Gamle dikt: Jeg står og lager lyder, men orda går i ball

Dette er et dikt som kanskje passer i bryllup, om man vil lese opp et litt morsomt dikt om kjærlighet der. Det er skrevet 3. desember 1995, en dag jeg åpenbart har vært på fest, og skrevet dikt etterpå, for det er godt humør i tekstene og tegning ved siden av. Jeg har tidliger postet et annet dikt jeg skrev denne dagen, diktet jeg skrev rett før dette, Jeg har så mange ord som jeg gjerne ville si, begynner det, og er i samme stilen. Nei, det er moro å ha det gøy. Og det er ikke så farlig hva man sier, så lenge man kommer ut av det når man sier det!

Jeg står og lager lyder, men orda går i ball

Ordene de kommer ut, men ikke som de skal

Du står der og venter, med utålmodighet

Jeg står der og lurer på, er dette kjærlighet?

ES1995

Gamle dikt: Jeg ser ut etter stjerner, der er ingen nei

12. november 1995 var en produktiv dag for diktskriving. Det er nødt til å ha vært en søndag, en søndag kveld med kaffe, det ser jeg ut i fra musikken jeg spilte. To av diktene jeg skrev denne kvelden er allerede postet, Omsider har jeg satt meg ned… og Med ett et minne fra da jeg fikk… Det er de to beste diktene jeg skrev i november det året, vil jeg si, jeg velger jo de beste først. Men det tredje er heller ikke så verst, i sin rørende, 21-årige ungdommelighet.

Jeg ser ut etter stjerner, der er ingen nei

Sjelden noe skinner for meg

Men så, med ett, noe uendelig vakkert

Ser jeg en stjerne som smiler så tappert

Kjære stjerne, bli hvor du er

Kjære stjerne, jeg er her.

ES1995

Gamle dikt: Dagen er omme og natten har

Dette er skrevet i juli 1995, på sparket i et brev, skriver jeg visst, sommerferie, jeg er 21 år.

Dagen er omme og natten har

Forlengst gjort himlen stjerneklar

Poetiske tanker, inni mitt hode

Fornuftige tanker, jeg kan ikke tro det

Nytteløst, tross alt sitt krav

Jeg hadde en tanke, hvor ble den av?

ES1995

Gamle dikt: Tiden går fremover mot ting som skal skje

Dette er et flott dikt. Til dette diktet er det bare å ta av seg hatten, kjøpe en hatt først, ta den på, ta den av. Her har unge Eivind Salen skrevet et dikt som gjør snart middelaldrende Eivind Salen glad. Takk skal du ha, unge mann, unge meg!

Tiden går fremover mot ting som skal skje

Har musikk i øret å kose meg med

Jo visst finnes vansker, men i harmoni

Når alt er så deilig har det lite å si

Om ønskefeen banker på så må hun nok passere

Jeg bare nyter tiden nå, og ønsker ikke mere.

ES1994

Gamle dikt: Hun var deilig, jeg var full

Til en 20-åring bør man ikke stille så altfor store krav når han skal skrive dikt. Det er å få det ned på papiret, hva det enn er, og så komme seg tilbake til livet og farten, og gi på. Sånn var det også for 20-åringen Eivind Salen, den gang tilbake i 1994. Han hadde nettopp reist til Bergen, blitt student, og der fått startet et helt nytt liv. Sånn kunne han også begynne å dikte om de tingene som betyr noe. 18 år senere tillater jeg meg å gjøre noen kosmetiske endringer i diktet hans. Til det bedre, vil jeg si. Han bryr seg ikke.

Hun var deilig, jeg var full

Vi var på et dansegulv

Hun var estikk, jeg var komikk

Vi beveget oss til samme musikk

Jeg var i verden, hun – til stede

Så lite skal til: Sanseløs glede.

ES1994

Gamle dikt: 2 mennesker møtes på en ellers vanlig dag

I forbindelse med postningen av disse gamle diktene leser jeg den lille diktboken min fra 93/94 på ny. Det er sjarmerende lesning, og særlig diktene fra høsten 1993 tiltaler meg på en måte som ikke bare har å gjøre med at den unge poeten jeg var er ufrivillig morsom. Det treffer meg litt, jeg liker tankene jeg kommer med, og synes det er ganske artig formulert mange ganger. Så jeg poster dem med et smil, og håper at kanskje noen andre lesere også vil få dette smilet. Revolusjonerende er det ikke, men småkoselig, og litt sånn at man kan føle at akkurat dette har man ikke lest før på denne måten.

To mennesker møtes på en ellers vanlig dag
Blodet pumpes hurtig rundt av kraftige hjerteslag
Usikre skritt, et blikk, kontakt
De snakker sammen, ingen ord blir sagt.
En liten jente, en liten mann
Forskjellig hjerte, samme brann.

ES1993