Sonett 152, av William Shakespeare – In loving thee thou know’st I am forsworn

Dette er sonetten som avslutter sekvensen til den mørkhårede damen, og også den siste sonetten som går til en spesiell person. De to siste sonettene i samlingen er litt utenom, og er hentet fra gresk mytologi, litt humoristisk og uhøytidelig skrevet. Avslutningssonetten til den mørkhårede kvinnen er imidlertid alvorlig nok. Konklusjonen er ikke noen lystig avslutning på forholdet, og gir ikke noen fred.

 

Sonnet 152

In loving thee thou know’st I am forsworn,
But thou art twice forsworn, to me love swearing;
In act thy bed-vow broke, and new faith torn,
In vowing new hate after new love bearing:
But why of two oaths’ breach do I accuse thee,
When I break twenty? I am perjured most;
For all my vows are oaths but to misuse thee,
And all my honest faith in thee is lost:
For I have sworn deep oaths of thy deep kindness,
Oaths of thy love, thy truth, thy constancy;
And, to enlighten thee, gave eyes to blindness,
Or made them swear against the thing they see;
For I have sworn thee fair; more perjured eye,
To swear against the truth so foul a lie!

Min oversettelse

Sonett 152

I å elske deg vet du jeg er mensvoren,
Men du er dobbelt mensvoren, å sverge kjærlighet til meg;
I handling brøt du ditt senge-løfte, og ny tro slitt,
I å love nytt hat etter ny kjærlighet å bære:
Men hvorfor av to eders brudd anklager jeg deg,
Når jeg bryter tjue? Jeg er mest mensvoren;
For alle mine løfter er ed om ikke å misbruke deg,
Og all min ærlige tro på deg er tapt:
For jeg har sverget dype eder av din dype snillhet,
Løfter om din kjærlighet, din trofasthet, din fasthet;
Og, for å opplyse deg, gav øyer til blindhet,
Eller fikk dem til å sverge mot tingene de ser;
For I have sworn thee fair; more perjured eye,
Å sverge mot sannheten sånn en avskyelig løgn!

Kommentar til språket

Vil komme med oversettelsen.

Ordet forsworn (mensvoren) er også brukt i dikt 5 i The passionate Pilgrim, og i Venus and Adonis, men der mindre relevant. Det finnes også i sonett 66 og 88. Den norske oversettelsen mensvoren, er ikke det vanligste ordet, og det står ikke i norsk ordbok på nettet. Det vanligere uttrykket er å begå mened. Linjene 3 og 4 er en vanskelighet. Jeg skal nøste opp i dem.

Perjured er synonym til forsworn, men forsworn blir oftere brukt om løfter av seksuell karakter.

Gloseliste

Glosene er slått opp på Ordnett.no.

forsworn mensvoren (som har sverget falskt)

vow 1. (høytidelig) løfte 2. (inderlig) ønskebønn

perjured mensvorensom har sverget falskt ed

constancy 1. bestandighetuforanderlighetvarighetkonstans (fysikk) 2. standhaftighetfasthetiherdighettrofasthet

foul 1. (om lukt og smak) avskyeligfælekkel 2. (om humør e.l.) dårligelendig 3. moralsk avskyeligskjendig 4. (sport) regelstridigugyldigutenforgaluærlig 5. (om vær, vei, sjø e.l.) vanskeligfarlig 6. tilskitnetforurenset 7. tilstoppettilgrodd 8. (om mat) råtten 9. (om manuskript e.l.) full av feilfull av rettelser 10. (om tau e.l.) ugreifloket 11. (sjelden) stygg

Kommentar til sonetten

Kommer

Min gjendiktning

 

Reklamer

Foreløpig tittel: … så sterkt

Et litt enkelt dikt, i dag, et veldig konkret dikt. Det er skrevet etter at jeg var på fjelltur, i Stølsheimen, og på et tidspunkt skulle vi klatre opp en ikke altfor lang, og ikke altfor bratt fjellskrent. Det kan godt være det hadde gått helt fint. Men det var skummelt, og jeg skjønte det stod mer på spill nå, enn det gjorde før, nå som jeg har kone og barn som er avhengig av meg. Mange ganger har det vært sånn halvfarlig når jeg har klatret, litt skummelt, men så har jeg gjort det likevel. Denne gangen snudde vi. Det betydde at vi måtte gå tilbake igjen, et godt stykke, altså noe vi virkelig ikke pleier å gjøre, og som byr oss i mot. Det var ikke noen stor sak, ikke var det spesielt dramatisk, verken å klatre videre enn å snu, men det gjorde et inntrykk som det aldri har gjort det før. Så det skriver jeg, rett frem, i dette diktet.

