Gleich und gleich, av Johann W. von Goethe

Etter er par uker med noen monumentale dikt det er mye å si om, kommer vi i dag til det kortere og enklere Gleich und gleich. Goethe skrev dette i 1814, og fikk det publisert i 1815. Diktet er på to setninger fordelt over 8 korte linjer, og fungerer nærmest som en aforisme. Den første setningen i første halvdel av diktet, er om blomsten, den andre er om bien. Ideen er at de to er laget for hverandre.

Gleich und gleich

Ein Blumenglöckchen
Vom Boden hervor
War früh gesprosset
In lieblichem Flor;
Da kam ein Bienchen
Und naschte fein.
Die müssen wohl beide
Für einander sein.

1814/1815

Like og like

En liten blomsterklokke
Fra jorden herfrem
Var tidlig spiret
I deilig flor;
Da kom en liten bie
Og knasket i vei.
De må vel begge
Være for hverandre.

Språk, form og innhold

Diktet har 8 linjer med to takter i hver. Versefoten blir introdusert som jambisk (tung-lett) i oddetallslinjene 1 og 3, med en daktyl (tung-lett-lett) i partallslinjene 2 og 4. Men mønsteret blir brutt i andre halvdel av diktet, der daktylen mangler i linje 6, finnes i linje 7, og at det er en ekstra opptakt i linje 8. Denne ekstra opptakten gjør at det kommer to stavelser før den første med trykk i denne linjen, og det har betydning, fordi trykket da faller på –andre. Så bien og blomsten er til for hverandre. Jeg har lagt til diktet med trykket markert i fet skrift, under

Ein Blumenglöckchen
Vom Boden hervor
War früh gesprosset
In lieblichem Flor;
Da kam ein Bienchen
Und naschte fein.
Die müssen wohl beide
Für einander sein.

Trykkfordeling, Gleich und gleich, Johann W. von Goethe

Rimmønsteret i diktet er OaOa, ObOb, der bokstaven o indikerer at det ikke er rim, og like bokstaver rimer med hverandre. Stor bokstav indikterer trykklett utgang på linjen, kvinnelig kadens, liten bokstav er trykktung, mannlig. Rimmønsteret er balladens, og folkediktningens, så her ligger kanskje en ide om at dette er en gammel, folkelig sannhet.

I oversettelsen er det tittelen som er vanskeligst. Gleeich und gleich blir brukt i uttrykket gleich und gleich gesellt sich gern , tilsvarende norske
like barn leker best. Jeg oversetter tittelen med Like og like i oversettelsen, Like barn i gjendiktningen.

Ellers er det å tenke gjennom hvordan å oversete frasen Vom Boden hervor (Fra jorden herfrem), et lite innskudd uten verb. Jeg oversetter også uten verb, selv om tyskerne mye flittigere enn oss bruker sammensetningene hitinn, herut, herfrem, og så videre. Kanskje er det også et spørsmål hva man skal gjøre med Und naschte fein (og nasket fint). Dere ser selv i gloselistene alternativene for å oversettte naschen, og det er et valg om man skal oversette fein med fin, eller bruke en omskriving.

Innholdet i diktet er veldig greit. Det er en liten klokkeformet blomst som stikker seg frem, den har spiret tidlig i nydelig flor, nydelig blomstring. Så kommer en liten bie, og forsyner seg av den, som bier gjør. Poeten tenker da at disse da må være laget for hverandre. I overført betydning er det vel kjent hva blomsten og bien er for noe, på Goethes tid, som i vår.

Gloseliste

Glosene er slått opp på Ordnett.no

Glöckchen das, -s/-; liten klokke, bjelle.
Boden der, -s/Böden 1. jord, mark, jordbunn (Erdboden jordbunn, jordoverflate) 2. bunn, grunn 3. gulv, golv 4. loft, loftsrom 5. (overført) sikkert grunnlag, fast grunn.
herˈvor (adv.) fram, hit ut.
gesprosset – partisipp -> sprossen (sv. itr.; høytidelig, gammeldags) spire, skyte, sette nye skudd.
lieblich (adj.) 1. deilig; yndig, søt, bedårende, fortryllende; 2. vennlig, lyst. 3. herlig; etwas duftet lieblich noe lukter herlig 4. (vin) halvtørr.
Flor der -s/-e; flor (blomsterflor, sørgeflor); im Flor stehen stå i flor.
Biene die, -/-n; bie.
naschte -> naschen (sv. tr. itr.) snope, snaske, knaske, spise, småspise godter/søte saker.
fein (adj.) fin (i ulike betydninger);

Kommentar

Dette er et koselig og søtt dikt Goethe skrev i godt voksen alder. Han er 64 år, har gått inn i alderdommen med verdighet, og har funnet seg et livssyn om at alt i verden er meningsfullt og forståelig. Mange av diktene fra denne tiden er preget av harmoni, og visdom. Slik er det også her. Bien og blomsten er laget for hverandre. Det er som det skal være, når bien flyr til blomsten, og spiser av den, samtidig som han befrukter den. Blomsten trenger bien for å formere seg. Og bien trenger blomsten.

Sånn er det også med oss mennesker, menn og kvinner. Vi er laget for hverandre. Det er naturens gang at vi finner frem til hverandre, og at alt spirer og gror. Det er seksuelle konnotasjoner under her også, men Goethe holder det på et anstendig nivå. Det gjør også denne bloggen.

