Starte med espresso

For ett år siden, startet jeg det nye året, det som da var 2021, med en kopp espresso. Det ble også dette diktet her, som ikke kom seg med i Lyrikk21, men som havnet i Diktsamling, der det nå postes rett etter at enda et nytt år er begynt, 2022, som nummer 157. Velbekomme!

Starte med espresso

Man må starte med espresso
Godt nytt år
For å komme i gang
Må man ha det beste
Som man får

ikke sant
Kaffen skal være sterk,
Og laget av damp

Det skal være aroma, være crema,
i år skal lykken, være tema

Jeg har allerede den lille koppen
Fylt opp
Allerede deilig kaffe
På vei inn
I min kropp

Topp.

ES2021

Ganske gamle dikt: Espressokopp

Dette diktet er skrevet 3. februar, år 2000. Det handler om en espressokopp. Eller det gjør det jo egentlig ikke. Det ligger veldig, veldig mye bak.

Espressokopp

Espressokoopp jeg elsker deg
Du vil aldri svikte meg
Du vil alltid gi meg det jeg vil ha
Et øyeblikks nytelse, gjøre meg glad
Du vil alltid stille opp
Min elskede, elskede espressokopp.

ES2000

Morgenmørke

Den lille samlingen Lyrikk18 liker jeg godt. Det begynner med Nesten, et flott dikt, og så fortsetter det med Tårnet, som jeg også liker, fordi det er så flott og følsomt det også. Morgenmørke, som kommer nå, liker jeg også veldig godt, fordi det ikke trenger noen videre forklaring, og står der bare ferdig forklart.

Morgenmørke

Det er morgen
mørkt
natt

Tiden er ikke
laget for klokker

Jeg sitter i huset
setter på kaffe

Hvem vet

spør jeg
halvhjertet

ES2018

Henne

Et ganske typisk dikt, dette her, sånn som jeg skriver dikt. Her er ingen konsulent, ingen skarp leser som skjærer vekk overflødige ord, ingen kritiker som tar bort de diktene som ikke holder mål. Det hadde nok vært nyttig. Kanskje er det ting å skjære bort i dette diktet her? Kanskje holder det ikke mål? Eller kanskje er det helt greit, sånn som alle diktene i denne bloggen skal være. I alle fall er dette diktet typisk, typisk meg, og det handler om det viktigste, henne.

Henne

For mange dager
er tilbrakt
med en kaffekopp i hånden
og uten å tenke på henne
jeg har hatt dager jeg har stått
i timevis i gresset
uten å tenke på hvor hun
er henne
det er så mange
som betyr så mye for meg
men bare hun
som er så inderlig
inderlig
alle steder
henne.

ES2016

Hundretusen mil

Avstand.

Hundretusen mil

Tanken
På at hun kan være
Der jeg ikke er

At kaffen jeg drikker
Skal være uten henne i nærheten

At jeg skal stå og se ut av vinduet
Og se og se og se
Hundretusen mil avsted.

Nr. 3

ES2016

Hurra, vi lever!

Hurra, vi lever. Diktet som åpner min lille diktsamling Lyrikk16 er et skikkelig gladdikt, som passer når nye år eller nye ting begynner. Det er bare å skifte ut 2016 med 2018, eller med navnet på den eller det (eller de) man vil hylle. Det er dikt for anledninger der alle vinner, det vil si de fleste anledninger. Det er skrevet nok av dikt til sorgen og de tunge følelsene. Dette er et dikt til gleden. Dette er et dikt til 2016, eller 2018, eller hva det måtte være. Hurra! Vi lever.

Hurra vi lever

Dette er en dag jeg har lyst til å skrive
Det er så deilig å være i live
Det er lørdag, kaffe, solen skinner
Og barnet som er her
Og kjøttmeisen vinner
Selv fuglene synger uten grunn
En vinterdag, en lykkestund
Jeg har bare lyst å skrive hvor godt all ting er
Så alle kan vie
2016 er her.

ES2016

*

Annen versjon

Dette er en dag jeg har lyst til å skrive
Det er så deilig å være i live
Det er lørdag, kaffe, solen skinner
Og barnet som er her
Jeg har lyst til å si det rett ut:
Alle vinner.

Selv fuglene synger uten grunn
En vinterdag, en lykkestund
Jeg har bare lyst å skrive hvor godt all ting er
Så alle kan vite
2016 er her.

 

Nr. 1

ES2016

Solen står opp sammen med meg

Dikt nummer 3 i samlingen Lyrikk13 er en type dikt jeg har skrevet mange av. Det er enkle dikt, om å være glad, gi seg hen, forsøke å være med. Diktet er ikke helt strengt komponert, ser jeg, som alltid er jeg slepphendt med ordene, men det er også et dikt om å bli ferdig med diktet og komme seg ut i den verden man skriver om og vil være i! Hei!

 

 

Solen står opp sammen med meg

Hei!

Se solen står opp sammen meg meg

Og ikke bare fugler, men også planter

Synger i vei

Vi må spise frokost

Vi må sette på kaffe

Vi må komme i gang

I dag vil alt klaffe!

 

Jeg står i vinduet og ser ut i hagen

Og blir mer og mer overbevist

om at

dette er dagen

 

Se solen står opp sammen med meg

Jeg deltar i koret

Jeg synger i vei

Hei!

Nr. 3

ES2013

Farvel

Et litt spesielt dikt, denne gangen, Farvel, heter det, og er enda et eksempel på en samling ord som liksom skulle bli et dikt, men allerede var det.

Farvel

Så heller jeg kaffe i min kopp
Og drikker sakte livet opp
Utenfor døljer regnet ned
Inne er et annet sted
Farvel til det liv som jeg liker så godt
Jeg har helt kaffe i koppen, og drikker den opp.

Nr. 110

ES2013 eller 2014 (tror jeg)