Fuglen og gjerdet

Tidligere skrev jeg praktisk talt alle mine dikt mens jeg hørte på musikk. Og jeg som kjenner musikken jeg hører på, kan øyeblikkelig se hvilken sang det er skrevet til. Innholdet og stemningen er som regel veldig tett. Sånn er det også i denne sangen, eller dette diktet, skrevet ganske sikkert mens jeg hører på You’re a big girl now, av Bob Dylan. Den som kjenner sangen, og det bør jo alle gjøre, vil straks se fuglen som sitter på gjerdet, og synger, og så håper han at hun skal høre ham synge gjennom disse tårene. For Dylan er dette bildet bare et vers i sangen, poenget er et annet, og den står seg sterkt sammen med de andre sangene på Blood on the tracks. Min fugl og mitt gjerde står seg på sin måte, sammen med de andre diktene i min lille samling, Når de ikke er her, som jeg poster fredager dette året.

Fuglen og gjerdet

Jeg ser en fugl sitter på et gjerde

Og den synger så høyt

Jeg vil gjerne synge med

Men hun er et annet sted

 

Og jeg vil med fuglen fly

Til å være med henne, på ny

Se her, sier jeg, og smiler glad

Jeg har med en fugl, hvis du vil ha.

 

Og så vil hun smile tilbake til meg

Fuglen er fin, men jeg vil ha deg

Så kan fuglen fly for seg selv

Gjerdet står allikevel.

Nr. 8

ES2015

Reklamer

Ganske gamle dikt: 6 linjer har jeg satt av til disse ord

Sommeren 2000 var en av de siste unge ES tilbrakte hjemme og sammen med foreldrene. Fra 2002 og fremover, var det språkreiser, og fra 2009 var han blitt jeg, og gift. De ni årene fra 2000 til 2009, allerede i 2000 i stand til å skrive linjer som dette. Det er motiv tilbake til 1993, og skoletiden. En sjanse til, ting som ikke er hendt, hele måten diktet er skrevet på. Det er overbrukt, som unge ES nok kjente at livet hans også var det, de samme historiene og mønsterne hadde repetert seg vel ofte. På den positive siden, og som en hilsen fra meg til ham, så er det at de nye sjansene kom, igjen og igjen og igjen. Til slutt gikk det bra, og siden har det vært bra.

*

Seks linjer har jeg satt av til disse ord
Som i form og innhold blir nøyaktig som jeg tror
Motivet for diktet er også kjent
Gjøre rede for ting som ikke er hendt
Vær så snill en sjanse til, må med
Jeg har sett dette diktet før et sted.

ES2000

Motsatt

Dette diktet henger jo tett sammen med det forrige, Hvis hun skjønte, som hun jo ikke gjør, og jeg spør videre hva om det var motsatt? Om det var jeg som ikke skjønte. Noe jeg gjør.

God ferie!

Motsatt

Hvis man kunne tenke
det var motsatt
at det var hun som ville til meg
og jeg
som sa
ha-ha
det vil aldri går bra!
du kommer ingen vei!
glem det, nei!
du må lide, nå
lide!
og det skal du vite
jeg føler ingenting for sånne som deg
så du kommer ingen vei
med å gråte
og med å
be om nåde
du vil ikke få det
om ting var slik fatt
at du ville til meg
og ikke motsatt.
Nr. 7

ES2015

 

Hvis hun skjønte

På ny er vi trygt plassert på ferie sammen i utlandet. Det var vi også før dette diktet ble skrevet, april 2015. Den gang kom jeg hjem først, og så ble det problemer da kona og barnet skulle komme etter. Så dette diktet er skrevet i en veldig konkret situasjon, men skulle gjelde alltid når det er noen man er vondt glad i, og så får man ikke være sammen med vedkommende så mye som man vil. Man skal ikke si så mye om sine egne dikt, og jeg skal ikke si mer heller. Jeg skal fortsette ferien, sammen med min kjæreste kone som overhodet ikke skjønner hvor glad jeg er i henne, og hvor enormt mye hun betyr.

