Hvem er jeg

Diktsamling er skrinet, eller samlingen, med det rare i. Her kan hva som helst dukke opp, eller legges ned. April 2015 forlot jeg min kone og barn i utlandet, de skulle være der litt lenger, mens jeg skulle hjem til livets realiteter. På flyet skrev jeg et lite dikt, på mobilen, mens jeg ikke hadde tilgang til nett, og slik at det ble lagret et sted det tok lang tid før jeg kunne finne det igjen. Noen av disse diktene kunne kanskje klart seg inn i en ordentlig samling, men slik gikk det ikke, de endte i Diktsamling. Som dette, der spørsmålet er, nå som jeg forlater min kone og barn i utlandet, mens jeg reiser hjem til livets realiteter, og skriver dikt om det, hvem er jeg.

Hvem er jeg

 

På flyet

Med kaffen

Og vinen

Og livet

Jeg er 41 år nå

Jeg kan skrive hva jeg vil nå

Mine ambisjoner spiller ikke lenger noen rolle

(gikk ikke)

 

Diktsamling, 144

ES2015

Advertisements

Jeg vil være han

Dette er et av de diktene jeg gikk lenge og tenkte på, følte var en god idé, men ikke klarte å skrive ned. Det stoppet opp, enten fordi jeg aldri fikk tid til å skrive det ordentlig, eller at det ikke gikk an som jeg hadd tenkt det. Tanken jeg hadde var bedre enn ordene jeg fikk den ned i, den lot seg ikke formidle med ordene jeg fant. Med dem er formidlet en annen tanke, kanskje.

 

Jeg vil være han

 

Jeg vil være han

Jeg vil være han

 

Jeg vil være han som står på scenen

Jeg vil være han som sitter og ser

Jeg vil være han på toppen av verden

Og han som ikke k

 

Diktsamling, Nr. 143

ES2016

Livets brønn, brønn, brønn en gang til

Forrige måned postet jeg diktet Livets brønn, brønn, brønn fra Diktsamling. Det var opprinnelig ment for Ta en slurk, men der fikk det ikke plass. Diktet var opprinnelig lenger, men så delte jeg det bare i to, og lot det være to dikt. Så dette er dikt nummer to, eller Livets brønn, brønn, brønn en gang til.

 

Livets brønn, brønn, brønn en gang til

Prolog:
Og livet var sånn
at det aldri ble tomt

Greit, min venn
Jeg prøver igjen.

Hvis livet var slik
at du gikk uten stopp
og så fant du en brønn
der du drakk vannet opp.

Jeg har ofte gått i flere dager
En sånn
brønn
som du snakker om
er en dum drøm
Kom!
Jeg vet om en brønn
som aldri er tom!
Beklager

Nr. 142

Livets brønn, brønn, brønn

I mai kollapset denne bloggen etter å ha holdt det gående i månedsvis. Men allerede nå i juni får jeg lappet den sammen igjen, med tilbakeposting av innleggene som mangler. Dette er fra samlingen Diktsamling, svært interesserte og vitenskaplig anlagte lesere vil se at dette diktet er beslektet med diktene jeg poster fredager dette året, dikt fra samlingen Ta en slurk, der det ikke fikk plass. Jeg mener derfor ganske bestemt det må ha vært skrevet i 2013, kanskje, eller i 2017, et av de to årene jeg så på denne samlingen og arbeidet med dem. Som man ser er jeg en selv en av mine ytterst få svært interesserte og vitenskaplig anlagte lesere, og med det skulle noteverket til diktet være på plass. Her er diktet.

 

Livets brønn, brønn, brønn

Å, hvis livet var sånn
at det alltid gikk an
å finne en brønn
der du fikk et glass vann.
Og drakk og drakk
alt du kan
Og alltid var det sånn
at det aldri ble tomt
Sånn
er drømmen
om brønnen og livet
eller drømmene om brønnene og vannene og glassene

Nr. 141

ES2013-17

Hengebro

Et litt spesielt dikt i dag, fra samlingen med spesielle dikt, den uuttømmelige Diktsamling. Dette er et dikt om penger og om hengebroer, som får det sagt, men på en litt annen måte.

 

Hengebro

De sier penger kan kjøpe alt

Men jeg vil kjøpe en hengebro

Jeg vil ikke at noe skal rime på den

Jeg vil den skal være min.

 

Jeg kan ikke begynne så mange setninger meg jeg

Jeg har alltid likt å gynge

Hengebroen skulle overta

 

Har dere stått på en hengebro

Som er deres egen?

Stått der og gynget?

 

Om dere ikke har det

Så ser dere hvor mye pengene deres er verdt

Nr. 140

ES2017

Giske

Et litt bortgjemt dikt i dag, på et litt bortgjemt sted, forglemmelig, både diktet og stedet. Et bruksdikt det ikke er nødvendig å bruke, leilighetsdikt det ikke skulle finnes leilighet for, en tanke det ikke skulle være nødvendig å tenke, fanget i et dikt som ikke skulle vært skrevet. Slik er dette stedet, slik det nedfeller seg i diktet.

 

Giske

 

Giske

Giske

Et sted i Sandnes

Skog, tjern, hall

Kalt opp

Etter det

Giske, Giske

Skog og tjern

Og hall

Det var alt

 

Jeg har ingen minner derfra

Det ikke er like godt

Å glemme.

Nr. 139

ES2016

Giftemål (I do)

Et litt enkelt dikt i dag, for ikke å si veldig enkelt, sjarmerende for noen, forglemmelig for andre. Det er også det som er så fint med dette og andre dikt, postet i farten, skrevet uten å ville så veldig mye med det, etter å ha lest det er det ferdig. Sjarmert eller forglemt.

 

Giftemål (I do)

Jeg skulle ønske
Vi giftet oss på nytt
Og på engelsk
Så jeg kan få sagt:
I do.

De skulle spurt
Mens jeg holdt deg i hånden
Og så på deg
Vil du ha denne kvinnen
Som hos deg står
På engelsk
Tar du henne til ekte
Med alt hva det innebærer
Og jeg vet hva det innebærer
I do
I do, I do, I do.

Nr. 138

ES2016