Jeg vil ikke (glemme det tvert)

Dette diktet slekter på diktet som ble postet i oktober fra diktsamlingen (Jeg trenger ingenting), selv om ingen linjer herfra strengt tatt var ment å være med i det store diktet dette var ment å skulle bli. Det lå fullt ferdig bortsett fra noen endringer i rekkefølgen på slutten i dokumentet «Lyrikk under arbeid», hvor det straks ble hentet ut og plassert over i Diktsamling, og altså nå hit til bloggen.

Jeg vil ikke (glemme det tvert)

Jeg vil ikke snakke mer om det nå

Jeg vil ikke snakke mer om det så

Lukk igjen døren, snu deg og gå.

Jeg vil ikke lukke opp for deg etterpå.

Døren er stengt med hengelås på.

Jeg vil ikke høre mer om det nå.

Og jeg vil ikke høre mer om det siden

Jeg vil ikke snakke ut om det siden

Jeg vil ikke snakke om dette med tiden

Jeg vil bare sette et stort kryss over siden

Og glemme det hele

Glemme det tvert

Glemme det bare

Alt som har vært

ES, Diktsamling, Nr. 63

Postkasse uten navn

De egentlige 12 diktene i Lyrikk03 er nå postet, men jeg skrev også tre reservedikt det året. De blir postet fremover. Det første heter «Postkasse uten navn».

Postkasse uten navn

 

Postkassen min er uten navn.

Ingenting når frem til meg

Ordene mine er tomme som jeg

Jeg går rundt og er et vandrende NEI

Jeg skriver brev til meg selv

Og leser dem ikke

Når folk hilser på meg

Så ser jeg det ikke

Og det er med vilje

Jeg er som jeg er

og ikke som andre

Og det vil ikke jeg eller noen forandre.

 

Ordene mine er tomme som jeg

Jeg går rundt og er et vandrende nei.

ES2003

* * * * *

* 6. mai 2010 postet jeg diktet på ny ved en feil. Da så det slik ut… og fikk føyd til noen ekstra stikkord…

* * * * *

I diktsamlingene mine har jeg alltid noen reservedikt som ikke får plass. Av og til om torsdagene vil jeg poste noen av dem. Og fremover nå de tre neste månedene vil jeg poste reservediktene fra Lyrikk07. Som historiker vil jeg også gjerne være redelig, så jeg opplyser også om at postene er tilbakepostet, det vil si at de er laget julen 2010 og tilbakedatert.

Selve diktet er det ingenting å si på. Det avviser selv å si hva det ikke vil ha sagt.

Postkasse uten navn

Postkassen min er uten navn.

Ingenting når frem til meg

Ordene mine er tomme som jeg

Jeg går rundt og er et vandrende NEI

Jeg skriver brev til meg selv

Og leser dem ikke

Når folk hilser på meg

Så ser jeg det ikke

Og det er med vilje

Jeg er som jeg er

og ikke som andre

Og det vil ikke jeg eller noen forandre.

Ordene mine er tomme som jeg

Jeg går rundt og er et vandrende nei.

ES2003, Nr 13