Jeg vil være blomsten

Her er enda et dikt som ikke kom med i samlingen lyrikk08. Dikt fra samlingen poster jeg tirsdager dette året, en tirsdag i måneden. Det er 12 dikt som kom seg med, og 3 dikt som ikke gjorde det. Det første av reservediktene postet jeg i januar  år, det heter Snakk ikke til meg om lykken. Dette diktet handler også om lykken, og at den ikke er der.

Jeg vil være blomsten (lykkelig når det regner)

For tiden er jeg bare

lykkelig

når det

regner

og regner

og regner

og regner

og regner

og jeg håper at det skal fortsette

å regne

og regne

og regne.

ES, 2008, (Lyrikk08: Nr. 14)

Lykke, av Inger Hagerup

Jeg vet ikke hvordan været og dagen har vært over det ganske land. Her hos oss i Rogaland har det i hvert fall vært en kald solskinnsdag. Det har vært skyer og vind, og selvfølgelig litt regn også, en kort byge, men stort sett mulig for solen å skinne gjennom skydekket og forsøke å overbevise oss og plantene om at våren virkelig er på vei. Snøklokkene blomstrer allerede, krokusen står i knopp, og de første spirer gjør seg klare på løvtrærne. Det er fortsatt mars, men det går ikke an å snakke om vinter lenger. Nå kommer våren.

Jeg vil derfor litt for tidlig poste et vakkert dikt for vakkert vær. Det er noe av det deiligste som er skrevet, og kan gjøre hvem som helst som skjønner det varm av lykke. Lykke er også tittelen på diktet. Det er skrevet av Inger Hagerup, og utgitt da hun var 30 år. Det var hun i 1945. Krigen var nettopp slutt, og det gir jo en noe annen bakgrunn til diktet og den tiden det sannsynligvis er skrevet. Jeg leser det imidlertid ikke som noe krigsdikt, eller som noe som er eget for den gang da. Dette diktet er allmenngyldig. I riktig gode drømmer, tenker jeg at det også kunne gjelde for tusen og to tusen år siden, at det alltid har vært slik. Men ingen har så vakkert og så enkelt gitt uttrykk for det, som Inger Hagerup her gjør.

Lykke

Hva lykke er?
– Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Fra Videre, 1945

Min kommentar

Dette er et dikt der Inger Hagerup ikke er så bundet av rytmen og rimene som hun pleier å være. Diktet er fritt, og det passer jo til stemningen, for her er det en ung og meget fri jente som er hovedpersonen. Det er imidlertid noen rim og nestenrim allikevel, de faller meget elegant på plass. Endingen -ei i linje 2 blir hentet opp i de to siste linjene i hovedstrofen, første del av diktet, og avslutningsstrofen som står alene. Stikk rimer omtrent på rik, det er ikke så nøye. Diktet slentrer av gårde.

Hva lykke er? spør det innledningsvis. At lykke er plassert i midten og ikke til slutt er passende for rytmen, trykktung, tung, lett, tung, etter det er det naturlig å stoppe opp og ta en pause. Det er også slik spørsmålet blir stilt når svaret er opplagt. Når man må gjenta spørsmålet, fordi man må forsikre seg om at man hørte riktig, så enkelt er det.

Så begynner liksom diktet å å, gå på en gressgrodd setervei. Herfra går diktet helt frem til mål, i en rytme som passer å leses langsomt, som slentrer, ordene kommer som de faller seg inn. Det er som å rusle nedover seterveien, se seg om, gå litt fortere og langsommere ettersom det passer. Ha all tid i verden. Gressgrodd setervei er også veldig billedskapende, alle har vi sett en og gått på en. Vi ser fargen av grønt, kjenner lukten av gress.

I tynne, tynne sommerklær er setning av musikk. Hagerup bruker ofte virkemiddelet å gjenta ord for rytmens skyld, alltid med mesterskap. Det er også en sanselig sammensetning, tynne sommerklær er luftige, vi kan formelig føle den svale luften som blåser mot huden. Sammensetningen er også smått erotisk.

Kanskje er det noe med hvordan jeg som mann leser diktet. Men det er nå en gang slik at naken kvinnehud gjør noe med oss, den gjør veldig mye med oss, og en selvbevisst ung kvinne som Inger Hagerup må selvfølgelig være oppmerksom på dette. Hun klør sine ferske myggstikk/ med doven ettertenksomhet. Det er originalt og kraftfullt skrevet. Å klø myggstikk er å hengi seg til nytelsen. Det er veldig godt når det står på, men man får jo svi litt for det etterpå. Det registrerer hun med doven ettertenksomhet. Jeg synes det er sterk erotisk kraft i dette, en kjernesunn ung kvinne, lettkledd i sommervarmen. Ordet doven senker også ned farten man leser diktet i.

