som vulkaner
Krefter som jordskjelv
Sterk som fjell
Vakker som solnedgang
Og soloppgang
Og så videre, og så videre
Ubeskrivelig

ES2017

av

Irina (2017)

Dikt er følelser. Og ingen følelser er sterkere enn å få et barn, få en datter. Min datter heter Irina. Og hele meg og min verden er fylt av poesi om henne. Dette diktet er fra 2017, det året hun var to og ble tre, en herlig alder, som alle aldre med henne er herlige. Hun er bare

Irina (2017)

Jeg er så glad i deg
Mitt lille barn
Jeg har lyst å kalle deg
Irina.

Du er det vakreste jeg vet
Det er navn på kjærlighet
Og det varer i evighet
Og så videre

Du er skjønn som en drøm
Rikere enn livet

For meg
Er alt som fins
Laget for
å rime på deg.

Jeg kan stå og se på soloppgangen
Og tenke på deg
Jeg kan lete frem all verdens ord
Det holder med
Irina

ES2017