Livets brønn, brønn, brønn en gang til

Forrige måned postet jeg diktet Livets brønn, brønn, brønn fra Diktsamling. Det var opprinnelig ment for Ta en slurk, men der fikk det ikke plass. Diktet var opprinnelig lenger, men så delte jeg det bare i to, og lot det være to dikt. Så dette er dikt nummer to, eller Livets brønn, brønn, brønn en gang til.

 

Livets brønn, brønn, brønn en gang til

Prolog:
Og livet var sånn
at det aldri ble tomt

Greit, min venn
Jeg prøver igjen.

Hvis livet var slik
at du gikk uten stopp
og så fant du en brønn
der du drakk vannet opp.

Jeg har ofte gått i flere dager
En sånn
brønn
som du snakker om
er en dum drøm
Kom!
Jeg vet om en brønn
som aldri er tom!
Beklager

Nr. 142

Drikke havet

Diktene i Ta en slurk! er dikt av tørst. Aldri er man så tørst, som når man må drikke hele havet.

 

Drikke havet

Av og til er jeg så tørst
at bajkal-sjøen blir for liten
at vannet i springen ikke er tingen
at isen som smelter og alle vårens flommer
ikke monner
Jeg er så tørst
på livet
og henne
at ferskvann kan du bare glemme!
Det blir aldri nok!
Og altfor godt!

Det skal være salt
Og jeg trenger alt
Og jeg har tenkt til å ta det
Sammen med henne
sammen med henne
sammen med henne

finnes ingen grenser
for hva jeg kan klare
vent du bare,
vent du bare
sammen med henne
skal jeg drikke havet.
sammen med henne
skal jeg drikke
havet.

Nr. 6

ES2013

[Uten tittel]

Jeg er alvorlig på etterskudd om dagen, i hele mai fikk jeg ikke opprettholdt bloggen, så nå i juni tilbakeposter jeg som det skulle være. Dette er et dikt som ikke har noen tittel, det er nummer fem i samlingen «Ta en slurk».

[Uten tittel]

Klar over til og med
Hva sko jeg har på meg
Kommer jeg til deg
Står der rett for deg
Ser sånn rett i deg
Befinner meg i deg
Du er hele verden for meg

Med fjellvann og skogsvann og elver og regn
Bekker som klukker gjennom landskapet
Fosser som styrter ned fjellveggen
Og fjellene selv, dalene mellom
Og alle planter, alle dyr
Og alle fisker og alt som flyr
Med lyder du skjønner og aldri forstår
Med steder du vil til, men får ikke lov
Å, som du er alt dette for meg
Å, som jeg står her rett foran deg
Å, som jeg føler at vi to er jeg.
Nr. 5

 

Levende (som en sommerfugl)

I en skikkelig raptus ble alle mine egne dikt for april måned postet siste uken, fra mandag til fredag. Det vil si, det sise diktet blir postet nå, fredag 28. april., etter å ha vært skrevet noen år før, for så å bli plassert i samlingen Ta en slurk, en samling ganske intense dikt. Dette diktet her, Så levende som en sommerfugl, er intenst på en annen måte, men lar seg ikke lese uten livstørst, dette er dikt som ikke lar seg lese i ro, jeg håper diktet treffer noen og at andre også føler seg som en sommerfugl alt haster for, av og til.

Så levende (som en sommerfugl)

 

Jeg er her

Så levende som en sommerfugl

Som nettopp letter

Hver celle i meg gjør jobben sin

Jeg beveger ofte armene

Bare for moro skyld

Å, verden eksisterer helt utmerket

Og jeg i den

Samme hvem de er

Samme hva de sier

 

Jeg har mitt eget snakk å kose meg med.

Nr. 4

ES2013

Sommerfugl, blomst

Sålene på bånn

Korte og greie dikt er en kategori som har ligget ubrukt siden januar 2015, hvor det fine og burde vært populær diktet I dag skal vi være glade, eller I dag skal vi alle sammen være glade, diktet finnes i to versjoner, den ene nesten like god som den andre. I kveld skal de som har ventet på endelig å få lese et kort dikt igjen, få oppfylt lengselen sin for en kort stund, med det korte diktet Sålene på bånn. Det henger tematisk og motivmessig sterkt sammen med skolissediktet, og med skolissene sa, et tema og motiv jeg ser nå jeg var veldig opptatt av i 2013, nok opptatt i hvert fall til å skrive tre dikt om det. De to diktene allerede postet havnet i Diktsamling, hvilket skulle indikiere at de ikke er altfor bra (men hvordan skulle de vel bli det, når de handler om skolisser, det er jo nettopp poenget med skolisser, og å skrive dikt om skolisser), mens dette diktet jeg poster i dag, havnet i korte og greie dikt. Hvilket skulle indikere at det er kort.

Sålene på bånn

Og sålene på bånn
Hold kjeft,
for å si det sånn

ES2013

Litt uvanlig ble dette diktet postet en gang til, ved en feil. Da fikk det denne innledningen her:

Dagens dikt er et kort og greit som leses utmerket godt alene, men som tematisk hører sammen med det som nok må kalles skolissediktet, eller skolissediktene, dikt som det nok kanskje selv var en del av. Helt høytidelig skal jo ikke dette leses, men hvem leser vel i dag dikt helt høytidelig, hvem tar seg selv og sitt liv og alle ting helt høytidelig, de skulle kanskje virkelig se på disse skolisse- og sålediktene og ta dem alvorlig.