Å være rik på uopplevet kjærlighet er en veldig artig formulering. Det er også tilnærmingen man skal ha til det. Hun er ung, hun er fri, og det meste av kjærligheten ligger foran henne. Det er lykke å tenke på dette. Og hun gjør det altså mens hun klør sine myggstikk, dovent ettertenksomt. Hun vil selvfølgelig ta den kjærlighetens nytelse som blir gitt henne.

Her er det florlette spindelvev (og ingen manns munn eller hånd) som gir kjærtegn over munn og kinn, hun tar det lettsindig, tenker på vær og vind. Igjen er det sikkert forskjell på hvordan menn og kvinner leser diktet. Kvinner kan identifisere seg med henne, for oss menn er hun sunn og frisk og attraktiv.

Siste del av diktet viser at hun slett ikke er naiv. Hun er fullt klar over effekten hun har på menn, og hun nyter mulighetene det gir henne. Igjen dette lettsindige, det er prestekragene som blir spurt om råd, elsker, elsker ikke. Det er pirrende. Jeg elsker henne, det er i hvert fall sikkert, og legger kvinnen jeg har lov til å elske inn i hennes bilde, min unge, vakre kone.

Og så avslutter Hagerup med den ekstra strofen, Men ennå ikke kjenne deg, som henter opp rimet fra andre linje og fra de to siste linjene i strofen over. Den smetter på plass. Det er ennå ingen konkret jenta i diktet har i tankene, alt er muligheter og forventninger. Det er dette som er lykken.

Det er herlig formidlet i dette nydelige diktet.

Snakk ikke til meg om lykken

I år skal jeg en tirsdag i måneden poste dikt fra lyrikksamlingen som jeg skrev i 2008. Det er 12 slike dikt, og tre reserver. Reservediktene skal jeg spre ut på noen torsdager, i år og senere år, kanskje. Det er som bonussporene på gamle CD-plater, slik jeg er vokst opp med. Mange av dem var rene skatter, særlig for fansen. Snakk ikke til meg om lykken burde være en slik skatt, for mine høyst begrensede og riktig lite dyrkende fans. Det er et flott dikt som godt kunne vært med i samlingen, om det var plass til det.

Snakk ikke til meg om lykken

Snakk ikke til meg om lykken

Da tar jeg den

jeg kan ikke stå og se på lykken

uten å gripe den

Og mange ganger når jeg står der og griper

så ser jeg, så ser jeg

så litt for tydelig

jeg griper jo ingenting.

ES, 2008 (Reserve nr. 1: Lyrikk08)

Lykkelig

Dette diktet heter «Lykkelig». Det er jo ikke så verst i seg selv. God sommer!

Lykkelig

Lykkelig er jeg

når jeg tenker på henne

og lykkelig er hun

og resten av verden

Så er jeg på festen

så er jeg der

Alle får se

hvor dresskledd jeg er

Det finnes en fest

Dit skal jeg

Det går ikke galt/Som jeg har fortalt

Det går bra

Lykkelig er jeg

når jeg tenker på henne

og lykkelig er hun

og resten av verden

Dikt 7 (første strofe lagt til slutten nov 2009)

Min lykkelige dag

Det er en lykkelig dag for meg i dag. Hvorfor er ikke modent til å settes på internett ennå, men et dikt som uttrykker følelsen er det i høyeste grad på sin plass å poste. Dette er et helt nytt dikt, ennå ikke skrevet når jeg skriver disse innledningslinjer. Det er min lykkelige dag, så stemningen skulle være nok

Min lykkelige dag

Det er en lykkelig dag

Mitt glass er fullt av glede

og av cognac

Jeg er så full av alt

Og aldri blir blir det bedre

Mitt liv blir ikke bedre

La alle bare lese

Jeg sier det like ut

Sånn:

 

Man skal ikke være skuffet av lykken

når den kommer

Og nå er den kommet til meg.

Jeg eier lykken jeg.

 

Fyll glassene av glede

Aldri blir det bedre.

ES, 3-4. des 2009 (kl 2355 – 0020)

Hestesko

Torsdag skal være dagen for forskjellige typer dikt, overraskelser og sprell. Her vil jeg poste gamle dikt, splitter nye dikt, spesielle dikt for spesielle anledninger, tøysedikt og annet jeg måtte komme på i løpe av året. Til å starte det opp har jeg et dikt fra samlingen – det vil si, dikt samlet i et dokument i word – «Korte og greie dikt». Det er veldig fint og litt dypt, men ikke så veldig dypt, og handler om lykken.

Hestesko

Jeg skulle ønske jeg fant en hestesko

og trodde på slik lykke

og hadde rett

Korte og greie dikt, ES