Ganske gamle dikt: Hytteturen er forbi

Fra år 2000 og fremover skrev ikke unge ES noen dikt i mai, og nesten ingen dikt i det hele tatt. Det å skrive dikt var en aktivitet for gymnastiden og studenttilværelsen, når ungdomstiden gikk over mot voksenlivet, så passet det seg liksom ikke å skrive dikt som før. Det tok seg opp igjen senere, men ikke sånn at det passer inn under kategorien Gamle dikt og Ganske gamle dikt, som jeg opererer med her på bloggen. De gamle diktene er fra 1990-tallet, de ganske gamle fra perioden 2000 til 2003. Det er ikke så mange av dem. Og det går ikke alltid å få dem postet samme måned som de er skrevet.

Dette diktet, imidlertid, er skrevet pinsemandagen år 2000. Den gang var pinsen i juni, nå har den nettopp vært. Så på en måte er det litt samme tiden, likevel, selv om måneden ikke var den samme. Hva slags hyttetur det kan ha vært, er jeg ikke lenger så sikker på, og dette er ikke en blogg der folk jeg har kjent skal kunne gå på jakt etter dikt om seg selv. Det gjør seg best anonymt, dikter-jeg’et mitt og til unge ES gjør seg best i ordene, i den virkelige verden går det i andre ting.

*

Hytteturen er forbi
Jeg er glad og trist fordi
Tre jenter var med
Og jeg kunne se
Hva jeg har og hva jeg trenger
Og hva jeg ikke kan holde ut lenger

På rommet mitt så sitter jeg nå
Og insinuerer hva jeg lett kan forstå
Fordi det fyller hele meg
Og gjør meg glad og trist og lei
Jeg tenker på henne så lenge jeg kan
Så holder jeg opp, for det går ikke an.

ES2000

Reklamer

Redd meg selv, igjen

Det er en flott pinsemandag over hele landet! Solen skinner, temperaturen er over 20 grader. Alt ligger til rette for en flott dag. I 2016 skrev jeg de seks første linjene i dette diktet, de lå i en klump. I dag la jeg til de seks neste, og delte diktet inn i tre korte strofer, etter å ha jobbet med et dikt av Pusjkin jeg poster nå på søndag. Det er et dikt om livsleden, en stemning poeter av alle format vel har kjent på. Dagen i dag, solskinnsdagen andre pinsedag, skulle ikke være en dag for livslede og misstemning. Men Pusjkin skrev sitt dikt på bursdagen sin, 26. mai (gammel russisk kalender), og det er ikke sånn at livsleden alltid går sammen med været og stemningen i verden. Jeg er i et fabelaktig humør i dag. Men jeg vet at andre typer tanker alltid er like i nærheten, plutselig begynner man å lure hva man gjør her i denne verden, og om man er i stand til å klare hva man har satt seg fore, om man kan gjennomføre livet.

*

Redd meg selv, igjen
Hva er det med meg?
Jeg har en kropp
jeg kjenner godt

Mitt sinn, mine tanker
jeg vet det, kjenner det.
Jeg kan, mitt humør
Har vært, her før.

Jeg kjenner mitt sinn
Ut og inn
Og er redd meg selv
Allikevel

ES2016 og 2018

17. Mai. 2018

Det er nasjonaldagen vår i dag. Til den og nasjonen er det skrevet ganske mange dikt, de fleste av dem for en annen tid enn den vi lever i i dag. Forsøkene på å skrive oppdaterte versjoner blir litt kortpustede, vil jeg si, det er i alle fall ikke noe varig og samlende som de gamle klassikerne har vist seg å være. Jeg har ikke noen tro på at jeg vil klare det noe bedre, men kanskje vil jeg få til å uttrykke hva 17. Mai er for meg, nå.

17. Mai – 2018

Det er noe med dagen

Folk tar sånn på vei

Det er noe annet med

Den 17. Mai?

For et par hundre år siden

På et nasjonalhellig sted

Satt de edsvorne menn

Og skrev grunnloven ned.

