Farvel

Et litt spesielt dikt, denne gangen, Farvel, heter det, og er enda et eksempel på en samling ord som liksom skulle bli et dikt, men allerede var det.

Farvel

Så heller jeg kaffe i min kopp

Og drikker sakte livet opp

Utenfor døljer regnet ned

Inne er et annet sted

Farvel til det liv som jeg liker så godt

Jeg har helt kaffe i koppen, og drikker den opp.

 

Nr. 110

ES2013 eller 2014 (tror jeg)

Alene i Kiev

Det første diktet jeg skal poste i samlingen «Lyrikk11» heter «Alene i Kiev». Det er en litt merkelig tittel, siden diktet ikke ser ut til å ha noe med Kiev å gjøre. Forklaringen er nok så enkel at vinterferien 2011 var jeg i Kiev, og der skrev jeg diktet. Siden har det skjedd veldig mye i Kiev, og nå for tiden er det jo virkelig mye på gang. Den gang var imidlertid alt dette ukjent. Jeg satt for meg selv på rommet i leiligheten i Petsjersk, hadde fått meg en øl, og skrev diktet.

Alene i Kiev

 

Veggene er mine venner i kveld

Til dem skal jeg snakke

De skal få se meg smile til dem,

Og jeg skal se de smile tilbake

 

Jeg har åpnet en literflaske med øl

Jeg har mitt humør i behold.

Veggene er mine venner i kveld.

Til dem gir jeg min skål.

Nr. 1

ES2011

Mitt rom, min leilighet

Vi har kommet til dikt nummer 2 i lyrikksamlingen av 2007. I det første diktet uttrykte jeg ønsket om å skrive meg en verden, der tingene gikk som jeg vil, i det andre, som jeg poster her, går jeg inn i den konkrete verden og skriver om den. Der er det ikke så mye. Der er mitt rom og min leilighet, der er jeg.

Mitt rom, min leilighet

Jeg er i et rom

der ingen andre finnes

35 kvadrat

Der bor jeg

Det går ikke an å telle veggene

Rommet mitt har så mange vegger

Innenfor er jeg

Jeg vet ikke så mye lenger

Det er bare meg

Jeg har et hode

Jeg har en verden

Jeg har et rom

Jeg

ES2007, Nr 2

Sonett 7, av meg selv

Lørdager poster jeg sonetter av Shakespeare. De hører til den største poesien i verdenslitteraturen. Jeg prøver meg selv i genren, som i dag kanskje blir litt høystemt i forhold til tidsånden, men som er gøy å prøve seg i. Det er godt å være bundet av formen også, av og til, i en verden der alt ellers skal være så fritt. Jeg har postet 6 sonetter tidligere, som dere finner ved å klikke på «diverse dikt» under kategorier, eller «Egne sonetter» under tags. Hvis dere skriver inn sonett i søkefeltet kommer for det meste sonettene til Shakespeare. Det er en annen verden. Nettopp det jeg forresten skriver om i min sonett nummer 7.

Sonett VII

Min leilighet er 35 kvadrat

eller mer, eller cirka omtrent, det.

I kjøleskapet har jeg en dose med mat

Og i fryser og skuffer og skap, med.

På gulvet mitt har jeg stoler og bord

Jeg har vaser med blomster i karmen

Jeg lever så godt i huset jeg bor

Har meg selv til å sørge for varmen

Ingen skal høre meg si noen ting

Nei, ingen skal høre meg klage

Det hender ’blant at jeg går rundt i ring

Jeg går av og til frem og tilbake.

Og blir det trangt for meg så går jeg litt

Til en verden gjemt bort i hodet mitt.

ES, Sonett VII

Hun var der

Dette er også et reservedikt fra 2003. Det er passende at poeten som skrev, ikke bare mislyktes i å oppnå noe med damen han skriver om, han mislyktes også å skrive dikt om det. Det vil si, dikt skrev ham, men inn i samlingen Lyrikk03 kom det ikke. Og denne diktsamlingen har vakt så liten interesse noen diktsamling som i det minste er lagt ut på internett kan gi. Ingen vil kjøpe dem, få vil lese dem, ingen vil ha ham som skrev dem. Han uttrykte seg allikevel, og for meg, som fortsatt er denne poeten, riktignok i en eldre versjon, for meg gir diktet fortsatt – 7 år etter – glede. Jeg synes i det minste det er vakkert.

Hun var der

Hun var der i kveld

Jeg er sikker

Jeg er så urimelig sikker

Det var henne

Det var hun

Hennes hår, hennes munn

(eller en annens)

Jeg satt der og så

tenkte ser du meg nå

tenkte de ting

som jeg tenker på

snart er det på tide å gå

Jeg skal hjem

og gi deg

så mange rim som du bare kan få

der har du meg

jeg rimer på deg

jeg rimer visst på alle ting jeg

men ute i verden

ute i kveld

der satt du og der satt jeg

tror jeg.

ES2003, Nr. 14

Hei

Det nærmer seg jul og slutten på året. For samlingen Høst03 er vi kommet til andre reservedikt. Det dreier seg om de samme tema som flere av de andre diktene i samlingen, og er trist og ensomt, og enkelt å lese og forstå. Altså et helt greit dikt.

Hei

Kjenner du meg igjen?
Jeg har kledd meg ut
Jeg har tatt på meg hatt
og frakk
Jeg er så forkledd at
du kjenner meg vel knapt igjen?
Slik kan jeg gå
Slik kan jeg se
Slik kan også jeg være med.

ES, Høst03, Nr 14 (reserve)