Den lille samlingen Lyrikk18 liker jeg godt. Det begynner med Nesten, et flott dikt, og så fortsetter det med Tårnet, som jeg også liker, fordi det er så flott og følsomt det også. Morgenmørke, som kommer nå, liker jeg også veldig godt, fordi det ikke trenger noen videre forklaring, og står der bare ferdig forklart.
Morgenmørke
Det er morgen
mørkt
natt
Tiden er ikke
laget for klokker
Jeg sitter i huset
setter på kaffe
Hvem vet
spør jeg
halvhjertet
ES2018
Et ganske typisk dikt, dette her, sånn som jeg skriver dikt. Her er ingen konsulent, ingen skarp leser som skjærer vekk overflødige ord, ingen kritiker som tar bort de diktene som ikke holder mål. Det hadde nok vært nyttig. Kanskje er det ting å skjære bort i dette diktet her? Kanskje holder det ikke mål? Eller kanskje er det helt greit, sånn som alle diktene i denne bloggen skal være. I alle fall er dette diktet typisk, typisk meg, og det handler om det viktigste, henne.
For mange dager
er tilbrakt
med en kaffekopp i hånden
og uten å tenke på henne
jeg har hatt dager jeg har stått
i timevis i gresset
uten å tenke på hvor hun
er henne
det er så mange
som betyr så mye for meg
men bare hun
som er så inderlig
inderlig
alle steder
henne.
ES2016
Avstand.
Hundretusen mil
Tanken
På at hun kan være
Der jeg ikke er
At kaffen jeg drikker
Skal være uten henne i nærheten
At jeg skal stå og se ut av vinduet
Og se og se og se
Hundretusen mil avsted.
Nr. 3
ES2016
Hurra, vi lever. Diktet som åpner min lille diktsamling Lyrikk16 er et skikkelig gladdikt, som passer når nye år eller nye ting begynner. Det er bare å skifte ut 2016 med 2018, eller med navnet på den eller det (eller de) man vil hylle. Det er dikt for anledninger der alle vinner, det vil si de fleste anledninger. Det er skrevet nok av dikt til sorgen og de tunge følelsene. Dette er et dikt til gleden. Dette er et dikt til 2016, eller 2018, eller hva det måtte være. Hurra! Vi lever.
Dette er en dag jeg har lyst til å skrive
Det er så deilig å være i live
Det er lørdag, kaffe, solen skinner
Og barnet som er her
Og kjøttmeisen vinner
Selv fuglene synger uten grunn
En vinterdag, en lykkestund
Jeg har bare lyst å skrive hvor godt all ting er
Så alle kan vie
2016 er her.
ES2016
*
Annen versjon
Dette er en dag jeg har lyst til å skrive
Det er så deilig å være i live
Det er lørdag, kaffe, solen skinner
Og barnet som er her
Jeg har lyst til å si det rett ut:
Alle vinner.
Selv fuglene synger uten grunn
En vinterdag, en lykkestund
Jeg har bare lyst å skrive hvor godt all ting er
Så alle kan vite
2016 er her.
Nr. 1
ES2016
Dikt nummer 3 i samlingen Lyrikk13 er en type dikt jeg har skrevet mange av. Det er enkle dikt, om å være glad, gi seg hen, forsøke å være med. Diktet er ikke helt strengt komponert, ser jeg, som alltid er jeg slepphendt med ordene, men det er også et dikt om å bli ferdig med diktet og komme seg ut i den verden man skriver om og vil være i! Hei!
Solen står opp sammen med meg
Hei!
Se solen står opp sammen meg meg
Og ikke bare fugler, men også planter
Synger i vei
Vi må spise frokost
Vi må sette på kaffe
Vi må komme i gang
I dag vil alt klaffe!
Jeg står i vinduet og ser ut i hagen
Og blir mer og mer overbevist
om at
dette er dagen
Se solen står opp sammen med meg
Jeg deltar i koret
Jeg synger i vei
Hei!
Nr. 3
ES2013
Et litt spesielt dikt, denne gangen, Farvel, heter det, og er enda et eksempel på en samling ord som liksom skulle bli et dikt, men allerede var det.
Farvel
Så heller jeg kaffe i min kopp
Og drikker sakte livet opp
Utenfor døljer regnet ned
Inne er et annet sted
Farvel til det liv som jeg liker så godt
Jeg har helt kaffe i koppen, og drikker den opp.
Nr. 110
ES2013 eller 2014 (tror jeg)
