Gamle dikt: Annonse

Dette er et dikt utformet som en annonse, kontaktannonse. På 90-tallet var det ennå sånn at slike annonser fantes i bladene, og mange av dem hadde en omskriving, «Bamse søker binne», «Krake søker make», eller noe sånt. Her er det som man ser fisk som søker fisk, til å svømme rundt. Det er et veldig personlig dikt.

Annonse
Fisk søker fisk
Til å svømme rundt
Skriv eller ring, si i hvert fall fra
gi tegn på at du finnes, og så er det greit.
Du kommer til meg, eller jeg til deg.
Du finner meg i bollen.

ES1999

[uten tittel]

Thomas Stearns Elliot gjorde et poeng av selv å skrive fotnotene til verket sitt, Wasteland. Med det skulle han liksom gå inn i tradisjonen med de klassiske tekster, det moderne møter det klassiske, de klassiske kan ikke leses uten veiledning, da skal heller ikke hans gjøre det. Uten sammenligning for øvrig setter jeg selv [uten tittel] som tittel på dette diktet mitt. Det er slik man kan gjøre på papirlapper med dikt man finner fra store dikter, de ligger der skrevet, har ikke noen tittel. Av og til setter man bare første linje som tittel, da, eller finner på en annen tittel. Det er noe med katalogiseringen og registreringen som vi lier så godt, vi moderne mennesker, som gjør det ganske vanskelig om noe ikke har en tittel, eller annet å referere til. Så er det disse kunstnerne, da, og rockestjernene, som gjør det vanskelig med å nekte å sette tittel på platene sine, sangene sine, eller hva det måtte være for noe. Bob Dylan laget i 1968 en sang nede i kjelleren i en leilighet i New York, der han spilte og jammet med the band, I’m not there (1956), heter sangen, med årstall i parentes som del av tittelen. Det er ordstrøm uten meningsfylt innhold, det er improvisert sang, improvisert tekst, og det treffer en nerve i meg som gjør at jeg også bare setter i gang å skrive, sånn som dette her.

*

 

[uten tittel]

 

Jeg har ei jente

frisk som et eple

hun er sin egen verden

og som rimer på dette

Hun kommer uten sko

på gulvet jeg eier

og hun går uten hensyn

til hvor mye hun veier

hun svever over gulvet

og hun svever gjennom luften

og hun svever gjennom livet

og hun rimer på hva hun vil

ja hun er av den typen

som får den slags type ting

til.

Nr. 134

En gang skal det gjelde meg

En merkelig samling ord skal jeg poste i dag. Det lå og slang i dokumentet jeg har kalt «Lyrikk under arbeid», et dokument jeg skrev i for noen år siden, da jeg ikke ville ha annet enn ferdige dikt i diktsamlingsdokumentene. Siden har jeg funnet det like greit å bare jobbe med diktene i det dokumentet det skal ende opp i, eller skrive på nettbrett, telefon, Google dokumenter eller andre litt spesielle steder, om stemningen er plutselig eller jeg av ulike grunner får det over meg. Diktet jeg poster i dag er fragment, antagelig hører det til flere ulike dikt jeg har prøvd på. Noen av dem har jeg kanskje til og med fått ferdig, og så er dette rester av setninger jeg ikke tok med. Hvem vet (når jeg ikke vet det!)?

Uansett, Diktsamling jeg poster fra på mandager er en uhøytidelig samling. Der poster jeg all slags, det er en slags bootlegseries, der er det bare å la det stå til. Kan dette diktet brukes til noe? Kan det leses til noe? Det er setninger og meninger som faller fra hverandre, som hører sammen. Jeg har sagt rett ut hvorfor, og at det ikke var forsøk på noe nytt kunstnerisk uttrykk, som det er endt opp med å bli.

 

En gang skal det gjelde meg

 

at der er det skjedd

der var jeg med

 

hvor alt var så godt

som det kanskje kunne bli

 

og tenker på den

den lykkelige tid

hvor er den

 

Til hvem skal jeg si til deg

til deg

til deg skal jeg dikte og være

skal jeg

 

Nr. 131

 

Hvis hun går

Kanskje, kanskje ikke var det i 2013 jeg hørte en del på Terje Tyslands egen klassiker: «Hvis du går», med en herlig fremføring av «Hvis du går…», nei, jeg sjekket teksten opp på nettet, det er «Hvis du drar/kan du dra dit din elskede bor/hvis du drar/kan du dra dit pepperen gror». Den sangen har alltid gjort et visst inntrykk på meg, helt fra jeg var liten. Jeg tror nok strengt tatt det var i 2015 jeg hentet sangen frem igjen, på en av strømmetjenestene jeg av og til har tilgang på, og jeg likte sangen og fremføringen og teksten så godt at jeg brukte den i en scenefremføring en gang. Og den gav meg godt humør når jeg hørte den på øret, eller jeg gikk og tenkte på den og teksten, mens jeg gikk og passet barnet vårt. Det må ha vært i 2015.

Diktet mitt, Hvis hun går, er imidlertid fra 2013, og plassert i den lille samlingen. Den er mye kortere enn Tyslands tekst, og har for så vidt lite med den å gjøre, annet enn at også jeg henter opp motivet «hvis hun går» og pepper, bare jeg gjør det på en litt annen måte. Diktet er ektefølt nok, selv om det helst er morsomt.

Hvis hun går

Hvis hun går
Er det bare pepper igjen av meg
Hvis hun går
Hvis hun går
Tar med seg alle de lekreste retter
Etterlater seg – bare pepper

Nr. 11

ES2013

Gamle dikt: En gang, jeg så deg vel ikke

Julemåneden desember 1996 har jeg allerede postet en del dikt fra. Vi har det artige Det er et sted som jeg vet om, skrevet 4. desember 1996, postet 29. desember, 2010, om det stedet som vi kanskje drømmer om, der man komme og være, og være i fred. Og vi har det enda artigere God jul til naturen, god jul til vår sol, som jeg skrev julaften 1996, og som jeg postet lille julaften 2009, i bloggens første år. Det er et dikt som er godt besøkt, og vel fortjent, glad som det er til julen, men så var det hun som så gjerne skulle vært der, og som ikke var der, som lager en litt annerledes avslutning enn hva det glade julediktet bygger opp til.

Etter de to diktene var det ikke så mange igjen, det året, den måneden. Jeg hadde eksamener, reiste hjem, skrev ikke dikt.

Men jeg skrev dette

En gang, jeg så deg vel ikke

Men det var så nære på

Jeg kunne se, og røre òg

Jeg kunne se, som sagt, og røre

Det var en gang, men helst var ikke

Det var slik det gikk, det gikk ikke.

ES1996