I dag skal vi være glade

Et kort og greit dikt åpner bloggen og året for 2015. Riktignok er det tilbakepostet fra 2016, bloggen lå stort sett brakk gjennom 2015, men blir altså puslet sammen siden. Og jeg tenkte dette korte og greie diktet kunne fungere som en start. Det er jo mulig å bytte ut «dag» med «år» for eksempel, «i år skal vi være glade», og få en annen betydning, enda mer optimistisk enn diktet gir seg ut for å være. Kanskje skulle man hatt et mer tankefullt dikt til å begynne med, men det blir det altså ikke, det blir i stedet å slå fast noe ganske kategorisk. Det korte og greie diktet finnes i to versjoner, en lang, og en kort. Jeg poster – i et nikk til gleden – begge to.

Og når jeg nå leser diktet på ny, et par år etterpå, så synes jeg det er synd det ikke er flere som finner frem til dette diktet, tar det til seg, og forsøker å leve etter dets budskap.

 

I dag skal vi være glade

Jeg vet det var en som sa det.

I dag skal vi være glade.

Nr. 32

 

Lang versjon:

Jeg vet det var en som sa det.

I dag skal vi alle sammen

Være glade.

 

Nr. 32

ES2013

Nok et år har gått

De korte og greie diktene er av og til kortere enn de er greie, av og til veldig greie til å være så korte, og noen ganger verken særlig korte eller greie. Dette er et dikt som passer til høytidelige anledninger, for å gjøre dem litt mindre høytidelige.

Nok et år

Nok et år har gått

Takk for det året jeg har fått

Nr. 30

ES2014

Et glass cognac

Det er en stund siden det har vært postet i kategorien Korte og greie dikt, en kategori som ligger an til å skifte navn til «Twitterdikt», nå som jeg også har twitterkonto. Dikt som dette, gjør seg der.

 

Et glass cognac

Hvor mye jeg skulle gitt

for et glass cognac

Og en grunn til å drikke det.

Korte og greie dikt nr.  29

ES2013

Min kones rygg

Dette diktet er direkte inspirert av Thirteen ways of looking at a blackbird, av Wallace Stevens. Der er en linje jeg alltid har likt kjempegodt, siden den gang jeg jobbet i Studentradioen i Bergen, og fikk med meg diktboken Jan Erik Vold hadde skrevet om noen norske og utenlandske, moderne diktere, deriblant Wallace Stevens, deriblant dette diktet, fremhevet nettopp denne linjen jeg siden har likt. Det handler om enorme fjell i horisonten, men det eneste som beveger seg, er svarttrostens øye. Jeg har benyttet samme teknikk til å skrive et inderlig kjærlighetsdikt til min kone som fortjener det.

Min kones rygg

Praktfulle landskap, spektakulære bygg –

Det vakreste i verden er min kones rygg.

Nr. 27