Redd meg selv, igjen

Det er en flott pinsemandag over hele landet! Solen skinner, temperaturen er over 20 grader. Alt ligger til rette for en flott dag. I 2016 skrev jeg de seks første linjene i dette diktet, de lå i en klump. I dag la jeg til de seks neste, og delte diktet inn i tre korte strofer, etter å ha jobbet med et dikt av Pusjkin jeg poster nå på søndag. Det er et dikt om livsleden, en stemning poeter av alle format vel har kjent på. Dagen i dag, solskinnsdagen andre pinsedag, skulle ikke være en dag for livslede og misstemning. Men Pusjkin skrev sitt dikt på bursdagen sin, 26. mai (gammel russisk kalender), og det er ikke sånn at livsleden alltid går sammen med været og stemningen i verden. Jeg er i et fabelaktig humør i dag. Men jeg vet at andre typer tanker alltid er like i nærheten, plutselig begynner man å lure hva man gjør her i denne verden, og om man er i stand til å klare hva man har satt seg fore, om man kan gjennomføre livet.

*

Redd meg selv, igjen
Hva er det med meg?
Jeg har en kropp
jeg kjenner godt

Mitt sinn, mine tanker
jeg vet det, kjenner det.
Jeg kan, mitt humør
Har vært, her før.

Jeg kjenner mitt sinn
Ut og inn
Og er redd meg selv
Allikevel

ES2016 og 2018

Reklamer

(Det var en) Melding

Dette diktet er skrevet 12. januar, 2018, i et forsøk på å være dikt 12 i samlingen Når de ikke er her, som jeg poster dette året. Dette diktet kom altså ikke med i denne samlingen. Men det kom med i Diktsamling. Der er det nummer 152.

Melding

(Det var en) Melding
telefon
(Det var en) endring, situasjon

(Det var) en verden
Jeg var i
var (det) det jeg ville si

ES2018

Diktsamling Nr. 152

Telefonsamtale

Bak denne tittelen ligger det et fint, lite kjærlighetsdikt. Jeg tror jeg skrev det i 2017, men hvem vet? Jeg har elsket den samme personen og hatt telefonsamtaler med henne, i årevis.

Telefonsamtale

Det enkleste øyeblikk jeg kan tenke meg

jeg tok opp telefonen, ringte til deg

og du tok den til øret

ditt nydelige øre

og nå skal du høre

vi snakket, vi snakket

for jeg hadde ringt

vi snakket, vi snakket

om forskjellige ting

du snakket til meg med stemmen din

og jeg tok den rett og slett opp på bånd

sånn

så når jeg vil høre noe vakkert og bra

så hører jeg bare på det du sa

da jeg ringte til deg

og du snakket til meg

om forskjellige ting

som vi to luftet da jeg hadde ringt.

ES2017 (?)

God jul (I år ønsker jeg det intenst)

Så, kan man kalle dette her et dikt, eller hva skal man kalle det? Det er skrevet juletider, tiden folk ønsker hverandre god jul, som jeg også gjør, men på en annen måte.

God jul

I år ønsker jeg det intenst

Det er så mye som ikke er så godt
og så mye som er så altfor godt
Livet er altfor vondt å ha
og altfor vondt å miste.

Jeg er ikke vant med å bety så mye
som jeg betyr for mitt barn
Og hun betyr mer for meg
enn jeg er i stand til å holde ut.

Jeg ønsker så inderlig at det skal bli en
god verden
for henne å vokse opp i
at hun skal få helt normale sjanser
til å oppleve de samme gleder og sorger
som jeg

Jeg er blitt sånn i mot krig
mot vold, fattigdom og umulighet
det er en så vanvittig bra verden
når den er helt normal
med normale folk

men herreminhatt
så mye j****skap det også er plass til.

tidligere levde jeg godt med det
ønsket god jul som noe man bare sa
levde livet mitt

nå har jeg dette barnet mitt
som ser meg som den største tryggheten hun har

herre min hatt
som jeg ønsker god jul
nå.

Nr. 150

ES2017

Godt nytt år!

Vi skriver nå 2018. Denne bloggen går inn i sitt tiende år, og har hvert av dem fått stadig flere lesere. Sånt snakker jeg ikke om. Dette er en blogg for poesi, for rolig ettertanke, for dikt noen finner mening i, andre ikke. Hver av ukedagene poster jeg dikt jeg selv har skrevet, i helgene poster jeg dikt andre har skrevet, med forklaringer, kommentarer og oversettelser av meg. Som regel blir det 7 poster i måneden, en for hver av ukedagene, og hver med sin karakteristiske type dikt. Mandagene er dagen for Diktsamling, den store samlingen dikt jeg ikke finner plass til andre steder, som regel fordi de ikke helt vil seg, synes jeg. Men sånt kan det være delte meninger om, plutselig kan det være dikt her også man ikke blir helt ferdig med, og som noen kan få noe ut av. Om dette er et sånt dikt, vet ikke jeg, men jeg vet det innleder poesiåret 2018, og jeg håper det blir et godt år!

Øyne opp

Se

 

Rundt deg er alt du vil ha

Med

 

La meg si det slik: Livet er rikt

Og midt i det, er du

Eller jeg

 

Og det er alt som har noe å si

For deg

Eller meg

*

Diktsamling: Nr. 149

ES2017

Samme. Hvilken. Orden.

Det er siste mandag i 2017. Jeg skal poste et dikt fra Diktsamling, diktsamlingen der jeg legger diktene som ikke får plass andre steder. Dette diktet er forsøkt med i Lyrikk17, en samling som skal postes om noen år. Den samlingen er ikke ferdig, men uansett hvordan den blir, vil dette diktet ikke få plass. Det er et dikt jeg selv ikke forstår helt, et dikt jeg ikke helt kan bestemme meg for om jeg burde skrive mer på, redigere eller gi opp, og som jeg ikke føler disse ordene heller forklarer det bedre.

Samme. Hvilken. Orden

Samme. Hvilken. Orden

Jeg legger i mine ord

Samme hva jeg skriver

sier, tenker, mener, tror

Så er der uroen der på ekte

Og min orden bare en jord.

Ordene fester seg fast.

De strømmer ut av meg av seg selv

De er sin egen kontroll

Min orden er ingen jord

Min orden er ord

Og uroen, uroen, uroen

 

Nr. 148

ES2017

Følsom

43 år gammel, med en datter på tre, og en vakker kone, er det rent som følelsene kan ta én av og til…

Følsom

Jeg er så følsom
Om dagen
At jeg ikke kan kjøre langs vannet
Eller fjellet, eller skogen
Uten å føle det
Så sterkt, så sterkt

Diktsamling, nr. 147

ES2017