Et barn i livet

Jeg er en ganske følsom fyr. Tenkt det ville bli sterkt å få et barn, hadde ingen anelse hvor sterkt og altoppslukende det ville bli. Og en kjærlighet som er så intens, så over alle grenser, jeg bare skriver og skriver og skriver om det, lever og lever og lever det.

Et barn i livet
Jeg har et barn i livet, og jeg elsker henne så
Det er for sterkt for kroppen, gjør meg vondt å tenke på.
For jeg skal være faren, jeg skal være sterk og stor
Men jeg er så glad i henne at det finnes ikke ord.
Jeg går omkring på gaten, i hva ærend’ enn jeg har
Og tenker ikke annet enn at jeg er hennes far.

Det er ikke plass til annet, det er blitt alt for meg.
Før var det jeg og Irina, nå er det bare deg.
Og du løper rundt på gulvet som om ingenting var hendt
Og jeg elsker deg så hjertet detter ut og spretter rundt
Det rimer ikke det far, sier hun og smiler bredt
Og alle ord skal legges bort for hun og jeg er ett.

ES2018

Far (Helt)

Dette er et dikt om å være far. Når det er jeg som er faren. Mange dikt er skrevet om fedre, mange taler holdt, som regel om hvor trygge og sterke de er, når faren er god. Når det er en selv som er faren, så vet en jo at tryggheten kan være så som så, og styrken enda mer tvilsom. Men en vet jo hvordan en selv var som barn, og hvor viktig det er å ha en far som er trygg og ordner alt, og at en selv må være denne faren, for sitt barn. Da er det godt å kjenne kjærligheten fra barnet, som gir en uttømmelig energi, og som gjør at også en selv føler at det er mulig, for dette barnet klarer jeg alt.

Helt (Far)

Når mitt lille barn
Holder sine små armer
Rundt min store hals
Og sier kjære far

Da åpner himmelen seg
Og alle religioner blir sanne
På en gang
Og jeg tror på dem.

Jeg tror også på livet
Og på verden
Og på menneskeheten
Og dyreriket

Og universet
Og det uendelige
Og at alt er mulig
Og at jeg klarer alt

Kjære barn, jeg er far
Jeg klarer alt.

ES2017

To år

Dette diktet er skrevet til min lille datter, skjønnere enn alt, mer verdt enn livet selv, kort før hun blir to år. Ord er selvfølgelig ikke i stand til å uttrykke noe sånt, de må gå ut av seg selv, si det som ikke kan sies, på en måte som ikke lar seg uttrykket.

To år

Min kjære
Skjønne
Datter
Vakrere enn alt
Irina
Regnbuen blir skrudd på
Det er ingenting for fantastisk
(Til å skje) nå
Min kjære Ira
Blir to år
Søndag
Da har hun levd i to år
Verden er smigret
Over å ha henne her.

Regnbuen står der og smiler.

ES2016