Åpne planer

Det er forunderlig med barn. Hjernene deres er ikke helt utviklet, alle koblingene er ikke på plass, men de som er der, arbeider på høygir. De har en forståelse av verden og tingene som er så elastisk! Ny informasjon smetter på plass, og blir umiddelbart brukt, ord og verden får sin egen betydning, sine egne betydninger. På russisk sier man otkritj plani, otkritj er samme ord som brukes for å åpne, plani er planer, si det til et barn – og hun løper inn på rommet! Klar til å åpne planer og presanger og alle gaver livet kan gi.

Irina (Åpne planer)

Jeg skal åpne planer
Sa jeg, på et språk jeg ikke kan
Irina straks, med åpne armer
Løp inn på rommet,
For å åpne planer hun også.

Som alltid, med Irina
Så forlater jeg rytmen
Og rimet
Og verden
Hun er sin egen rytme, egne rim
Og verden som hun lager
Er det godt å være i.

ES2018

Mitt barn er tre år

Det er ønsket om å skrive ut følelsen. Få den festet fast i ord. Da min datter var tre år, det var en så lykkelig tid at jeg tenkte på det hver dag. Tenk om livet alltid kunne vært sånn. At dette var evigheten.

Mitt barn er tre år

Det
blir ikke lang nok
pause
etter det.

Om
jeg kunne sitte fast i hver dag,
Om
livet kunne være som dette

Og aldri, aldri slutte
Og bare, bare vare.

ES2017-2020

Mama, se ut av vinduet, av Afanasij Afanasjevitsj Fet

I dag er det igjen et russisk vinterdikt jeg har tenkt å poste. Russland er vinterlandet, både når det gjelder den naturlige vinteren ute i verden, og den forunderlige vinteren de skriver og dikter om. Vi er ikke så verst med vinter i Norge heller, men vinteren er annerledes her, ikke som der, da snøen ligger som et teppe over det veldige landet fra sent på høsten til tidlig vår, og det blir dag og natt ut og inn med kald, magisk frost. Jeg har postet en serie russiske vinterdikt tidligere også, flere av Pusjkin, og et av Boris Pasternak, men ingen har skrevet om vinteren sett med barnets små øyne.

Det gjør Afanasij Afanasjevitsj Fet (1820-1892) her. I en alder av 67 år, i 1887, og i en tid med ganske tunge depresjoner for ham. Det er det ikke spor av i dette diktet her. Her er barnets glede, her er det ut å leke!

Мама! глянь-ка из окошка

Мама! глянь-ка из окошка —
Знать, вчера недаром кошка
Умывала нос:
Грязи нет, весь двор одело,
Посветлело, побелело —
Видно, есть мороз.

Не колючий, светло-синий
По ветвям развешан иней —
Погляди хоть ты!
Словно кто-то тороватый
Свежей, белой, пухлой ватой
Все убрал кусты.

Уж теперь не будет спору:
За салазки, да и в гору
Весело бежать!
Правда, мама? Не откажешь,
А сама, наверно, скажешь:
«Ну, скорей гулять!»

1887

Mama! gljan-ka iz okosjka

Mama! gljan-ka iz okosjka —
Znat, vtsjera nedarom kosjka
Umyvala nos:
Grazi njet, ves dvor odelo,
Posvetlelo, pobelelo —
Vidno, jest moroz.

Ne koljutsji, svetlo-sinij
Po vetvjam razvesjan inej —
Pogljadi khot ty!
Slovno khot-to torovayj
Svezjej, beloj pukloj vatoj
Vsje ubral kusty.

Uzj teper, ne budet sporu:
Za salazki, da i v goru
Veselo bezjat!
Pravda, mama? Ne otkazjesj,
A sama, naverno, skazjesj:
«Nu, skorej guljat!»

Mama, se ut av vinduet

Mama! se ut av vinduet —
Du skal vite, i går var det ikke forgjeves katten
Vasket nesen:
Ikke noe søle, helle gården er kledd,
I lyst, I hvitt —
Det er synlig, det er frost.

Ikke tornet, lyseblå
På grenene er det blitt rim —
Se da du!
Liksom en eller annen raus
Frisk, hvit, tjukk vatt
Pyntet alle buskene.

Nå er det ikke tid for diskusjon:
Bak sleden, ja og opp i fjellet
Det er kjekt å løpe!
Sant, mama? du trekker deg ikke,
Og selv, kanskje, sier du:
«Nå, snart ut på tur!»

