Gamle dikt: Jeg ser på henne (vet hun lever)

Et kort og greit kjærlighetsdikt fra 1999 poster jeg i dag, på dagen som åpner måneden mars i 2017. Det er ganske merkelig at det har gått 18 år fra diktet ble skrevet, til nå, og alt som opptok meg og var så intenst den gang, er ute av livet mitt nå. Diktet er skrevet 7. mars, i 1999 var det en søndag, den unge utgaven av meg satt antagelig med kaffe og vestlandslefse, slik han alltid gjorde, hver søndag, og tenkte på fester eller noe som hadde vært tidligere i helgen. Jeg skrev tre dikt denne dagen, sannsynligvis på rappen, alle harmoniske og rolige, de fleste litt forelskede. Og av de tre, og til sammen seks dikt skrevet måneden mars det året, var det dette jeg likte best. Og forhåpentligvis vil noen lesere som finner frem til diktet, skjønne litt av hvorfor.

Jeg ser på henne, vet hun lever
hun er til stede
glede

ES1999

Gamle dikt: Kunne du være så snill og lage en båt…

De gamle diktene fra 90-tallet er av varierende kvalitet. Fra det som er vanskelig å sette ord på til like opp under det middelmådige. Det er mengder av dikt, fra 1993 til 1999, fra unge ES var 19 til 25, skrevet på gutterommet eller på hybelen, lyttende til REM, Bob Dylan, Neil Young og alle de andre, så godt som alle handlende om eget liv, så godt som alle på seks linjer og rim, så godt som alle veldig enkle, og med håp om å være sjarmerende, skulle de være interessante for andre enn den unge dikteren selv. Den unge dikteren er ikke lenger, i hans sted sitter en middelaldrende mann i 40-årene, stadig mer fremmed for tankesettet som var så umåte viktig for den unge dikter, men fremdeles huskende hvordan det var, fremdeles huskende hvordan det var.

*

Kunne du være så snill og lage en båt
Du som måtte høre
Kunnde du invitere meg, til å seile, med deg,
Du som måtte høre
Kiunne du, bare, ha en båt, og jeg var med
Så seilte vi, og det var det

ES1999

Gamle dikt: De forsvinner, det forsvinner, jeg

I januar 1999 skrev ikke unge, nylig 25 år gamle ES noe dikt. Og nå, 18 år senere, er en enda voksnere utgave av ham ikke så interessert i å spre fullt navn overalt. Derfor bare initialene. Diktet som skal postes i dag, er ikke så gjevt å være forfatteren bak, med trykk på såå. Det er skrevet i februar 1999, det første diktet skrevet den måneden, og det første diktet skrevet som 25-åring. Det er fredag 12., trolig sitter ennå unge, men en som føler seg begynnende gammel, ES, hjemme for seg selv, i hybelen i Hans tanks gt, rett nedfor realfagsbygget, i Bergen. I hvert fall er melodien Borrowed tune, av Neil Young, og alle som har hørt den vet at det er  ganske stakkarslig, gripende stakkarslig, sånn som det som ganske ung (og ganske gammel) går an å drukne seg i. Slik som dette diktet her.

*

De forsvinner, det forsvinner, jeg,

Skulle gitt hva som helst for et utseende,

i fjeset på meg selv

Jeg skulle gitt hva som helst for en mulighet,

for en sjanse, hva som helst.

Jeg skulle gitt hva som helst for hva som helst.

*

ES1999