Mitt barn, mitt liv, min sang

Mitt barn er fem år. Dette er året hun begynner på skolen. Da passer det godt å lansere samlingen Mitt barn, hvorfra det vil komme dikt en fredag i måned, og hvor vi begynner med dette – dette!

Mitt barn, mitt liv, min sang

Mitt barn, mitt liv, min sang!
Hei, mitt barn, mitt liv, min sang
Har du tid til meg en gang?
Jeg har noe jeg vil si
Jeg elsker deg til evig tid
Tiden skulle sittet fast
Med du og jeg på samme plass.

Hei, mitt barn, du søte, lille
Det var bare det jeg ville
si deg
si meg
ble du glad for deg jeg sa
synes du vi har det bra?

Ja?

Da har jeg fått det skrevet ned
Og låst det fast i evighet.

ES2018

Om savnet (tre små dikt)

Savn. Jeg har jo savnet hele mitt liv, men jeg trodde ikke det gikk an, å savne så sterkt som jeg gjør det, når jeg har fått en kone, og et barn. Når de ikke er her, så skriver jeg dikt hele tiden. Om savn.

Om savnet (Tre små dikt)

Jeg savner så
Veggene er til
For at jeg skal gå på dem

Alle farger er fylt
Av savn

*

Savnet mitt
Er større enn meg
Større enn verden
Får ikke plass
Alt er savn,
Alt.
*

Det er ikke vanlig
Å ha så stort savn.

ES2018

Av og til

Enda et dikt, helt nytt, av typen: stå opp, skrive et dikt. Poste. Dette ble straks skrevet i to versjoner, den røffere valgte jeg bort, og legger frem som et alternativ under diktet. Den versjonen kan brukes av og til når diktet skal leses opp, og når det trengs. Av og til må man ha det litt røffere for å skjønne det, av og til trengs bare et lite puff. Dette er dagen. Kanskje skulle diktet bare rett og slett slutte etter strofe 1.

Av og til

Av og til har jeg lyst
til bare å legge meg
rett ned
på magen
og tenke
dette er dagen.

Av og til står jeg opp
i mørket
i tunge oktober
gir blanke blaffen
for
dette er dagen.

Av og til
er det
så enkelt
som det
jeg kan stå opp og legge meg ned
og uansett er saken den
at dette er dagen
dagen igjen.

Lykke til!

ES2019

Alternativ slutt:

Av og til skjønner jeg
f… heller
det er tanken som teller
og
dette er dagen.

(under opplesning kan det ‘og’ sløyfes, det merker man, når man leser)

Far (Helt)

Dette er et dikt om å være far. Når det er jeg som er faren. Mange dikt er skrevet om fedre, mange taler holdt, som regel om hvor trygge og sterke de er, når faren er god. Når det er en selv som er faren, så vet en jo at tryggheten kan være så som så, og styrken enda mer tvilsom. Men en vet jo hvordan en selv var som barn, og hvor viktig det er å ha en far som er trygg og ordner alt, og at en selv må være denne faren, for sitt barn. Da er det godt å kjenne kjærligheten fra barnet, som gir en uttømmelig energi, og som gjør at også en selv føler at det er mulig, for dette barnet klarer jeg alt.

Helt (Far)

Når mitt lille barn
Holder sine små armer
Rundt min store hals
Og sier kjære far

Da åpner himmelen seg
Og alle religioner blir sanne
På en gang
Og jeg tror på dem.

Jeg tror også på livet
Og på verden
Og på menneskeheten
Og dyreriket

Og universet
Og det uendelige
Og at alt er mulig
Og at jeg klarer alt

Kjære barn, jeg er far
Jeg klarer alt.

ES2017

Min kone (Naturkraft)

Dette er et kjærlighetsdikt. Så sant som det blir.

Naturkraft

Min kone er en naturkraft
Hun kan ikke nås med fornuften
Og følelser biter uberegnelig på henne
Hun blåser som vinden
Slår inn over land som bølgene
Renner som elven
Spruter som vulkaner
Krefter som jordskjelv
Sterk som fjell
Vakker som solnedgang
Og soloppgang
Og så videre, og så videre
Ubeskrivelig

ES2017

Ti års bryllupsdag

Det er i dag ti år siden vi giftet oss i dag. Det bør det bli dikt av.

Diktet har en liten historie, foruten de ti årene som ligger bak, diktet har en historie om hvordan det ble til. Jeg skulle skrive det om kvelden, på dagen, men fikk det ikke ordentlig til. Jeg redigerte det morgenen etter, til sånn det ser ut nå.

Uforklarlig fikk jeg problemer med formatet, min vanlige metode for å snike meg unna linjedelingen til plattformen jeg skriver på, fungerte ikke. Og jeg måtte bruke mye tid på å få oppsettet riktig. Resultatet var også at jeg fant en ny funksjon, vers som gjorde at linjene fikk et innskudd, og at det ikke var halvannen linjedeling ved linjeskift. Denne funksjonen brukte jeg for å få linjene til å henge sammen i strofe 2 og 4. Dermed har de fått et innskudd i venstra marg.

Det ser bra ut. Sånn skal det være. Gratulerer til alle som har bryllupsdag, diktet er laget for å leses opp, jeg leser, hun hører, og kysser meg etterpå!

Ti års bryllupsdag

Lykken har vært laget av et annet materiale
I det siste
Ti år
Gratulerer
og takk

Hver dag, hver natt
Har jeg henne
Overalt hvor jeg er
Så er hun der
En finger unna
I verden, og i hodet
Jeg for min del har ennå vanskelig for å tro det.

Og lykken er laget av dette uforklarlige
materialet
Som er så godt og gale
At hun er
Og jeg.

At lykken er til for meg.

ES2019