Språk, form og innhold

Det er tre strofer med 6 linjer i hver. Rimmønsteret er AAbCCb, der små bokstaver tilsier trykktung mannlig utgang, store bokstaver er trykklett. Første og andre linje rimer, tredje og sjette, og fjerde og femte. Versefoten er alltid spesiell i russiske dikt, siden språket ikke tillater flere enn ett trykk i hvert ord, og heller ikke liker ord uten trykk. Det gir linje 4 i første strofe, der diktet egentlig ser ut til å skulle leses med tre trykksterke stavelser etter hverandre (нет, весь двор). Det er imidlertid det lille barnet som snakker, og den forholdsvis frie rytmen ligger lett og godt i munnen på det.

Her har jeg markert de trykksterke stavelsene i første strofe. I andre og tredje kommer ikke trykkene på samme plass, men rimmønsteret er det samme.

Мама! глянь-ка из окошка —
Знать, вчера недаром кошка
Умывала нос:
Грязи нет, весь двор одело,
Посветлело, побелело —
Видно, есть мороз.

Afanisj Fet: Mama, gljan-ka iz okosjka (trykkfordeling)

Det er et enkelt, barnlig språk i diktet, og det er ikke noen spesielle vanskeligheter i oversettelsen. Første strofe har barnet som påkaller morens oppmerksomhet i det diktet begynner, kom å se ut av vinduet! Så følger barnets logikk, med at det ikke var forgjeves (недаром) katten vasket nesen i går, for i dag er det jo snø ute. All søle er borte (så litt logisk er det jo at det nå nytter å vaske nesen, den blir ikke straks skitten på ny!), hele gården er dekket eller kledd (одело – odelo) i lyst og hvitt. Det er synlig (выдно – vydno) at det er frost. Litt språklige finesser er det i originalen, men ikke verre enn at det kommer greit frem i oversettelsen.

I andre strofe heter det at det ikke er torner lenger (не колючий – ne koljusij), ingenting som stikker. Nå er det lyseblå (светло-синий – svetlo-sinij) og utviklet frost på greinene, som det står. Det går kanskje an å oversette noe mindre høytidelig enn russiske (развешан – razvesjan), kanskje kan man bare skrive nå er det blitt frost. Ordet торова́тый er ikke et oppslagsord på norsk, men på alltid tjenestevillige internett går det an å finne at dette er et gammelt ord for жедрый, det å være raus og spandabel. Det passer godt i sammenhengen. Denne personen er subjekt i setningen som fullfører strofen, adjektivene og substantivet i linje 5 står i instrumental, så han bruker den friske, hvite, tjukke vatten til å pynte buskene. Det er en litt sjelden bruk av verbet убрать (ubratj – fjerne, rydde), grunnbetydningen er å ta noe bort, altså rydde. Verbet брать betyr å ta, og prefikset у- betyr vanligvis å ta noe bort, men kan også bli brukt i betydningen dekke, som her. Og da er det dekke i betydningen pynte.

Første linje i siste strofe byr på litt å diskutere. Det spesielle ordet уж (usj – æsj eller allerede, med mer) i starten er vanskelig å oversette, det kan være en forkortelse for уже (uzje – allerede), som betyr allerede, og det kan være en forsterkende partikkel, bare et utrop. Russerne har flere sånne, og det passer at det utålmodige barnet sier. Спору (sporu – (til) strid) er dativ av спор (spor – strid, diskusjon), den er grei, men jeg kan ikke godt forklare hvorfor det er dativ og ikke nominativ som er brukt. Min ganske uutviklede russiske språkfølelse og følelse for bruk av dativ tilsier at det blir gitt noe til krangelen, til diskusjonen, dativ er jo setningsfunksjonen for indirekte objekt, den som nyter godt (eller vondt) av verbalhandlingen. Den finessen lar jeg eventuelt pent være i oversettelsen, og glatter alle vanskeligheter ut i ren og klar norsk. Nå er det ikke tid for diskusjon, nå skal man i sleden. Det russiske ordet салазки kan bety både slede og kjelke, ord som er sterkt beslektet også på norsk, og preposisjonen за kan bety både «bak» og «til» og også «for». Meningen er nok kanskje at han skal opp og ake kjelke i fjellene. Fjell står i akkusativ, det vil si at det er bevegelse bort dit, noe som i oversettelsen kommer frem i vendingen «opp i fjellene». Ordet весело (veselo – kjekt, lystig) er et flott ord, det betyr kjekt, lystig, det er et nydelig gledesutrop barn og voksne bruker når de har det gøy. Her er det gøy å løpe! Verbet бежать (bezjat – løpe) har nok en utvidet betydning enn bare å løpe på føttene her, det kan være å renne og å være i fart, bevegelse raskere enn gange. Slutten er grei, med barnet som sier til moren, sant (правда – pravda), du trekker deg ikke (Не откажешь – ne otkazjesj), du sier snart at vi skal ut! Ordet гулять (guljat – rusle, spasere) betyr å gå uten noe spesielt mål, det man sier når man skal ut på en spasertur, og russerne bruker oftere denne formuleringen, enn å si at de skal ut. Så på norsk blir det at de skal ut.

