Ganske gamle dikt: Livet mitt er et skranglete tog

Kategorien gamle dikt hører til 90-tallet. Etter 2000 fortsatte jeg å skrive dikt på den samme måten, men her på bloggen vil de bli plassert i en ny underkategori, ganske gamle dikt, og bli postet onsdager i 2018 og 2019, tenkte jeg. Det første er skrevet 4. januar, 2000, temmelig nøyaktig 18 år siden, et helt ungdomsliv. Den gang jeg skrev det var jeg allerede en ung voksen, i de vitale 20-årene, og temmelig påvirket av Neil Young, som man ser. Han sa om platen Harvest og sangen Heart of gold, tror jeg det var, at han begynte å merke at han kjørte på veien, at den var rett og fin. Han ville tilbake til grøfta igjen. Sånn likte jeg det også, og uttrykker det på en annen måte, i dette ganske gamle diktet.

 

Skranglete tog

Livet mitt er et skranglete tog
Rødmalt og blått, og sjarmerende og
Der har fått sin fart det klarer å kjøre
Og kommer seg fremover, slik det skal gjøre
Bedagelig dumpete går det av sted
Skinnene er like ved

ES2000

Dette er for øvrig det første diktet jeg skrev i 2000, og dermed det første på 2000-tallet. Ganske bra.

Reklamer

Gamle dikt: Så sitter jeg her, alene igjen

Jaja. Dette diktet vil jeg ikke si så mye om. Det holder å poste det.

*

Så sitter jeg her, alene igjen
Det tommeste ingenting, min trofaste venn
Tanker plasseres trøstig i sinn
Drømmer og lengsler er verdenen min
I mens lar jeg sjanse på sjanse passere
Har kastet bort mange, skal kaste bort flere

*

ES1999

Gamle dikt: Kunne du være så snill og lage en båt…

De gamle diktene fra 90-tallet er av varierende kvalitet. Fra det som er vanskelig å sette ord på til like opp under det middelmådige. Det er mengder av dikt, fra 1993 til 1999, fra unge ES var 19 til 25, skrevet på gutterommet eller på hybelen, lyttende til REM, Bob Dylan, Neil Young og alle de andre, så godt som alle handlende om eget liv, så godt som alle på seks linjer og rim, så godt som alle veldig enkle, og med håp om å være sjarmerende, skulle de være interessante for andre enn den unge dikteren selv. Den unge dikteren er ikke lenger, i hans sted sitter en middelaldrende mann i 40-årene, stadig mer fremmed for tankesettet som var så umåte viktig for den unge dikter, men fremdeles huskende hvordan det var, fremdeles huskende hvordan det var.

*

Kunne du være så snill og lage en båt
Du som måtte høre
Kunnde du invitere meg, til å seile, med deg,
Du som måtte høre
Kiunne du, bare, ha en båt, og jeg var med
Så seilte vi, og det var det

ES1999

Gamle dikt: Denne tiden for meg selv

Så langt i år er det ikke postet noen gamle dikt onsdager. Det skyldes den enkle grunn at jeg ikke finner igjen boken jeg skrev dem i. Om jeg gjør det vil dikt for månedene januar til juli bli tilbakepostet, det finnes helt sikkert fine dikt å poste, men foreløpig blir det å begynne med august som jeg gjør i dag. Jeg tenkte i år å poste fra 1998. Unge ES er 24 år, og burde vært allerede vært en moden poet, mange poeter før ham har vært det, men han her – som er jeg – skrev fortsatt stort sett enkle dikt på rim og seks linjer. Som dette.

*

Denne tiden for meg selv

Stille sinn en stille kveld

Utenfor er mørket som

jeg slettes ikke bryr meg om

Det har ikke jeg noe med

Her inne finnes bare fred

*

ES1998

Gamle dikt: Her er et dikt som starter bra

I oktober 1997 formelig sprutet det ut dikt fra unge Esalens makeløse penn, den lyseblå, han alltid skrev dikt med, og alltid skiftet ut med en rød, for å sette en stjerne over og under. Jeg sitter her med boken hans, og er en eldre utgave av ham, vel vitende at denne høsten aldri ble gjentatt, den var et høydepunkt, alene i sitt slag. Det er spesielt å sitte med tekster en selv har skrevet i en yngre utgave av seg selv, huske sånn cirka hva man tenkte, men også se det som fra en fremmed, livet mitt og hans er helt atskilt. Jeg vet at den unge utgaven av meg tok grunnleggende feil i veldig mange forhold i livet, visste lite om hva som ville komme, lite om hvordan verden hang sammen, lite om verdenskulturen og verdenslitteraturen. Derfor kunne han skrive dikt som dette, i boblende kreativt overskudd, bare på gøy.

 

*

Her er et dikt som starter bra

Og i andre linje tar det hele av

Fra den tredje sprenges alle grenser

Diktet rokker ved essenser

Dette dikt kan hevde seg

Blant verdenslitteratur – tror jeg

*

ES1997

Gamle dikt: Jeg skjøt visst opp en rakett

I juli skriver jeg sjelden mange dikt, og i hvert fall ikke på 90-tallet, da jeg var student. Da var juli ferie, og jeg gjorde ingenting. I stedet henter jeg et ekstra dikt fra mai, en måned der jeg ofte skrev mye, den gang jeg var student og skoleelev, og et skole- eller studieår gikk mot slutten, og det var mye i hodet, og i livet, og i verden.

Jeg skjøt visst opp en rakett.

Skulle du sett.

Vel, vel, ikke noe å gjøre med

skjøt jeg den opp, så gjorde jeg det

Alt jeg har å gjøre nå

er å lene meg på ryggen, og se den gå.

ES1997

I morgen kommer hun flyvende til deg

Dette er skrevet 15. august, 2013, en dag jeg skrev tre slike dikt. De nye gamle diktene er skrevet i stilen til de gamle diktene jeg skrev på 90-tallet, rikelig postet her på bloggen gjennom alle år, sjekk bare innholdsfortegnelsen på Egne dikt, det går an å trykke på fanen helt øverst for å se oversikten over både Egne dikt, Norske dikt, Verdenslitteraturen og Shakespeare. Så kan man fråtse i de diktene man liker. Også de nye, gamle diktene, som dette er en del av.

*

I morgen kommer hun flyvende til deg

Og i det du vil kysse spør “hva er det du vil meg”?

Hun vil ikke ha deg, vil ikke se deg

Når hun går vekk tar hun ikke deg med seg

Hun kommer med fly, men hør her min venn,

Hun skal videre, du blir igjen.

*

 

ES2013