Hvis hun skjønte

Hvis hun skjønte
Hvor vondt hun gjør meg
Når hun ikke
Kommer til meg
Men velger
Å leve
Som om jeg ikke teller
Som om det ikke gjør noe
Og ikke betyr noe heller
Hvis hun skjønte hvor tomt jeg har det
Og ikke gjorde noe med det
Men fortsatte bare
Å ha det som hun har det.
Og tenkte det er bra, det.
Sa det.
Mens jeg går til grunne i smerte
Uten at det noe er verdt det
Verden gikk videre, jeg trengte ikke vært med.
Hvis hun skjønte alt dette her
Å være
Der jeg ikke er.

ES2015

Midtsommer midt i livet

Det er den lyseste, varmeste og beste tiden på året. Jeg er midt i 40-årene, midt i livet, der alt er på høyden, lyst og varmt og best. Dette er mitt dikt.

Det vil si, dette er mitt forsøk på et slikt dikt. Det tar nok litt tid å få det ferdig. I mens kan jo tiden stoppe, og være som den er nå.

Midtsommer midt i livet

Epigraf: Så er det å trykke på pause.

*

Tiden trenger ikke gå mer nå.

Jeg leser T.S. Elliot, som siterer Dante og mange andre.

Jeg kan godt sitere ham. Jeg kjenner ham.

Og jeg kjenner mitt liv, som jeg nå har levd en god stund.

Og jeg har aldri hatt det bedre i grunn.

Jeg føler jeg har en hel sommer å kjenne på

Jeg kjenner jeg har hele livet i meg nå

Alt som har hendt. All tid som er

Ender i meg, som sitter her.

Og her vil jeg sitte, til solen går

Rundt og rundt, til neste år.

Midt i livet, sitter jeg

Og kjenner midtsommeren

Omfavne meg.

*

Trykk på pause, en gang til

Stopp tiden nå, vær så snill.

ES2018

Intenst

Noen ganger roter jeg litt. I samlingen Lyrikk16 hadde jeg to dikt nummerert som nummer 7. Dermed hadde jeg ingen som nummer 6, fant disse linjene, og postet dem. De hører imidlertid bedre hjemme i Diktsamling, der det er nummer 154.

Intenst

Det er av og til så intenst
å være meg
i sol og regn
i sol og regn
hvor vil jeg hen
vet ikke
Beethoven spiller
sonate, Waldstein, tror jeg.

Lyrikk2016, Nr. 6

ES2016

*

Dette er innledning det først hadde:

Det viste seg at lyrikk16 manglet dikt nummer 6. Lenger nede i dokumentet lå det imidlertid noen forsøk, som jeg trodde jeg ikke fikk til, men som så mange ganger før viste seg allerede å være et dikt. Her, i disse linjene, visste jeg ikke hvordan jeg skulle komme videre. Nå, fant jeg ut, at jeg trenger ikke komme videre. Det kan stå som det står.

Det ble postet 26.06.2018, en dag diktet I en verden… nå rettmessig står.

I en verden…

Diktet jeg poster i dag stod som nummer 7 i samlingen min Lyrikk06. Det gjorde også diktet Noen netter (ta det bort er du snill), som jeg poster i juli. Så da jeg skulle et poste et dikt for måned nummer 6, juni, så postet jeg diktet Intenst. Det diktet er nå flyttet over i Diktsamling, der det hører hjemme, og postet i juli det også, men en mandag. Jeg har altså hver dag med en bestemt type dikt. Mandag er diktsamling, tirsdag er lyrikksamlingene fra hvert år (jeg er nå kommet til 2016, derfor Lyrikk16), onsdag er gamle dikt, torsdag spesielle dikt, fredag fra samlinger, og i helgen er det dikt fra norges- og verdenslitteraturen.

Så sånn er det.

Diktet i verden handler om min kone, eller fantasien om min kone.

I en verden…

I en verden
Jeg ikke hører hjemme i
Ligger hun
I sengen
Og venter på meg

Min flukt
Min drøm
Når jeg ikke hører hjemme noe sted
Kan jeg lage
En verden
Med henne
i.

Resten kan gå som det vil.

Hun er vakrere
Enn ord
Jeg kan beskrive henne med
Hun er det liv
Jeg vil leve
i.

 

Lyrikk16, nr. 6

ES2016