Kommentar

Afanasij Fet poster jeg som regel i veldig glade og lystige dikt, barnlig og naiv glede over tilværelsen og årstidene. Jeg er svak for diktet hans til våren, Jeg har kommet til deg med en hilsen (я пришёл к тебе с приветом), der hele meldingen er at alt har våknet og våren er i gang. Poeten vet ikke hva han skal synge, vet bare at sang vil det bli. Det er nydelig. Diktet Hvisken, den stilleste pust (шепот, робкое дыхание) er noe mer meditativt. De glade og naive diktene er ikke helt representative for dikteren, som var ganske alvorstung og noe av en melankoliker.

I dagens glade dikt, blir alt dette satt til side, da forundringen over vinterens første frost blir lagt i munnen på et barn. Effekten er smittende glede. Det er barnet som vil ha morens oppmerksomhet, fullt overbevist om at hun vil være like begeistret over frosten og vinteren som han er det. Det er uformelle vendinger som gjør diktet veldig muntlig, veldig naturlig som barnet snakker til moren sin, окошка for vindu, глян-ка for å se, кошка for katten, alt sammen med diminutiv. At vi befinner oss i barnets verden blir understreket av barnets logikk, nå har ikke katten vasket snuten forgjeves, for nå er det jo snø ute! Det er så man smiler med moren, og ser barnet for seg, stå og hoppe ved vinduet, og peke og rope, i bare glede.

Andre strofe er kanskje litt vel raffinert til å komme fra barnemunn, her er det poeten som skriver, men moren – og leseren! – er med i utropet Погляди хоть ты! Det er frost, det er rim, alt er dekket av et tykt, hvitt teppe, av en raus og spandabel mann. Han har rikelig av materialet sitt, rikelig av snø. For russerne er nok frosten og vinteren enda mer personifisert enn den er hos oss, med deres дед мороз, eller bestefar frost. I følge legenden er det han som kommer og strør om seg med frost og vinter, en ide som også finnes i andre kulturer enn den russiske, også i vår egen.

I tredje strofe er det helt klart det utålmodige barnet som fører ordet igjen. Nå får det være nok diskusjon, nå er det ut å ake på kjelke! Det er så gøy! Og så må han liksom spørre, det er sant, mor? du trekker deg ikke? du blir med du også? du sier vi snart skal ut?

Det er et nydelig øyeblikksbilde. Det tar bare noen sekunder. Barnet er full av forventning, og vil ha dem oppfylt straks. Her er ingen andre tanker og ingen sorger og bekymringer og ingenting annet enn at nå er det vinter, og vinter er gøy! Her må vi ut! Mellom ham og det forunderlige står bare moren, moren må gi ham lov, og moren må bli med. Det vet han hun vil gjøre, hun vil komme, men han kan ikke være riktig sikker heller, og så må det jo skje med en gang, det er det siste, sterke ønsket uttrykt i siste linje. Diktet slutter i en flott spenning, der.

Og vi får vel kanskje alle en lengsel tilbake til denne barnlige, umiddelbare gleden. Der alt bare kan settes rett til side, for utenfor vinduet er en bra dag med frost og vinter. Den må vi komme oss ut i. Så er det jo bare å huske at det er ingenting som hindrer oss i å være barn igjen. Afanasij Fet var 67 år og melankoliker da han skrev dette diktet, likevel greide han både å gjenkalle og å uttrykke følelsen. Vi her i Norge i dag trenger ikke bare det, vi kan også eksponere den og å leve den ut. Det er vinter her også, en mild vinter, riktignok, men det trenger ikke å bety at det ikke er mye moro å finne på! Bare se ut, bare gå ut! Det er en verden som venter der ute, gå ut i den, som barnet, i lek og forundring!

