Gamle dikt: Det er kveld og lørdag, mai og vår

Et smertefullt dikt poster jeg i dag, på en lys kveld. Mer kunne jeg sagt om det, best er det kanskje å la være. Om man leser det uten følelse, er det ingenting. Om man leser det og skjønner det, så er det smertefullt. For meg er det så smertefullt, at jeg tenkte jeg kanskje ikke skulle poste det, på en kveld som ellers er så lys og god.

 

 

Det er kveld og lørdag, mai og vår
Og gleder alle andre får
Selv er jeg et lukket skall
Brennende inni, ellers kald

Det er kveld som vanlig, tiden går
Med gleder som jeg aldri får
Jeg tenker på dette, inni mitt skall
Men ingen vet det, for jeg virker så kald.

ES1999

 

Livets brønn, brønn, brønn

I mai kollapset denne bloggen etter å ha holdt det gående i månedsvis. Men allerede nå i juni får jeg lappet den sammen igjen, med tilbakeposting av innleggene som mangler. Dette er fra samlingen Diktsamling, svært interesserte og vitenskaplig anlagte lesere vil se at dette diktet er beslektet med diktene jeg poster fredager dette året, dikt fra samlingen Ta en slurk, der det ikke fikk plass. Jeg mener derfor ganske bestemt det må ha vært skrevet i 2013, kanskje, eller i 2017, et av de to årene jeg så på denne samlingen og arbeidet med dem. Som man ser er jeg en selv en av mine ytterst få svært interesserte og vitenskaplig anlagte lesere, og med det skulle noteverket til diktet være på plass. Her er diktet.

 

Livets brønn, brønn, brønn

Å, hvis livet var sånn
at det alltid gikk an
å finne en brønn
der du fikk et glass vann.
Og drakk og drakk
alt du kan
Og alltid var det sånn
at det aldri ble tomt
Sånn
er drømmen
om brønnen og livet
eller drømmene om brønnene og vannene og glassene

Nr. 141

ES2013-17

[Uten tittel]

Jeg er alvorlig på etterskudd om dagen, i hele mai fikk jeg ikke opprettholdt bloggen, så nå i juni tilbakeposter jeg som det skulle være. Dette er et dikt som ikke har noen tittel, det er nummer fem i samlingen «Ta en slurk».

[Uten tittel]

Klar over til og med
Hva sko jeg har på meg
Kommer jeg til deg
Står der rett for deg
Ser sånn rett i deg
Befinner meg i deg
Du er hele verden for meg

Med fjellvann og skogsvann og elver og regn
Bekker som klukker gjennom landskapet
Fosser som styrter ned fjellveggen
Og fjellene selv, dalene mellom
Og alle planter, alle dyr
Og alle fisker og alt som flyr
Med lyder du skjønner og aldri forstår
Med steder du vil til, men får ikke lov
Å, som du er alt dette for meg
Å, som jeg står her rett foran deg
Å, som jeg føler at vi to er jeg.
Nr. 5

 

Levende (som en sommerfugl)

I en skikkelig raptus ble alle mine egne dikt for april måned postet siste uken, fra mandag til fredag. Det vil si, det sise diktet blir postet nå, fredag 28. april., etter å ha vært skrevet noen år før, for så å bli plassert i samlingen Ta en slurk, en samling ganske intense dikt. Dette diktet her, Så levende som en sommerfugl, er intenst på en annen måte, men lar seg ikke lese uten livstørst, dette er dikt som ikke lar seg lese i ro, jeg håper diktet treffer noen og at andre også føler seg som en sommerfugl alt haster for, av og til.

Så levende (som en sommerfugl)

 

Jeg er her

Så levende som en sommerfugl

Som nettopp letter

Hver celle i meg gjør jobben sin

Jeg beveger ofte armene

Bare for moro skyld

Å, verden eksisterer helt utmerket

Og jeg i den

Samme hvem de er

Samme hva de sier

 

Jeg har mitt eget snakk å kose meg med.

Nr. 4

ES2013

Sommerfugl, blomst

Sålene på bånn

Korte og greie dikt er en kategori som har ligget ubrukt siden januar 2015, hvor det fine og burde vært populær diktet I dag skal vi være glade, eller I dag skal vi alle sammen være glade, diktet finnes i to versjoner, den ene nesten like god som den andre. I kveld skal de som har ventet på endelig å få lese et kort dikt igjen, få oppfylt lengselen sin for en kort stund, med det korte diktet Sålene på bånn. Det henger tematisk og motivmessig sterkt sammen med skolissediktet, og med skolissene sa, et tema og motiv jeg ser nå jeg var veldig opptatt av i 2013, nok opptatt i hvert fall til å skrive tre dikt om det. De to diktene allerede postet havnet i Diktsamling, hvilket skulle indikiere at de ikke er altfor bra (men hvordan skulle de vel bli det, når de handler om skolisser, det er jo nettopp poenget med skolisser, og å skrive dikt om skolisser), mens dette diktet jeg poster i dag, havnet i korte og greie dikt. Hvilket skulle indikere at det er kort.

Sålene på bånn

Og sålene på bånn
Hold kjeft,
for å si det sånn

ES2013

Litt uvanlig ble dette diktet postet en gang til, ved en feil. Da fikk det denne innledningen her:

Dagens dikt er et kort og greit som leses utmerket godt alene, men som tematisk hører sammen med det som nok må kalles skolissediktet, eller skolissediktene, dikt som det nok kanskje selv var en del av. Helt høytidelig skal jo ikke dette leses, men hvem leser vel i dag dikt helt høytidelig, hvem tar seg selv og sitt liv og alle ting helt høytidelig, de skulle kanskje virkelig se på disse skolisse- og sålediktene og ta dem alvorlig.