Mitt barn, mitt liv, min sang

Mitt barn er fem år. Dette er året hun begynner på skolen. Da passer det godt å lansere samlingen Mitt barn, hvorfra det vil komme dikt en fredag i måned, og hvor vi begynner med dette – dette!

Mitt barn, mitt liv, min sang

Mitt barn, mitt liv, min sang!
Hei, mitt barn, mitt liv, min sang
Har du tid til meg en gang?
Jeg har noe jeg vil si
Jeg elsker deg til evig tid
Tiden skulle sittet fast
Med du og jeg på samme plass.

Hei, mitt barn, du søte, lille
Det var bare det jeg ville
si deg
si meg
ble du glad for deg jeg sa
synes du vi har det bra?

Ja?

Da har jeg fått det skrevet ned
Og låst det fast i evighet.

ES2018

Irina (2017)

Dikt er følelser. Og ingen følelser er sterkere enn å få et barn, få en datter. Min datter heter Irina. Og hele meg og min verden er fylt av poesi om henne. Dette diktet er fra 2017, det året hun var to og ble tre, en herlig alder, som alle aldre med henne er herlige. Hun er bare

Irina (2017)

Jeg er så glad i deg
Mitt lille barn
Jeg har lyst å kalle deg
Irina.

Du er det vakreste jeg vet
Det er navn på kjærlighet
Og det varer i evighet
Og så videre

Du er skjønn som en drøm
Rikere enn livet

For meg
Er alt som fins
Laget for
å rime på deg.

Jeg kan stå og se på soloppgangen
Og tenke på deg
Jeg kan lete frem all verdens ord
Det holder med
Irina

ES2017

To år

Dette diktet er skrevet til min lille datter, skjønnere enn alt, mer verdt enn livet selv, kort før hun blir to år. Ord er selvfølgelig ikke i stand til å uttrykke noe sånt, de må gå ut av seg selv, si det som ikke kan sies, på en måte som ikke lar seg uttrykket.

To år

Min kjære
Skjønne
Datter
Vakrere enn alt
Irina
Regnbuen blir skrudd på
Det er ingenting for fantastisk
(Til å skje) nå
Min kjære Ira
Blir to år
Søndag
Da har hun levd i to år
Verden er smigret
Over å ha henne her.

Regnbuen står der og smiler.

ES2016

Min datter (min datter)

Dette diktet var ganske vanskelig å få til, og det er ikke sikkert denne versjonen er den endelige. Jeg har gjort ganske mange forsøk på å beskrive datteren min, og hvordan hun går ut over alle grenser for meg, hvordan min kjærlighet til henne overgår enhver forelskelse og hvor ubeskrivelig skjønn jeg synes hun, og hva det betyr. Jeg ser henne, og kan ikke tro det, jeg våkner om natten og håper hun skal gjøre det også, jeg skynder meg hjem fra jobb, legger alt til side, tiden er ikke nok til å fylle hva jeg vil være med henne, ingenting strekker til, det er mer enn alt,

 

Min datter (min datter)

Min datter

er så skjønn

at det ikke lenger blir nødvendig med rim

at ordene ikke kommer noen vei

at lykken min ikke kjenner noen grenser

og at ingenting lenger er nok.

 

Jeg kan sitte på en trestol

og huske på henne

Ofte våkner jeg

om nettene

 

Min datter, min datter

Selv de ordene

er for store for meg

ikke til å tro

 

Men slik er det

jo.

*

Jeg ser henne for meg i hodet

Jeg kan ikke tro det.

Jeg ser henne jo

så ofte jeg vil

Mine ord strekker ikke til

Mitt liv er ikke nok

Hun er liv i kropp

 

Og så skjønn

Som ingen, ingen tanke

eller drøm.

 

Jeg kan ikke skrive det bedre enn dette

Men det er ikke i nærheten

Ikke i det hele tatt.

For å beskrive henne må jeg gjøre det enkelt

Min datter (min datter).

 

Nr. 8

 

Nr. 8

Når jeg kommer hjem

Dette diktet har jeg forsøkt i forskjellige versjoner, den som postes er den siste. Kanskje går det ikke an å uttrykke ordentlig den gleden jeg føler når jeg kommer hjem, som den vanlige mann jeg er, og så er det vakreste barn i verden – mitt eget- der for å ønske meg velkommen med hele seg. Det er en slik aksept for den jeg er som jeg ikke hadde kunne forestille meg på forhånd, og en slik umiddelbar og utilslørt glede jeg ikke kunne tenke meg var på grunn av meg. Det er en glede som ikke står i stil med situasjonen, skrev jeg i en av versjonene, ikke står i stil med den jeg er. Mitt barn bryr seg mindre, når jeg kommer hjem er det så her.

