Annerledes nå

Dette diktet tror jeg ikke jeg skal si så mye om, det er skrevet om våren, postet om våren. Ellers sier diktet det som skal sies, det kan ikke bli sagt annerledes enn det som står der.

 

Annerledes nå

På trærne spretter bladene
Tulipaner står i blomst
Og det synger glade fugler
Våren spruter
Overalt.

Jeg sitter
Med en kaffekopp
På terrassen.

I stolen
Ved siden av
Er ingen.

Det kryper ikke
Noe barn her
Og gurgler
Av glede.

Tulipanene er røde, gule, oransje
Himmelen er blå.
Fargene er som de pleide å være
Bare helt annerledes
Nå.
Nr. 4

ES2015

En pause (i all evighet)

I natt sovnet vi som vanlig alle tre sammen, kona, barnet og jeg. Vi er ikke så nøye på det, ikke som det var da jeg selv vokste opp, og vi barna måtte ligge i egen seng, om det ikke var noe spesielt. Med vårt barn er det alltid noe spesielt. Jeg har så intenst lyst til å ta vare på øyeblikkene med henne, at de skal vare for alltid. Uansett hvor lange dager jeg har hatt på jobb og hvor sliten jeg måtte være, er det barnet med meg, og ut, eller å leke. Jeg vil ikke miste et sekund.

 

En pause (i all evighet)

Er det noen som husker ordet

en kassett?

 

Det fantes en knapp

pause

 

.

 

Det gikk an å stoppe

bildet dirret

lyden.

 

I mitt liv

er det noe jeg vet

jeg ønsker

et dirrende pausende

i evighet.

ES2016

Helt nye dikt

Bærheim, golfbane, morgen, Rogaland, Sandnes

Slutten kunne også vært slik:

I mitt liv

er det noe jeg vet

jeg ønsker

en dirrende pause

i evighet.

Min datter (min datter)

Dette diktet var ganske vanskelig å få til, og det er ikke sikkert denne versjonen er den endelige. Jeg har gjort ganske mange forsøk på å beskrive datteren min, og hvordan hun går ut over alle grenser for meg, hvordan min kjærlighet til henne overgår enhver forelskelse og hvor ubeskrivelig skjønn jeg synes hun, og hva det betyr. Jeg ser henne, og kan ikke tro det, jeg våkner om natten og håper hun skal gjøre det også, jeg skynder meg hjem fra jobb, legger alt til side, tiden er ikke nok til å fylle hva jeg vil være med henne, ingenting strekker til, det er mer enn alt,

 

Min datter (min datter)

Min datter

er så skjønn

at det ikke lenger blir nødvendig med rim

at ordene ikke kommer noen vei

at lykken min ikke kjenner noen grenser

og at ingenting lenger er nok.

 

Jeg kan sitte på en trestol

og huske på henne

Ofte våkner jeg

om nettene

 

Min datter, min datter

Selv de ordene

er for store for meg

ikke til å tro

 

Men slik er det

jo.

*

Jeg ser henne for meg i hodet

Jeg kan ikke tro det.

Jeg ser henne jo

så ofte jeg vil

Mine ord strekker ikke til

Mitt liv er ikke nok

Hun er liv i kropp

 

Og så skjønn

Som ingen, ingen tanke

eller drøm.

 

Jeg kan ikke skrive det bedre enn dette

Men det er ikke i nærheten

Ikke i det hele tatt.

For å beskrive henne må jeg gjøre det enkelt

Min datter (min datter).

 

Nr. 8

 

Nr. 8

Livet renner ut

Etter det enkle og lette dikt nummer 7 i samlingen Lyrikk14 kommer et tungt og vondt dikt som nummer 8. Det er om den intense følelsen at jeg nå er på høyden, at livet ikke blir bedre, at alt som betyr så enormt mye for meg nå ikke vil vare evig. Særlig sterkt er det for min den gang nyfødte datter, det er nesten uutholdelig at denne lille kroppen og dette fantastiske vesen skal kjenne smerte og vondt i løpet av livet, at hun skal eldes og gå gjennom et menneskeliv hun også, og at hun vil leve betydelige deler av det uten meg.

Livet renner ut

I hvert hjerteslag

jeg kjenner

fra din lille

kropp

er det en sterk

glede

og sorg.

Det er livet

som brenner

og renner

..

..

Nr. 8

ES2014