Livs(g)lede

Dette diktet er skrevet etter modell av Arnulf Øverlands kjente En hustavle. Det er nummer 5 i samlingen Atskillelse, om det å være borte fra sin kone og sitt barn, eller noen, og å vente på dem.

Livs(g)lede

Det er en stund i livet
der tiden skulle stå stille
Det er når jeg er hos henne
Tenke ville, ville, ville.

Det er en stund i livet
Som jeg ikke nå kan kjenne
Jeg kan tenke det ville, ville
Men jeg er ikke hos henne.

Det er en stund i livet
Jeg gjerne skulle se komme
Den at jeg er hos henne
At ventetiden er omme.

ES2018

Gamle dikt: Jeg dedikerer mitt kinn til deg

Det er siste onsdag i mai, 2019, og jeg poster et dikt skrevet omtrent 20 år tidligere, det som da var søndag 9. mai, 1999. Jeg er forfatteren, den 25 år gamle utgaven av meg, men det er en stemme der, som jeg kjenner igjen. Dette er meg. Dette er sånn jeg kunne sagt og skrevet hele livet. Skrev det da, 1999, poster det nå, 2019.

Jeg dedikerer mitt kinn til deg
du kan kysse det i tre kvarter
Du må gjerne avveksle med klemming, og stryking
Eller du kan kun stryke, eller gi en eneste klem for å se på det i resten av de tre kvarterene
Du kan til og med droppe klemmen
Du trenger ikke engang å se på det
Ta det! Det er ditt!
Gjør med det hva du vil
Jeg dedikerer mitt kinn til deg.

ES1999

17. mai tale – dikt

Dette var et dikt jeg skrev til en 17. mai-tale, men jeg tror ikke jeg kommer til å bruke det. Så jeg poster det her.

Nå har dere gått i verdens beste tog
Det var ganske kjekt, men litt kjedelig og
Nå venter viktigere ting på alle vis
Nå som hele gjengen skal spise pølser og is
Og været er strålande uansett koss’ det e’
Og adle e glae og adle med.
Så gå ut i dagen, og gjør det nå
Det er helt greit, å ha det ok.

ES2019