 

Når jeg kommer hjem

Når jeg kommer hjem

er hun glad som en hund

logrer og bjeffer

og danser og ler

det skjønneste barn jeg vet

en herlighet i kropp

kommer frem

når jeg kommer hjem

 

Og jeg

som tenker hele tiden

ser på dette glade barn

mitt eget

 

hun vet ikke

jeg har ønsket meg mange ting i livet

jeg aldri har klart

Nr. 5

ES2016

Til henne

I dag er det ett år siden vår første datter, Irina ble født. Det var en torsdag, vi var uvant med dette her, men vi reiste inn til sykehuset og fødte barnet i løpet av en time. Det var en helt enorm opplevelse, og jeg har bare seilt videre i den siden. Dette er dikt nummer 9 i samlingen jeg har skrevet til barnet. Som de fleste andre diktene i samlingen handler det om at nå er alt forandret, det er større rikdom i verden og livene våre, alt vi gjør har fått mer mening, det er en større glede i alt, og den gleden – er henne.

 

Til henne

Alt jeg gjør

det jeg gjør jeg for henne

når jeg vanner blomster

er det hun som blomstrer

 

Jeg våkner hver dag

og er glad for du lever

noen ganger våkner jeg

ekstra om natten

 

Selv ugresset blir vakrere når du finnes

Selv vanlige setninger skinner

Jeg kan skrive og gjøre hva jeg vil

Det blir gull og lykke fordi du

er til.

 

Nr. 9

 

ES2015-16 (skrevet ferdig 28. februar, 2016)

Jeg ville bare si…

Dette er dikt nr. 8 til vårt førstefødte barn, Irina. Det handler om hvor intenst det føles når barnet sover. I begynnelsen kunne vi nesten ikke la være å vekke henne, dultet borti henne, tok på henne, hun var jo så uimotståelig. Mange ganger kunne jeg stå over sengen hennes. Bare se.

 

Jeg ville bare si (Når du sover)

Irina

jeg henvender meg til deg

selv om du (foreløpig) ikke forstår noe

av det jeg sier og tenker om deg

at du er hele verden og resten for meg.

 

Irina

Jeg ville bare si

Irina

Nr. 8

ES2015

Til Ira (og verden)

Dikt nr. 7 i Ira-samlingen Dikt til Irina, til mitt barn, er et naivistisk dikt, slik jeg liker dem og klarer å skrive dem. Som de andre diktene mine kommer de ikke opp mot de store diktene fra verdenslitteraturen i rikdom og meningsfylde, det formidler heller ingen ny og dyp måte å tenke på og å beskrive verden og livet på, det er bare et rent og snilt uttrykk for den veldige gleden jeg følte og føler for vårt første barn, og den ubegrensede kjærligheten jeg føler for henne. Det er sterkere enn alt annet jeg har kjent. Derfor må også diktene mine som skal uttrykke det være sterke og rene. Så da tenker jeg på noe av det sterkeste jeg kan tenke meg, at all krig og vold tar slutt, fordi vår lille Ira er så skjønn.

 

Til Ira (og verden)

 

Jeg ser på deg

Og det blir fred i verden

Alle som sloss

Skjønner det

At det ikke går an å kjempe for noe

Med våpen i hånd

Og skyte hverandre og sprenge bomber

Og sånn

Når det finnes noe så skjønt som deg

Og du ligger der og spreller for meg

Jeg har en melding

Til hele verden

Se det synet jeg nå ser

Så vil ingen, ingen krige noe mer.

Nr. 7

 

ES2015

Glede!

Dette diktet sier i enkle, rene ord det jeg tenkte mye på, det første leveåret med mitt første barn. Vi tok kolossalt mange bilder av barnet vårt, hele tiden, alt hun gjorde, alle sammenhenger. Og jeg brukte mye tid til å se på disse bildene, mens hun sov, for eksempel. Da var det en helt spesiell følelse, å vite at bildene jeg så på, ikke var fra en tid som ugjenkallelig var over, men tiden jeg levde i og fremdeles lever i. Det er en enorm glede.

 

Glede!

Det er en slik intens

glede

at jeg kan se på et bilde av deg

og vite

at du er der

lever

at bildet jeg ser på

er ikke noe minne

det er deg

Diktsamling Nr. 119

ES2015

DSC_0764

Du er født!

11. september, 2014, kom vårt første barn til verden. Det var en boblende glede jeg ikke på forhånd kunne forestille meg, enda hvor mye tid jeg før hadde hatt på å forestille meg det. Det overveldet meg, og sendte meg inn i en lykkerus, som ennå varer, og hvorfra ordene kommer ut av seg selv. Jeg har skrevet en diktsamling, Dikt til Irina!, der alle dikt har utropstegn, og hvor jeg en fredag i måneden i 2015 skal poste dikt fra. Det første heter Født! – og er basert på en helt sann historie og en helt virkelig, vindunderlig opplevelse.

 

Født!

Jeg kan skrive så mange ord jeg vil
det er ingenting mot
at du er til

du er den største gleden far kan ha
du er å gjøre andre glad

jeg ser solen skinne bare for meg
jeg ser solen – det er deg

jeg kan skrive alle ord jeg kan
skrive vakrere enn det går an
men det blir ikke større enn at det er sant!

Nå rimer alt!

Irina –

Du er født!

Nr. 1

ES2014