Havet

Det er ikke så ofte jeg går i dialog med andre poeter, og refererer til andres dikt i mine. Mange av mine dikt er jo også ordgyteri, bruksdikt, til kort glede og små smil, de er sin egen lille verden. Her, i dette diktet, er det litt større ambisjoner, med referanser til selveste havet og med ideer fra både andre forfattere og poeter, men som man ser, ramler det sammen i det uhøytidelige dette også. Eller, det er et dikt som setter sin egen poet på plass, og denne poeten er jeg. Prøver jeg meg på høytravende bilder og møte med havet, og livet, så går det som dette, kanskje.

Havet

En gang snakket jeg med havet
eller rettere sagt
lyttet.
*
Havet snakker i bølger og storm
Havet hvisker i stille vær
Havet ler av sånne som meg
Som forsøker å skrive hva havet er.
Slik har jeg det også med livet
Kanskje spesielt mitt eget
Jeg skulle så gjerne vite hva det er
det som fyller meg med slik uro og undring
slik som havet
slik som livet
slik som bølgene frem og tilbake
frem og tilbake
frem og tilbake

ta en slurk, unge mann
smak – saltvann.
*
En gang snakket jeg med livet
eller rettere sagt
tiet.

Ta en slurk, Nr. 10

ES2017

Advertisements

Regn (et erotisk dikt)

Mest høstregnet på vei ned og det venter uvær i alle retninger synes jeg det passer med et skikkelig erotisk dikt. Jeg er en bluferdig mann fra landsens kår, så for meg slår alltid erotikken inn på et tidlig tidspunkt. Det gjør dikt som dette bare desto sterkere.

Regn (et erotisk dikt)

Av og til
når det regner
tar jeg av meg alle klærne
og går ut.

Eller forestiller meg
at min kone gjør det.

Nr. 9

ES2017

Opprinnelig hadde diktet denne sistesetningen: Hun blir så deilig våt.

 

Fly

Dette diktet passer det godt å poste nå som jeg har nettopp har sett min kone og mitt lille barn forsvinne inn på flyplassen for å ta et fly langt, langt vekk fra meg for lang, lang tid. Riktignok handler ikke dette diktet mitt akkurat om det, det er kanskje litt vanskelig å si akkurat hva dette diktet handler om, men at det er et enkelt og fint lite dikt i min stil, er ikke noe vanskelig å si. Og så er det noe med det å fly, fly vekk, og fly hjem, gå opp i noe og så være et annet sted, lengselen etter det, og nå – for meg – lengselen etter å være med, det er noe med det. Jeg kunne tenke meg det. Jeg prøver mange ganger å sette ord på det. Jeg prøver mange ganger å

Fly

Jeg kunne tenke meg
å sette meg i et fly
og fly
og fly
og fly og fly og fly
og så var jeg fremme
hjemme
Det kunne jeg tenke meg
så sterkt
at jeg skriver det på ny
jeg kunne meg å fly
og fly og fly og fly
og fly
og fly
og så var jeg fremme
hjemme.

Nr. 9

ES2015

Gi meg et glass og tid

Diktsamlingen Ta en slurk er en merkelig samling. Første del hadde jeg bare liggende, jeg vet lite om når og hvor de diktene ble til. Andre del skrev jeg raskt nede i kjelleren, foran peisen, tidlig i januar, i år. Det er lett å skrive disse diktene når man er i stemningen, og treffer nerven. Det å være tørst, er også å være tørst på livet, på russisk er ordet for tørst (хаждущий – hazjdusjtsji) oftere brukt om å tørste etter noe, virkelig ønske noe. Om man bare ønsker å drikke, så sier man det, «jeg har lyst til å drikke». Ordet for tørst blir ikke sløst bort på noe så enkelt som bare å drikke. Og så er det hvor tørst man er, hva som rekker for å tilfredsstille tørsten, eller begjæret, om det rekker med et glass, en flaske, en pytt, en elv eller en innsjø, eller havet. Kanskje var dette en vel avansert innledning for et vel enkelt dikt, kanskje hadde det vært like greit å bare gå rett til diktet, og bare be om et glass og litt tid.

Gi meg et glass og tid

Gi meg et glass
Gi meg et lass
Gi meg litt tid
Gi meg et liv

Å, som jeg vil ha det
hele havet
hele havet
hele havet

Nr. 7

ES2017

Livets brønn, brønn, brønn en gang til

Forrige måned postet jeg diktet Livets brønn, brønn, brønn fra Diktsamling. Det var opprinnelig ment for Ta en slurk, men der fikk det ikke plass. Diktet var opprinnelig lenger, men så delte jeg det bare i to, og lot det være to dikt. Så dette er dikt nummer to, eller Livets brønn, brønn, brønn en gang til.

 

Livets brønn, brønn, brønn en gang til

Prolog:
Og livet var sånn
at det aldri ble tomt

Greit, min venn
Jeg prøver igjen.

Hvis livet var slik
at du gikk uten stopp
og så fant du en brønn
der du drakk vannet opp.

Jeg har ofte gått i flere dager
En sånn
brønn
som du snakker om
er en dum drøm
Kom!
Jeg vet om en brønn
som aldri er tom!
Beklager

Nr. 142

Drikke havet

Diktene i Ta en slurk! er dikt av tørst. Aldri er man så tørst, som når man må drikke hele havet.

 

Drikke havet

Av og til er jeg så tørst
at bajkal-sjøen blir for liten
at vannet i springen ikke er tingen
at isen som smelter og alle vårens flommer
ikke monner
Jeg er så tørst
på livet
og henne
at ferskvann kan du bare glemme!
Det blir aldri nok!
Og altfor godt!

Det skal være salt
Og jeg trenger alt
Og jeg har tenkt til å ta det
Sammen med henne
sammen med henne
sammen med henne

finnes ingen grenser
for hva jeg kan klare
vent du bare,
vent du bare
sammen med henne
skal jeg drikke havet.
sammen med henne
skal jeg drikke
havet.

Nr. 6

ES2013

[Uten tittel]

Jeg er alvorlig på etterskudd om dagen, i hele mai fikk jeg ikke opprettholdt bloggen, så nå i juni tilbakeposter jeg som det skulle være. Dette er et dikt som ikke har noen tittel, det er nummer fem i samlingen «Ta en slurk».

[Uten tittel]

Klar over til og med
Hva sko jeg har på meg
Kommer jeg til deg
Står der rett for deg
Ser sånn rett i deg
Befinner meg i deg
Du er hele verden for meg

Med fjellvann og skogsvann og elver og regn
Bekker som klukker gjennom landskapet
Fosser som styrter ned fjellveggen
Og fjellene selv, dalene mellom
Og alle planter, alle dyr
Og alle fisker og alt som flyr
Med lyder du skjønner og aldri forstår
Med steder du vil til, men får ikke lov
Å, som du er alt dette for meg
Å, som jeg står her rett foran deg
Å, som jeg føler at vi to er jeg.
Nr. 5