Gamle dikt: I 1994 ba jeg om et tall

Dette diktet er skrevet fredag 10. desember, 1999, og peker tilbake på et dikt skrevet i 1994. Det er fem år mellom de to diktene, fem år med liv, i den pulserende ungdomsperioden fra 20 til 25 år. Siden har det gått 20 år. Voksentiden. Det er ikke lenger noe tall å be om, jentetiden er her, dette er minner.

I 1994 ba jeg om et tall
Jeg nevnte å vente, det er hva jeg skal
Nå er 1999
Det er fortsatt ventetid
Men jeg håper det skal bli jentetid
Og tålmodighet lar jeg fare
Jeg vil ha kjæreste bare

ES1999

Gamle dikt: Dagen seiler trist av sted

Et molefonkent dikt i dag, skrevet 23. november, 1999, av den 25 år gamle utgaven av meg selv. Jeg kunne godt prøve å kalle diktet melankolsk, men det kvalifiserer ikke til en slik hederstittel. Det er molefonkent.

Dagen seiler trist avsted, jeg oppdager at jeg er med
Jeg tar et tak i min triste dag
Er det noe godt av noe slag?
Dagen svarer bare taust, lar ikke merke til at jeg så raust
Forsøkte å gjøre den lite grann glad, forsøkte å gjøre alle ting bra
Så blir det som jeg ofte beretter, dagen går. Jeg følger etter.

ES1999

Gamle dikt: Goddag gamle gutt

Jeg liker å poste de gamle diktene i samme måned som jeg skrev dem. Men i oktober 1999, da skrev jeg ikke noe særlig. Det ene diktet verdt å vise, Ute er det veldig regn, det postet jeg i oktober 1997. Og så er det ikke mer å poste.

Dermed må jeg på besøk i nabomåneden. Og der er det litt av hvert å finne. Blant annet dette, som jo må kunne kalles helt greit.

Goddag gamle gutt, det har jeg sett før
Det er du som har så godt humør
Du smiler og feiler og feiler og smiler
Du ler deg i hjel der andre fortviler
Nei, du har sannelig en enkel natur
Ganske enkel en komisk figur

ES1999

Gamle dikt: Tidligere, da drømte jeg…

I dag er det 25. september, 2019. For 20 år siden, 25. september, 1999, satt jeg i Hybelen i Hans tanks gate i Bergen, det var en lørdag, jeg skrev en rekke med dikt.

En rekke med dikt. De fleste av dem bra. Som dette.

Tidligere, da drømte jeg
Da satt jeg i stolen og drømte i vei
Jeg drømte så livlig i min fantasi
Og innbilte meg det der kunne bli
Jeg trodde oppriktig at slikt kunne hende
Jeg hadde en drøm, og trodde på denne
Tidligere, tror jeg, jeg drømte meg glad
Tidligere var jeg nok lykkelig, ja

ES1999

Gamle dikt: Jeg ser på denne lappen

Dette er et uvanlig dikt, uvanlig dikt på alle måter, at jeg har skrevet det, at det er som det er.

Vinnerloddet

Jeg ser på denne lappen
hvor mitt nummer står
Jeg vet jeg har vunnet
Undres hvor det går?

Premien er verden
Jeg skal visst bli født
Det må man har man vunnet
Da er man bare nødt

Så lever jeg i livet
Jeg er barn og glad
Springer rundt og leker
Og har det bare bra

Med ett så er jeg voksen
Får ikke leke mer
Når andre har det moro
Er jeg en av dem som ser

Jeg banker, jeg roper
Jeg vil være med!
Slik er dette lotteriet
Noen får kun se

Jeg tenker på det første
Hvor jeg liksom vant
Og livet var en premie
Men det er ikke sant

Jeg er ikke gammel
Jeg er fortsatt ung
Lykken den er kjempelett
Ulykken er tung

Jeg husker da jeg fødtes
Og undret hvor det bar
Aller helst så vil jeg nå
Tilbake dit jeg var

ES1999

Gamle dikt: Ingen går jeg ut med i kveld

28. juli står det på dette diktet, enda det åpenbart er skrevet 28. august. 28. august, 1999. Jeg er 25 år gammel, husker ingenting av den dagen, men det står at det er en lørdag, og det er altså en lørdag jeg helt åpenbart er hjemme. Det er i hvert fall det det står i diktet. Ingen går jeg ut med i kveld.

Ingen går jeg ut med i kveld
Være hjemme, pleie meg selv
Ingen har jeg å vente på
Tiden og jeg skal sammen gå
Til denne kvelden er over
Og jeg er alene og sover

ES1999

Gamle dikt: Annonse

Dette er et dikt utformet som en annonse, kontaktannonse. På 90-tallet var det ennå sånn at slike annonser fantes i bladene, og mange av dem hadde en omskriving, «Bamse søker binne», «Krake søker make», eller noe sånt. Her er det som man ser fisk som søker fisk, til å svømme rundt. Det er et veldig personlig dikt.

Annonse
Fisk søker fisk
Til å svømme rundt
Skriv eller ring, si i hvert fall fra
gi tegn på at du finnes, og så er det greit.
Du kommer til meg, eller jeg til deg.
Du finner meg i bollen.

ES1999

Gamle dikt: Jeg dedikerer mitt kinn til deg

Det er siste onsdag i mai, 2019, og jeg poster et dikt skrevet omtrent 20 år tidligere, det som da var søndag 9. mai, 1999. Jeg er forfatteren, den 25 år gamle utgaven av meg, men det er en stemme der, som jeg kjenner igjen. Dette er meg. Dette er sånn jeg kunne sagt og skrevet hele livet. Skrev det da, 1999, poster det nå, 2019.

Jeg dedikerer mitt kinn til deg
du kan kysse det i tre kvarter
Du må gjerne avveksle med klemming, og stryking
Eller du kan kun stryke, eller gi en eneste klem for å se på det i resten av de tre kvarterene
Du kan til og med droppe klemmen
Du trenger ikke engang å se på det
Ta det! Det er ditt!
Gjør med det hva du vil
Jeg dedikerer mitt kinn til deg.

ES1999

Gamle dikt: Mitt høyeste ønske…

Et rolig, ensomt og litt sårt dikt, dette, om et ønske som altfor lenge forble uoppfylt.

Mitt høyeste ønske
Vet du hva det er?
At jeg er et sted
og hun også er der

Og hun ser på meg
Og jeg ser på henne
Av lykker i livet
Fikk jeg endelig denne

Mitt høyeste ønske
det er dette her
Da vil jeg vite
hvor glad man kan vær

ES1999

Diktet er redigert i 2019, før det legges ut. Opprinnelig var slutten: Da vil også jeg vite/ hvor lykkelig man kan vær. Da blir rytmen brutt, og jeg kan ikke tenke meg at jeg har brukt det som et virkemiddel.