Solskinnsdagen

Et helt nytt dikt i dag, et par dager etter vårjevndøgn, dagene er omsider lengre enn nettene, og det merkes, det merkes. Snøklokkene har vist sine hvite, hengende hoder i ukevis, krokusen har nettopp tittet frem, man trenger ikke lenger se nøye for å finne knoppene på trærne – og solen varmer aldri så lite grann. Slik er det også denne morgenen her, kuldegrader og rim på bakken, klar og stram luft, men solen på vei opp bak de små fjellene her i vår del av landet, klar til å varme opp dagen. Og inni sengen ligger en liten solstråle som er bare vår og bare bitt litt verdens, vårt lille barn, klar til å stå opp og varme opp dagen og livene våre, hun også. Det er en veldig tidlig vårdag, og som med alle tidlige vårdager, varsler den det som skal komme, og man vil ikke annet enn at det skal vare og vare.

Solskinnsdagen

Av alle dager velger jeg denne
En solskinnsdag uten ende
Og på toppen av alt har jeg henne
Som får alt til å stoppe opp.

Det er en lykke som gjelder akkurat nå
Og som jeg bruker mitt liv og min tid til å kjenne på
Og låse fast tiden så den ikke vil gå
I det Irina og solen står opp.

Og jeg ser at nå står alt i knopp
Så mye liv i en så liten kropp, topp
Jeg ser alle rim gå godt
Og alle ord og liv og alt går opp.

ES2017

Frisk, blomst frisk

En litt spesiell tittel på et litt spesielt dikt, i dag, fra en litt spesiell samling, Ta en slurk.

Frisk, blomst frisk

<preludium>
Det gjør ikke noe
at tittelen
ikke ble riktig
jeg er ikke riktig jeg heller
jeg er en blomst
som skjelver
Se
*
Se
Jeg åpner min krone
Vil ha biene inn
Vil gjerne dele av friskheten min
Vil veldig gjerne dufte godt
Vil at særlig Du skal se meg
Og si:
Oi, oi, oi, så flott!
Deg vil jeg plukke, deg vil jeg ha!
Og så kan biene bare dra herfra!
Det er ikke dem dette handler om
Jeg er ingen blomst, for å si det sånn
Jeg er en mann – så kom!

ES2013

 

Et glass vin (med og uten deg)

På den siste dag i februar poster jeg dikt 2 fra samlingen Lyrikk15, 12 dikt jeg skrev i 2015, sånn cirka. Dette diktet her, Et glass vin, som det heter, (med og uten deg, i parentes), er et dikt som passer mørke kvelder og mørke morgener, når den man elsker er et annet sted, eller ikke, og man sitter nå der, med dette glasset, tankene, og fantasien man så gjerne vil ha til å strekke til.

 

Et glass vin (med og uten deg)

En – to – tre
Lys av, lys på
litt
Et glass vin har jeg sjenket meg
Deg vil jeg tenke meg
Deg vil jeg være med
Deg vil jeg drikke ned
Jeg vil ha deg i glasset
og ha deg i rommet
og ha deg i hodet
og ha deg i, ha deg i, ha deg i
Tre – to – en
Lys av igjen
En to tre
Av sted.

ES2015

Drikke deg

Diktene i min uhøytidelige samling, Ta en slurk, er skrevet i to omganger. Eller flere. Først skrev jeg en god del i 2013, tror jeg det var. Det var i hvert fall det året dokumentet med diktene ble opprettet. Så skrev jeg resten julen 2016/17. Diktet Drikke deg, som jeg poster i dag, er altså – sannsynligvis skrevet for noen år siden. Som om det spiller noen roller. Poenget er at det dirrer av tørst.

 

Drikke deg

Straks jeg så deg

kjente jeg på meg

at nå

er det ting jeg har vondt for å si

som jeg ikke vil få sagt

som jeg håper vil bli

la det få være klart

la meg få prøve en gang til

for det jeg egentlig bare vil

ha sagt

er at

du gjør at det dirrer av tørst i meg

og jeg skjelver av lyst

etter å

drikke deg.

Nr. 2

ES2013

Et uvanlig vanlig sted

Så introduseres også mandagsdiktene for i år, med følgende dikt fra Diktsamling, Et uvanlig vanlig sted. Hva skal man si om et slikt dikt? Ingenting, selvfølgelig. Det som skal sies, står i diktet.

Et uvanlig vanlig sted

Jeg reiste ned
Til et uvanlig vanlig sted
For et øyeblikks fred
Med tankene

På andre siden av fjorden
Et fjell

Jeg satt og kunne se
I tankene jeg hadde med
Mitt øyeblikk med fred
Et uvanlig vanlig sted.

Nr. 137

ES2016

Ta en slurk

Fredager i år vil jeg poste dikt fra en spesiell samling. Den heter Ta en slurk, og inneholder dikt som har med vann å gjøre. Sannelig husker jeg ikke godt hvordan samlingen ble til. De første diktene ble til for noen år siden, de andre ble til i år. Jeg husker det sånn at både de første og de siste ble skrevet i en raptus, alle sammen på kort tid. Jeg skal ikke si mer om det, heller poste det første diktet, titteldiktet, Ta en slurk!

Ta en slurk

Som et fylt vannglass

Frisk og klar

Står jeg her

Sitter jeg

Er du der?

Drikker meg

Å, jeg vil så gjerne

fylle

verden

din og la min

verden

bli

fylt av deg.

 

Drikk meg

Prøv meg

Ta en slurk

 

Nr. 1

ES2013