Så sterkt (som jeg aldri har tenkt det før)

Hun bor i samme hus
Som jeg
Og venter på meg
Når jeg ikke er hjemme.

I helgen
Klatret jeg opp en fjellvegg
Så jeg verken kom opp
Eller ned
Hun er den jeg vil være med.
Jeg tenkte
Nå må jeg ikke falle
Så sterkt
Som jeg aldri har tenkt det før.

ES2016

 

Et fly (uten henne i)

I 2015 var jeg i samme situasjon som jeg er i nå. Min kone og mitt barn var igjen i Kiev, mens jeg var i Kiev. Det var meningen den gang at de skulle komme hjem, billetter var bestilt og kjøpt, men gjennom tollen gikk det ikke på grunn av en bagatell. Så flyet som kom hjem den dagen, kom hjem uten henne i.

Et fly (uten henne i)

Et fly
Uten henne i
Et liv
Å bli
Det er bokstaver og ord
Lyder, fly og jord
Men hun er ikke her
Og hun er ikke her
Og flyet flyr
Med lyder og liv
Men ingenting vil bli
For hun er ikke der
Og hun er ikke her.
Og det er ikke mer å si
I et liv
Uten henne i.

Nr. 4

ES2015

(Det var en) Melding

Dette diktet er skrevet 12. januar, 2018, i et forsøk på å være dikt 12 i samlingen Når de ikke er her, som jeg poster dette året. Dette diktet kom altså ikke med i denne samlingen. Men det kom med i Diktsamling. Der er det nummer 152.

Melding

(Det var en) Melding
telefon
(Det var en) endring, situasjon

(Det var) en verden
Jeg var i
var (det) det jeg ville si

ES2018

Diktsamling Nr. 152

Solskinnssky

Påsken tilbringer vi dette året i Kiev. Jeg har satt meg til ved en restaurant. Barnet er i lekerommet. Kona er ute og handler. Jeg er her inne, og kjenner på stemningen. Skriver dikt. Dette.

Solskinnssky

Snø, tre grader, grått

Likevel vil jeg si

Det er et deilig liv

Å være i

Snøen detter ned i vått

I mitt liv har jeg det bare

Godt

Det sure været angår ikke meg

Jeg er våren, jeg.

Se på været,

Se på ny

Jeg har funnet opp en

Solskinnssky

ES2018

Opprinnelig het det «Skjærtorsdag i Kiev», men solskinnssky passer bedre til diktet og stemningen. Her er det ikke mye følelse av skjærtorsdag, og påske, men det er desto mer følelse av sol, tross alle skyene som dekker himmelen.

Ganske gamle dikt: Uansett hva du spør om. Svaret er ja.

Dette diktet er skrevet 18. mars, 2000. Jeg var en ganske annen, den gangen, tenkte ganske annerledes, hadde det på en annen måte, skrev andre dikt. Det var liksom andre ting det gjaldt om, når jeg skrev dikt, og når jeg levde.

Uansett hva du spør om. Svaret er ja.
Jeg bryr meg ikke om hvem du er eller hva
Du kan be meg gjøre hva du vil
Jeg gjør alt som jeg får til
Skal jeg være kresen, er jeg det
Og sier et øyeblikk jeg er ikke med
Så lusker jeg spent tilbake til deg
Og ber deg gjøre som du vil med meg

ES2000

 

Telefonsamtale

Bak denne tittelen ligger det et fint, lite kjærlighetsdikt. Jeg tror jeg skrev det i 2017, men hvem vet? Jeg har elsket den samme personen og hatt telefonsamtaler med henne, i årevis.

Telefonsamtale

Det enkleste øyeblikk jeg kan tenke meg

jeg tok opp telefonen, ringte til deg

og du tok den til øret

ditt nydelige øre

og nå skal du høre

vi snakket, vi snakket

for jeg hadde ringt

vi snakket, vi snakket

om forskjellige ting

du snakket til meg med stemmen din

og jeg tok den rett og slett opp på bånd

sånn

så når jeg vil høre noe vakkert og bra

så hører jeg bare på det du sa

da jeg ringte til deg

og du snakket til meg

om forskjellige ting

som vi to luftet da jeg hadde ringt.

ES2017 (?)