Hun var der

Dette er også et reservedikt fra 2003. Det er passende at poeten som skrev, ikke bare mislyktes i å oppnå noe med damen han skriver om, han mislyktes også å skrive dikt om det. Det vil si, dikt skrev ham, men inn i samlingen Lyrikk03 kom det ikke. Og denne diktsamlingen har vakt så liten interesse noen diktsamling som i det minste er lagt ut på internett kan gi. Ingen vil kjøpe dem, få vil lese dem, ingen vil ha ham som skrev dem. Han uttrykte seg allikevel, og for meg, som fortsatt er denne poeten, riktignok i en eldre versjon, for meg gir diktet fortsatt – 7 år etter – glede. Jeg synes i det minste det er vakkert.

Hun var der

Hun var der i kveld

Jeg er sikker

Jeg er så urimelig sikker

Det var henne

Det var hun

Hennes hår, hennes munn

(eller en annens)

Jeg satt der og så

tenkte ser du meg nå

tenkte de ting

som jeg tenker på

snart er det på tide å gå

Jeg skal hjem

og gi deg

så mange rim som du bare kan få

der har du meg

jeg rimer på deg

jeg rimer visst på alle ting jeg

men ute i verden

ute i kveld

der satt du og der satt jeg

tror jeg.

ES2003, Nr. 14

Hun var der

Dette er det andre reservediktet til Lyrikk03, og det blir således nummer 14 i samlingen.

Hun var der

 

Hun var der i kveld

Jeg er sikker

Jeg er så urimelig sikker

Det var henne

Det var hun

Hennes hår, hennes munn

(eller en annens)

Jeg satt der og så

tenkte ser du meg nå

tenkte de ting

som jeg tenker på

snart er det på tide å gå

Jeg skal hjem

og gi deg

så mange rim som du bare kan få

der har du meg

jeg rimer på deg

jeg rimer visst på alle ting jeg

men ute i verden

ute i kveld

der satt du og der satt jeg

tror jeg.

ES2003,

Postkasse uten navn

De egentlige 12 diktene i Lyrikk03 er nå postet, men jeg skrev også tre reservedikt det året. De blir postet fremover. Det første heter «Postkasse uten navn».

Postkasse uten navn

 

Postkassen min er uten navn.

Ingenting når frem til meg

Ordene mine er tomme som jeg

Jeg går rundt og er et vandrende NEI

Jeg skriver brev til meg selv

Og leser dem ikke

Når folk hilser på meg

Så ser jeg det ikke

Og det er med vilje

Jeg er som jeg er

og ikke som andre

Og det vil ikke jeg eller noen forandre.

 

Ordene mine er tomme som jeg

Jeg går rundt og er et vandrende nei.

ES2003

* * * * *

* 6. mai 2010 postet jeg diktet på ny ved en feil. Da så det slik ut… og fikk føyd til noen ekstra stikkord…

* * * * *

I diktsamlingene mine har jeg alltid noen reservedikt som ikke får plass. Av og til om torsdagene vil jeg poste noen av dem. Og fremover nå de tre neste månedene vil jeg poste reservediktene fra Lyrikk07. Som historiker vil jeg også gjerne være redelig, så jeg opplyser også om at postene er tilbakepostet, det vil si at de er laget julen 2010 og tilbakedatert.

Selve diktet er det ingenting å si på. Det avviser selv å si hva det ikke vil ha sagt.

Postkasse uten navn

Postkassen min er uten navn.

Ingenting når frem til meg

Ordene mine er tomme som jeg

Jeg går rundt og er et vandrende NEI

Jeg skriver brev til meg selv

Og leser dem ikke

Når folk hilser på meg

Så ser jeg det ikke

Og det er med vilje

Jeg er som jeg er

og ikke som andre

Og det vil ikke jeg eller noen forandre.

Ordene mine er tomme som jeg

Jeg går rundt og er et vandrende nei.

ES2003, Nr 13

 

 

Det skulle være enkelt for meg å bli forelsket i deg

 Et kanskje litt negativt dikt i dag, men sånn er det. Dette er dagens dikt.

Det skulle være enkelt for meg å bli forelsket i deg

 

Jeg vet ikke jeg

Jeg sier foreløpig nei

Det er en skade i mitt sinn

I min kropp, i min sjel, min ånd

Kall det hva du vil

Kritiser meg hvis du vil

Det holder for meg at du vet jeg er til

Behandle meg nesten som intet

er du snill

Jeg vet ikke jeg

og ombestemmer meg

Jeg skulle kunne klare å bli forelsket i deg

Der har jeg sagt det

Det blir ikke mer

Jeg sier nei uansett hva som skjer.

Lyrikk03, Nr 11

Enda et forsøk på graving

Dette er dikt nummer 10, det henger sammen med nummer 10 i alle samlingene jeg skrev på denne tiden, og med nummer 5 i denne samlingen her. Det er en oppdiktet karakter, det må være sagt, selv ikke jeg blir så fortvilet som dette.

Enda et forsøk på graving

 

Jeg sier til verden

Som ikke vil høre

Nå skal det bli noe av

Jeg levde og levde

Så godt som jeg kunne

Nå skal jeg ned i min grav!

 

Du skal ikke be meg

Om å la være

Fra nå av er gråten hos deg

Jeg går i graven

Og der skal jeg råtne

Mens du skal bli pint av meg

 

Nå er det din tur

Til å trygle og angre

Nå skal du få lov til å se

Din pest og din plage

Din forbannede vorte

Endelig graver seg ned!

 

Og ingen skal være med!

Min sorg er det ensomste sted!

Forsvinne er alt jeg vil!

Borte fra verden

og alle de tanker

Hjelp med da! Vær så snill!

ES2003, Nr 10

Kjærlighetsbrev fra en alvorlig mann

Dikt skal jo også være gøy, ord skal være en lek, og man skal også kunne leke litt med de store følelser. Det er dette diktet.

Kjærlighetsbrev fra en alvorlig mann

 

Til deg du skjønne

jeg har møtt

Nå skal jeg få sagt hva om jeg har drømt!

 

Mine ord er fulle

glasset tomt

Og alt hva jeg skulle

si deg, sier jeg sånn

 

Takk skal du ha

Det var jækla bra

Jaja

Jeg tenker på deg av og til

Kan vi ikke prøve en gang til?

Jeg savner deg så godt jeg kan

Hilsen fra en alvorlig mann

ES2003, Nr 9