I dag pynter folk seg opp

Med bunad og flagg

Jeg er en del av det

Og har dressen på i dag.

På morgenen så sitter jeg

Ser ut ut på mitt sted

Og ser nasjonaldagen

Hvor jeg også er med.

Og stort større høytidsstund

Trenger ikke jeg

Det er mer enn god nok grunn for

Vår 17. Mai

ES2018

Jeg skrev på iPad. Der blir ikke formatet riktig. Det skal være inndelt i fire linjer. Jeg ordner det senere. I den foreløpige versjonen er kanskje diktet ikke helt renskrevet, heller. Det er et par ting der som kan bli litt endret.

Kyssehistorie

Det skrives ikke så mange dikt med ordentlig rim og rytme lenger. Men det kan bli ganske gøy når man gjør det, akkurat som det er ganske gøy å gjøre det som dette diktet handler om, så det får sagt akkurat det det skal på akkurat riktig måte.

Kyssehistorier

Jeg vil så gjerne kysse
en deilig pikemunn
og har en deilig kone
å kysse på i grunn

Hun ligger nå i sengen
og sover søvnen sin
Men jeg har plass for henne
i kyssehistorien min.

Så inn på rommet går jeg
i rytmesterke rim
og vekker bare kona
fordi hun er så fin.

Det rimer ikke veldig
det sier hun til meg
Men det er ikke farlig
nå kysser jeg på deg.

Og kyssehistorien begynner
og ender denne stund
I rim og rytmerier
og en deilig kyssemunn.

ES2016

God natt (Irina)

I dag kommer de hjem. Min kone og kjære barn har vært noen uker ekstra ferie i utlandet. Det var de også i 2015, den gang ufrivillig. Jeg lengtet meg øm. God natt.

God natt

Irina
Jeg vet ikke om du sover
Jeg vet du er min datter
Jeg har et bilde av deg
På mobilen
Jeg skrur den på hele tiden
Jeg ser deg der
God natt!
Nr. 5

Konkret. Savn

Et ganske konkret og personlig dikt i dag, om en konkret hendelse som gjorde sterkt inntrykk. Det kan få et enkelt uttrykk. Min kone og barnet er borte, de vil være det en uke til, og vi snakker nesten hver dag på Skype. Det er en enkel glede, som betyr mye for meg. Jeg savner dem, og de gjengjelder savnet. Barnet er bare tre år, men sier veslevoksent og søtt at hun skal fly hjem til meg. Det er en veldig lykke å ha en familie som hører sammen, og en deilig type savn, å ha et savn som vil bli oppfylt.

Konkret. Savn

Jeg snakker med mitt barn
på Skype
Hun er alt og mer
for meg

Jeg sier rett ut:
Jeg savner deg enormt
Jeg vil være med deg
Og hun svarer greit
Da blir det sånn

Og lykken er så konkret
Jeg er i det beste liv jeg vet

Ganske snart vil de reise hjem
De savner meg, som jeg savner dem.

ES2018

Ganske gamle dikt: Jeg er på selvmordets rand

De første årene etter 2000 skrev jeg omtrent ikke dikt, så det er ikke så mange å velge mellom. Dette er det eneste diktet skrevet i april måned, årene 2000-2003, og det er skrevet torsdag 3. april, 2003. Det er helt på grensen av hva jeg kan kalle gamle dikt, for det er høsten 2003 jeg blir kontaktet av Jan Erik for å skrive tekster til en sangsyklus han skal lage, og jeg for første gang begynner å skrive dikt inn i word-dokument, og ikke med blyant rett ned på papir. Dikt er det litt av hvert å si om, men dikt skal også kunne snakke for seg selv. Det eneste jeg kunne ønske, var å høre den 29 år gamle utgaven av meg selv, lese det opp.

Jeg er på selvmordets rand
Jeg er så fortvilet jeg kan
Jeg hater verden
Og alt som er i den
Men er fortsatt en levende mann.

ES2003