Ikke her

Mine egne dikt skriver jeg helst når følelsene er sterke. I april 2015 var det en raptus. Da ble min kone og jeg igjen i utlandet, mens jeg reiste hjem. Og da de selv skulle hjem, var det noen problemer med reisedokumentene som gjorde at det ikke gikk. Jeg lengtet meg syk, og skrev så å si en diktsamling. Når de ikke er her.

Ikke her

Hvordan kan en verden
vakker som den er
Lage det slik
at de ikke er her
Og bordet er det samme
Og veggene er sanne
Og lampen lyser
som den pleier
men jeg greier ikke se
noe annet enn mørke
som fyller hele meg
og verden
og alle ting som er
når de ikke er her
Nr. 2

ES2015

Reklamer

De kommer ikke

I 2015 var min datter inne i sitt første leveår. Påsken tilbrakte vi i utlandet, hos min svigermor, hennes bestemor. Dette blir mer personlig enn denne bloggen pleier å være, og skal være, men disse diktene er også skrevet til en veldig konkret, personlig situasjon. Min kone og barnet kom nemlig ikke hjem som planlagt, etter denne ferien, de kom hjem noen uker etterpå, og det var nok til at jeg gikk på veggene og vel så det, i savn. Det var en tid med intense følelser, og intens diktskriving, og noen av diktene fikk altså plass i samlingen jeg skal poste fredager dette året. Den har navnet Når de ikke er her, med det første diktet De kommer ikke.

De kommer ikke

En tekstmelding
En telefon
Vi kommer ikke hjem allikevel

Jeg leser meldingen
legger på
Og åpner den verden
jeg er i
nå.

Nr. 1

ES2015

Barnegråt, Barnetåre, Trist

Etter å ha drukket vin

Dette diktet er nummer 10 i samlingen Lyrikk15.

Etter å ha drukket vin

 

Noen ganger

Har jeg det slik

At jeg har drukket vin

Og det blir verken nødvendig

Med rytme

Eller rim.

 

Selv skyggene er vakre

 

Noen ganger

Har jeg det slik

At jeg har drukket vin

 

Og jeg har slik en lyst

Til å elske hele verden

Og at hele verden

Skal skjønne

Den er elsket

 

Det er så mye skjønt

Å skjønne

 

Det går et par stykker

Utenfor vinduet

Der jeg har drukket vin

Helt tilfeldig

Og de er så ubegripelig skjønne

 

Jeg håper de er lykkelige

Og at de har god grunn

Til å være lykkelige

I en slik verden

Det er mulig å elske hverandre så høyt

Etter å ha drukket vin

Nr. 10

ES2015

Fly

Dette diktet passer det godt å poste nå som jeg har nettopp har sett min kone og mitt lille barn forsvinne inn på flyplassen for å ta et fly langt, langt vekk fra meg for lang, lang tid. Riktignok handler ikke dette diktet mitt akkurat om det, det er kanskje litt vanskelig å si akkurat hva dette diktet handler om, men at det er et enkelt og fint lite dikt i min stil, er ikke noe vanskelig å si. Og så er det noe med det å fly, fly vekk, og fly hjem, gå opp i noe og så være et annet sted, lengselen etter det, og nå – for meg – lengselen etter å være med, det er noe med det. Jeg kunne tenke meg det. Jeg prøver mange ganger å sette ord på det. Jeg prøver mange ganger å

Fly

Jeg kunne tenke meg
å sette meg i et fly
og fly
og fly
og fly og fly og fly
og så var jeg fremme
hjemme
Det kunne jeg tenke meg
så sterkt
at jeg skriver det på ny
jeg kunne meg å fly
og fly og fly og fly
og fly
og fly
og så var jeg fremme
hjemme.

Nr. 9

ES2015

Min datter, min datter

Litt på etterskudd er jeg kommet, så jeg må tilbakeposte dette diktet her. Det er skrevet april 2015, men jeg var i Norge, min kone og barn i Kiev. Det var et savn av en annen verden, helt annerledes alt annet jeg har kjent. Mandag 11. september, dagen diktet postes, var min datters 3-årsdag. Dagen etter reiste de til Kiev på ny, uten meg. Så det passer ganske godt.

Min datter, min datter

På Skype
Snakket jeg med deg
Føttene sprellet
Din mor la telefonen ned foran deg
Slik at jeg så bare føttene
Artig vinkel
Du sprellet og levde
Jeg er så glad i deg
At det er fysisk
Det er en del av kroppen min
Å være glad i deg
Jeg har armer, ben
Og er glad i dag

Du er et eventyr
Med øyne
Jeg lengter så vinen smaker vondt

I Kiev er min kone og mitt barn
Hvilket lykkelig liv jeg har
Hvilket lykkelig liv jeg har

Nr. 145

ES2015

Elven (Dnjepr)

Dette diktet er skrevet den deilige sommeren 2015, hvor vi får første gang har vårt ennå ganske nyfødte barn med til Kiev, og hvor solen og varmen gav bare enda mer mening enn det pleier å gi. Noen ganger fikk jeg lov til å ta ut på egen hånd, eller ta med meg barnet, og la det sovne i vognen, slik at jeg kunne sitte ved elvebredden og la tankene fly, eller flyte, sakte, og mektig, som elven.

Elven

Det renner en elv ved min side
Og ordene strømmer på
Jeg elsker å være enkel
Der er så deilig å leve
At man trenger ingen rim
Eller rytme
Eller regler
Det er livet mitt som renner
Trygt og godt
Bredt og fint

Det er tiden som renner
Og det er så mye av den

Jeg sitter på en kafé
Bestiller en ny øl
Der er Dnjepr, sier jeg
Tenker jeg.

Nr. 8
ES2015