Diktet kan utmerket ses i sammenheng med Gefunden, som jeg postet forrige uke. Rimmønsteret er det samme, begge er totaktere, og begge er en allegori over samme tema.

Neste uke er det Wechsellied zum Tanze som skal gjennomgås. Det første diktet jeg poster av Goethe, med dialog. Den går mellom den likegyldige og sarte, og det er bare å følge med på bloggen for å vite hva den dialogen handler om.

Min gjendiktning

Vanskeligheten i gjendiktningen ligger i å få sistelinjen skikkelig. Det må være trykk på –andre i hverandre, og det er bare plass til en stavelse etterpå, Jeg har måttet omskrive for å få det til.

Like barn

En blomsterklokke
Fra jorden stakk ut
Var tidlig spiret
I nydelig skrud;
Da kom en bie
Og knasket blid.
De er vel laget
For hverandre, de.

ES2019

Bie, blomst, epletre
Bien og blomsten.

Forrige: Gefunden Neste: Wechsellied zum Tanze Alle: Goethe

Gamle dikt: Mitt høyeste ønske…

Et rolig, ensomt og litt sårt dikt, dette, om et ønske som altfor lenge forble uoppfylt.

Mitt høyeste ønske
Vet du hva det er?
At jeg er et sted
og hun også er der

Og hun ser på meg
Og jeg ser på henne
Av lykker i livet
Fikk jeg endelig denne

Mitt høyeste ønske
det er dette her
Da vil jeg vite
hvor glad man kan vær

ES1999

Diktet er redigert i 2019, før det legges ut. Opprinnelig var slutten: Da vil også jeg vite/ hvor lykkelig man kan vær. Da blir rytmen brutt, og jeg kan ikke tenke meg at jeg har brukt det som et virkemiddel.

Melkehvite bryst

Lørdag 4. august satt jeg på kafe Skyberry i Kiev med kaffe og etter hvert øl. Jeg leste først romerske elegier, av Goethe, før jeg begynte å skrive litt selv, i stemningen jeg var i. Det var en fin stemning, som resulterte i fine dikt. Blant annet dette, som etter litt forskyvninger fikk plass i Diktsamling, som nummer 156.

Melkehvite bryst
Jeg har alltid vært så svak
For melkehvite bryst
Det er nok til å bringe meg helt ut av fatning.
Jeg kan lese opp det jeg selv har skrevet.
Men i hodet mitt er bare en ting.
To ting. Melkehvite bryst.

ES2018

Diktsamling, nr. 156

Min kjære har en finger

I Diktsamling legger jeg tekstene jeg ikke får plass til andre steder. Terskelen for å komme inn er lav. Det er mye som kan fungere som dikt, i den rette stemningen, og om det ikke går, er det alt sammen korte tekster, raske å lese. Første året postet jeg 52 stykker av sånne små eksperimenttekster, siden har det blitt 12 i året, én mandag hver måned. Det er samme tempo jeg har postet sonettene til Shakespeare, uten sammenligning for øvrig. Men det har ført til at jeg denne måneden når frem til mitt 154’de smådikt i samlingen. Det er en tekst jeg skrev i mars i år. Den kan ikke bære å bli nevnt i samme kommentartekst som Shakespeare, men tanken som ønsker å bli uttrykt kan bære sammenligning med det meste. Også dette diktet vil uttrykke hvor fantastisk det er å elske noen, og hvor uten sammenligning med alt annet den man elsker blir, for den elskende.

*

Min kjære har en finger
Og neglen på denne fingeren
Det er en slik detalj
Det er om den jeg skal
Der om den jeg skal skrive nå
Den beste gaven jeg kan få
Min kjære i alt hun består av
Og gledene jeg i det får av.

Nr. 154

ES2018

God natt (Irina)

I dag kommer de hjem. Min kone og kjære barn har vært noen uker ekstra ferie i utlandet. Det var de også i 2015, den gang ufrivillig. Jeg lengtet meg øm. God natt.

God natt

Irina
Jeg vet ikke om du sover
Jeg vet du er min datter
Jeg har et bilde av deg
På mobilen
Jeg skrur den på hele tiden
Jeg ser deg der
God natt!
Nr. 5

De kommer ikke

I 2015 var min datter inne i sitt første leveår. Påsken tilbrakte vi i utlandet, hos min svigermor, hennes bestemor. Dette blir mer personlig enn denne bloggen pleier å være, og skal være, men disse diktene er også skrevet til en veldig konkret, personlig situasjon. Min kone og barnet kom nemlig ikke hjem som planlagt, etter denne ferien, de kom hjem noen uker etterpå, og det var nok til at jeg gikk på veggene og vel så det, i savn. Det var en tid med intense følelser, og intens diktskriving, og noen av diktene fikk altså plass i samlingen jeg skal poste fredager dette året. Den har navnet Når de ikke er her, med det første diktet De kommer ikke.

De kommer ikke

En tekstmelding
En telefon
Vi kommer ikke hjem allikevel

Jeg leser meldingen
legger på
Og åpner den verden
jeg er i
nå.

Nr. 1

ES2015

Barnegråt, Barnetåre, Trist