Da gir det mening med dikt.

Gloseliste

Glosene er slått opp i Kunnskapsforlagets store blå ordbok. Oppslagsord står i fet skrift. тороватый er ikke et oppslagsord, det ordet er slått opp på викисловарь, og står i fetkursiv.

неда́ром 1. (не прилично) ikke forgjeves, ikke for ingenting неда́ром он историк det er ikke for ingenting han er historiker 2. (не без причини, не без умыслом) kke uten grunn, med rette (по правлу) неда́ром говорять det har sin grunn når man sier… det blir med rette sagt…
(умы́ть/)умыва́ть vaske (hendene eller ansiktet på noen) ~ руки vaske sine hender (i uskyld)
Гря́зи -> грязь 1. (мокрая зеьля, глина и т.п. – на дороге) søle, gjørme 2. gytje (norsk ordliste: slamlignende jordslag av organiske rester, som blir brukt til bad eller omslag mot reumatisme og lignende) 3. (пыл, сор, нечистота) skitt, smuss, lort 4. перен. smuss, søle
колю́чий 1. колю́щий) stikkende, tornet колю́чая про́волока piggtråd 2. перен. (о взгляде) stikkende 3- перен. (язвиетельный) stikkende, smertende
торова́тый 1. устар. то же, что щедрый во всех значениях ◆ Тороватый подарок. ◆ А церковный староста, мужик богатый и тороватый, нарочно подошёл к служивому осведомиться: кто он, откуда и куда путь-дорогу держит. П. И. Мельников-Печерский, «На горах», 1875-1881 г. (цитата из Национального корпуса русского языка, см. Список литературы) 2. перен. несдержанный, склонный к излишествам в проявлении чего-либо ◆ Отсутствует пример употребления (см. рекомендации). 3. перен. расторопный, ловкий, проворный ◆ Отсутствует пример употребления (см. рекомендации). (Wiktionary)
развешан -> развешать см развить utvikle…
убра́ть <нсв убирать> (..) 7. (украшать) pynte, smykke убра́ть ёлку pynte juletreet убра́ть комнату цветами pynte rommet med blomster
спору -> спор strid, ordskifte, diskusjon вне спо́ра в знеч. сказ. det er hevet over enhver tvil, det lar seg ikke bestride спо́ру нет вводе. сл. а) uten tvil, utvilsomt б) уступ. rett skal være rett,ganske visst не спор он han veddet på han skulle…
сала́зки 1. разг. kjelke 2. тех. slede

Min gjendiktning

Jeg har bare så vidt begynt på den. Det er å trikse det til så det blir noen slags rim, og at barnets henrykte glede over den første frosten som er kommet blir med over på norsk. Så er det ikke så veldig farlig med det formelle, i dette diktet her, synes jeg.

Mama! se ut av vinduet

Mama! se ut på marken —
Det er ikke forgjeves katten
Vasket nesen i går:
Ikke noe søle, helle gården er kledd,
I lyst, I hvitt —
Man kan se at frost vi får.

Ikke tornet, lyseblått
På grenene er rim og flott —
Ja, men så se!
Liksom en eller annen skatt
Av frisk, hvit, tjukk vatt
Dekket alle buskene.

Nei, nå er ikke tid å snakke:
Til fjells på kjelke finn en bake
Det er gøy i fart!
Sant, mama? du sier ikke nei,
Du sier vel heller til meg:
«Nå skal gå ut snart!»

ES2020

Mitt barn, mitt liv, min sang

Mitt barn er fem år. Dette er året hun begynner på skolen. Da passer det godt å lansere samlingen Mitt barn, hvorfra det vil komme dikt en fredag i måned, og hvor vi begynner med dette – dette!

Mitt barn, mitt liv, min sang

Mitt barn, mitt liv, min sang!
Hei, mitt barn, mitt liv, min sang
Har du tid til meg en gang?
Jeg har noe jeg vil si
Jeg elsker deg til evig tid
Tiden skulle sittet fast
Med du og jeg på samme plass.

Hei, mitt barn, du søte, lille
Det var bare det jeg ville
si deg
si meg
ble du glad for deg jeg sa
synes du vi har det bra?

Ja?

Da har jeg fått det skrevet ned
Og låst det fast i evighet.

