Når livet lukker seg (åpner seg)

Dette er et vakkert dikt som ikke kom seg med i diktsamlingen Lyrikk08.

Når livet lukker seg

Livet er dører

og de fleste

går igjen

og jeg står og ser

og jeg står og ser

og rundt meg

er dører

som lukker seg

og lukker seg

igjen

og igjen

og igjen

og lukker seg

lukker seg

(åpner seg)

igjen.

ES2008

Reklamer

Huset vårt

Det er vanskelig å skrive dikt. Ikke alle blir like vellykkede. Noen blir ikke vellykkede i det hele tatt, mens noen blir det nesten, slik at det ergrer en at en ikke får det helt ferdig, skikkelig. Dette diktet om Huset vårt havner nok helst i den første kategorien. Det er forsøkt skrevet for å være med i samlingen Fra Nordnes til Ganddal, som jeg poster fredager dette året. Det fikk ikke plass der, og jeg måtte også streve litt for å gjøre det noenlunde respektabelt å plassere i diktsamlingen, jeg poster mandager, stedet for rusk og rask. Tanken jeg vil ha frem, er imidlertid ren og ekte.

Huset vårt

 

Det står et lite grønnmalt hus i Gaupeveien 5

Hvor jeg har flyttet ut og inn

igjen og igjen og igjen.

 

Det har hatt så mange farger dette kjære huset vårt

Brunt og fjell og blått og sånt

er minner vi har fått.

 

Jeg husker et lite barn

Dette lille barn var jeg

Og huset vårt i Gaupeveien var barndommen for meg.

 

Så enkelt kan det sies

Og så mye får det frem

Det gode, gamle huset – på ny er det vårt hjem.

 

Nr. 85 (for fra Nordnes til Ganddal)

ES2011-12

Block Wathne, Hus

Jeg vil være blomsten

Her er enda et dikt som ikke kom med i samlingen lyrikk08. Dikt fra samlingen poster jeg tirsdager dette året, en tirsdag i måneden. Det er 12 dikt som kom seg med, og 3 dikt som ikke gjorde det. Det første av reservediktene postet jeg i januar  år, det heter Snakk ikke til meg om lykken. Dette diktet handler også om lykken, og at den ikke er der.

Jeg vil være blomsten (lykkelig når det regner)

For tiden er jeg bare

lykkelig

når det

regner

og regner

og regner

og regner

og regner

og jeg håper at det skal fortsette

å regne

og regne

og regne.

ES, 2008, (Lyrikk08: Nr. 14)

Snakk ikke til meg om lykken

I år skal jeg en tirsdag i måneden poste dikt fra lyrikksamlingen som jeg skrev i 2008. Det er 12 slike dikt, og tre reserver. Reservediktene skal jeg spre ut på noen torsdager, i år og senere år, kanskje. Det er som bonussporene på gamle CD-plater, slik jeg er vokst opp med. Mange av dem var rene skatter, særlig for fansen. Snakk ikke til meg om lykken burde være en slik skatt, for mine høyst begrensede og riktig lite dyrkende fans. Det er et flott dikt som godt kunne vært med i samlingen, om det var plass til det.

Snakk ikke til meg om lykken

Snakk ikke til meg om lykken

Da tar jeg den

jeg kan ikke stå og se på lykken

uten å gripe den

Og mange ganger når jeg står der og griper

så ser jeg, så ser jeg

så litt for tydelig

jeg griper jo ingenting.

ES, 2008 (Reserve nr. 1: Lyrikk08)

Piano

Dette er et dikt som hører til reservene. Her er det postet litt kjapt, og kuttet fra originalen nokså midt i.

Piano

Det finnes et piano

Det kan jeg se

Det finnes en stol

Jeg setter meg ned.

De høye toner er lyse

De lavere er mørke

Jeg slår an midt på

Jeg spiller, jeg nå

Det kommer en melodi

Jeg er grenseløst lykkelig

Endelig skal det frem

dere skal høre på

meg og hvordan jeg

har slitt

uten å få noen ting

litt igjen

Slik har det blitt

Nå kommer det frem

Hele historien

om meg, mitt liv,

min sorg, mitt slit

i en stygg melodi

jeg er ulykkelig

og begynner på ny.

alt jeg har å si

er i denne melodi.

ES. 2004. Reservedikt

Dikteren, vet dere

Dette diktet er fra Lyrikk04. Det kom ikke med der, og hører til reservene.

Dikteren, vet dere

 

Jeg tenker på ny

på den lykkelige tid

hvor alt som var til

var for meg

det vil si

det var ikke slik

men jeg tenker det slik

når jeg ser meg tilbake

til den lykkelige tid

hvor jeg levde

og hadde det

godt lykkelig.

 

Jeg ser på mitt liv

som jeg lever det nå

 

Jeg tenker på ny

på slik som det var

slik som det er

og slik det vil bli

og alt det der

som alt er forbi.

ES,2004