Min kone (Naturkraft)

Dette er et kjærlighetsdikt. Så sant som det blir.

Naturkraft

Min kone er en naturkraft
Hun kan ikke nås med fornuften
Og følelser biter uberegnelig på henne
Hun blåser som vinden
Slår inn over land som bølgene
Renner som elven
Spruter som vulkaner
Krefter som jordskjelv
Sterk som fjell
Vakker som solnedgang
Og soloppgang
Og så videre, og så videre
Ubeskrivelig

ES2017

I en verden…

Diktet jeg poster i dag stod som nummer 7 i samlingen min Lyrikk06. Det gjorde også diktet Noen netter (ta det bort er du snill), som jeg poster i juli. Så da jeg skulle et poste et dikt for måned nummer 6, juni, så postet jeg diktet Intenst. Det diktet er nå flyttet over i Diktsamling, der det hører hjemme, og postet i juli det også, men en mandag. Jeg har altså hver dag med en bestemt type dikt. Mandag er diktsamling, tirsdag er lyrikksamlingene fra hvert år (jeg er nå kommet til 2016, derfor Lyrikk16), onsdag er gamle dikt, torsdag spesielle dikt, fredag fra samlinger, og i helgen er det dikt fra norges- og verdenslitteraturen.

Så sånn er det.

Diktet i verden handler om min kone, eller fantasien om min kone.

I en verden…

I en verden
Jeg ikke hører hjemme i
Ligger hun
I sengen
Og venter på meg

Min flukt
Min drøm
Når jeg ikke hører hjemme noe sted
Kan jeg lage
En verden
Med henne
i.

Resten kan gå som det vil.

Hun er vakrere
Enn ord
Jeg kan beskrive henne med
Hun er det liv
Jeg vil leve
i.

 

Lyrikk16, nr. 6

ES2016

Hjemreise

Dette diktet skrev jeg på flyet hjem fra Kiev sommeren 2013. Igjen i sin hjemby var min kone. Vi hadde kranglet, men det var ikke derfor hun ble igjen. Jeg måtte jobbe, hun hadde lenger ferie. Likevel, det var forferdelig å reise hjem, og ikke få gitt min kjære, kjære kone en skikkelig klem først, reise hjem til det tomme huset, sitte der i flyet. Stemningen fra den gang gjør at dette diktet fremdeles får det til å grøsse i meg. Det er intenst ensomt. Akkurat som jeg hadde det.

 

Hjemreise

I flyet er lyder man sjelden hører

Alene om bord er jeg

Hvem vet at jeg er her

Hvem vet hva jeg tenker

Er noen her klar over meg?

 

En mann ved min side, han leser i bøker

Ved siden av ham sitter jeg

Hva ser han i boken

Hva gjør han i morgen

Det er et helt fremmed liv, for meg

 

Og nå reiser jeg hjem

Til et hus som står tomt

Til ting som må gjøres

Og som ingen vet om

Nr. 7 (dette diktet prøvde seg først i diktsamling, som nr. 97)

ES2013

Min kone og mitt liv

I september 2014 fødte vi vårt første barn. Dette er hun jeg gjorde det med. Diktet er skrevet 3. desember 2011, det blir lagt ut og tilbakepostet 18. november, 2014. Det er dikt nummer ni i den uhøytidelige samlingen Lyrikk11. Velbekomme – og takk til henne som gir meg de gleder og den lykke som er viktigst for meg!

Min kone og mitt liv

Jeg kunne valgt meg et bedre liv

og et bedre sted å være

Verden kunne vært bedre tror jeg

Bedre i tankene er det.

 

Men der ute i vinden og regnet og kulden

er hun som er blitt min kone.

Og ingenting er bedre, tror jeg

Tankene gjør ikke noe.

 

For hun er bedre enn å tenke seg henne.

Og bedre er alt når hun er hjemme.

Det er av de ting jeg aldri må glemme

Jeg har gjort et valg – og valget er henne.

Nr. 9, Lyrikk11

ES2011