ES2018

Sneglene

Dette diktet heter sneglene, men det handler om Irina.

Vi har et barn
mer fantastisk
enn solen og regnbuen
på en gang
og uten regn
Hun er sine egne regler
Hun ser et fly, en flue, en snegle
og ingenting er viktigere
enn å fortelle det
med armer og ben
i vill bevegelse
De skulle bare visst,
sneglene,
hvem som har sett dem!

ES2018

Diktsamling nr. 163

Snegle, Snail, Улытка, Schnecke
Snegle!

To år

Dette diktet er skrevet til min lille datter, skjønnere enn alt, mer verdt enn livet selv, kort før hun blir to år. Ord er selvfølgelig ikke i stand til å uttrykke noe sånt, de må gå ut av seg selv, si det som ikke kan sies, på en måte som ikke lar seg uttrykket.

To år

Min kjære
Skjønne
Datter
Vakrere enn alt
Irina
Regnbuen blir skrudd på
Det er ingenting for fantastisk
(Til å skje) nå
Min kjære Ira
Blir to år
Søndag
Da har hun levd i to år
Verden er smigret
Over å ha henne her.

Regnbuen står der og smiler.

ES2016

Når jeg kommer hjem

Dette diktet har jeg forsøkt i forskjellige versjoner, den som postes er den siste. Kanskje går det ikke an å uttrykke ordentlig den gleden jeg føler når jeg kommer hjem, som den vanlige mann jeg er, og så er det vakreste barn i verden – mitt eget- der for å ønske meg velkommen med hele seg. Det er en slik aksept for den jeg er som jeg ikke hadde kunne forestille meg på forhånd, og en slik umiddelbar og utilslørt glede jeg ikke kunne tenke meg var på grunn av meg. Det er en glede som ikke står i stil med situasjonen, skrev jeg i en av versjonene, ikke står i stil med den jeg er. Mitt barn bryr seg mindre, når jeg kommer hjem er det så her.

 

Når jeg kommer hjem

Når jeg kommer hjem

er hun glad som en hund

logrer og bjeffer

og danser og ler

det skjønneste barn jeg vet

en herlighet i kropp

kommer frem

når jeg kommer hjem

 

Og jeg

som tenker hele tiden

ser på dette glade barn

mitt eget

 

hun vet ikke

jeg har ønsket meg mange ting i livet

jeg aldri har klart

Nr. 5

ES2016

Barnet og lokomotivet

Tidlig i vår dette året var vi i Kiev, min familie og jeg. Lille Irina gikk i sitt andre år, og lærte etter hvert språk i en fei. Det var en verden som åpnet seg for henne, ting, og navn på ting. Vi kunne glede henne enormt med å kjøpe små plastleker til henne. Billige greier, like spennende og interessant som alt annet hun fikk i hendene. Blant de tingene som gledet henne mest, og som vi hadde med ut hver dag, var et lite lekelokomotiv. I plast. Vi kjøpte to stykker, for en stund fant vi ikke det ene. Det jeg husker best var brunt, og med gule hjul og litt annet gult på. Det jeg skriver om i diktet var gult og oransje, det stemmer, vi hadde et i oransje og gult også. Jeg tror kanskje det gikk an å trykke på pipen lengst foran, det var et damplokomotiv, og så beveget det seg. Lille Irina var ikke så opptatt av det. Som oftest lekte hun med det i sanden, i sandkassen, og der virket ikke bevegelsen uansett. Kunne ikke bry henne mindre.

 

Barnet og lokomotivet

 

Jeg ser på mitt barn

Som leker

Med et lokomotiv

Vi har kjøpt henne.

Gult og oransje

Av plast

Kunne ikke bry henne mindre

 

Toget

Sier hun

*

Min datter

Er sitt eget språk

Sitt eget liv

Sin egen verden

Lokomotiv

Nr. 4

ES2016

Mirakel

Ordet «mirake6″l kommer av det latinske mirari, «å undre seg». I følge ordboken betegner ordet en overnaturlig eller uforståelig hendelse, altså et under. Å få vårt første barn som vi gjorde i 2014 var ikke noe overnaturlig, det var tvert i mot veldig naturlig. Men det var likevel helt uforståelig, og for vår del et virkelig under – eller mirakel.

Mirakel

Dette år har et mirakel

To armer

To ben

I en krøll

Levende øyne

Levende munn

Mirakelet

Er hun

 

Nr. 2

ES2014