Det siste bilde jeg husker

Og her er det aller siste diktet jeg skal poste fra samlingen «Dikt til min far», som jeg skrev etter at far døde. Selve samlingen består av 10 dikt, og i tillegg kommer to bonusdikt, der dette altså er det aller siste.

Det siste bilde jeg husker

 

Det siste bilde jeg husker

La meg beskrive det

Jeg var der,

mor,

far var med

levende.

Nr 12, Dikt til min far, ES2008

Det er ikke mer, det er slutt

Dette er siste diktet i samlingen «Dikt til min far», som jeg skrev etter at min far døde 6. oktober 2008. Han ble 59 år gammel.

Det er ikke mer, det er slutt

 

Så kom døden

og alt er forbi

Det blir ikke mer

og jeg har ingenting å si.

 

Men dagene går

og jeg går med dem

Det er ikke med vilje

og jeg vet ikke hvor hen

 

Og jeg bryr meg så lite

Jeg gjør hva jeg må

Og tenker minst mulig

på det jeg tenker på.

 

Jeg vil ikke mer, jeg nå

Jeg har det best når jeg sover.

Jeg har det best når jeg venter

til det hele er over.

 

Men tiden vil fortsette

den tar ikke slutt

og aldri vil det holde opp

at jeg vil holde ut.

 

At jeg vil holde ut.

Det vil bli mine siste ord

Det er sterkere enn jeg tror.

Det er ikke mer, det er slutt.

 

Og jeg vil holde ut.

Nr 10, Dikt til min far, ES2008

Far og jeg, Torrevieja, Spania

Hei igjen

Dette diktet henger sammen med nummer 2 i samlingen, «Dikt til min far», som jeg skrev høsten min far døde.

Hei igjen

 

Hei far

Jeg tror ikke du får høre dette her

og det trodde aldri du heller

 

Vi tror ikke på sånt.

 

Så det jeg gjør nå

er bare å slå av en prat

sånn for moro skyld

sånn vi gjorde

mens du levde.

 

Skal vi ikke ta et slag backgammon?

Nr 9, Dikt til min far, ES2008

Far og jeg, Spania 2007

Kisten og liket

Jeg skriver nokså enkle og naive dikt, og når jeg skriver om et såpass alvorlig emne som min fars død, så passer kanskje ikke denne stilen så godt. Men det er nå en gang denne stilen jeg har, og når far døde brått og uventet 59 år gammel, hadde jeg et sterkt behov for å bearbeide sorgen gjennom skriving.

Kisten og liket

 

Du lå der i kisten med det hvite laken og ansiktsmasken

og når de tok den av

var det ingen tvil

ingen tvil

det var deg

du var død

og du er ikke mer.

 

Jeg er den

som sitter og ser

som sitter og ser

og sitter og ser

 

Du er den som ligger

og var den du var

og er ikke mer

Nr. 8, Dikt til min far, ES2008

Ord

Dette er de av diktene i «Dikt til min far» som best kunne passe i et ukeblad, eller et leserbrev i avisspaltene. Det er ikke så dypt og ikke så vanskelig, men det er dypt ærlig, og vanskelig på grunn av det.  

Ord

 

Syk kan man bli av ordene

Som liksom skal

liksom skal

liksom skal

liksom skal

liksom skal

liksom skal

liksom skal

liksom skal

 

Syk blir man av sorgen

som er.

 

Nr 6, Dikt til min far, ES2008