Ti års bryllupsdag

Det er i dag ti år siden vi giftet oss i dag. Det bør det bli dikt av.

Diktet har en liten historie, foruten de ti årene som ligger bak, diktet har en historie om hvordan det ble til. Jeg skulle skrive det om kvelden, på dagen, men fikk det ikke ordentlig til. Jeg redigerte det morgenen etter, til sånn det ser ut nå.

Uforklarlig fikk jeg problemer med formatet, min vanlige metode for å snike meg unna linjedelingen til plattformen jeg skriver på, fungerte ikke. Og jeg måtte bruke mye tid på å få oppsettet riktig. Resultatet var også at jeg fant en ny funksjon, vers som gjorde at linjene fikk et innskudd, og at det ikke var halvannen linjedeling ved linjeskift. Denne funksjonen brukte jeg for å få linjene til å henge sammen i strofe 2 og 4. Dermed har de fått et innskudd i venstra marg.

Det ser bra ut. Sånn skal det være. Gratulerer til alle som har bryllupsdag, diktet er laget for å leses opp, jeg leser, hun hører, og kysser meg etterpå!

Ti års bryllupsdag

Lykken har vært laget av et annet materiale
I det siste
Ti år
Gratulerer
og takk

Hver dag, hver natt
Har jeg henne
Overalt hvor jeg er
Så er hun der
En finger unna
I verden, og i hodet
Jeg for min del har ennå vanskelig for å tro det.

Og lykken er laget av dette uforklarlige
materialet
Som er så godt og gale
At hun er
Og jeg.

At lykken er til for meg.

ES2019

17. mai tale – dikt

Dette var et dikt jeg skrev til en 17. mai-tale, men jeg tror ikke jeg kommer til å bruke det. Så jeg poster det her.

Nå har dere gått i verdens beste tog
Det var ganske kjekt, men litt kjedelig og
Nå venter viktigere ting på alle vis
Nå som hele gjengen skal spise pølser og is
Og været er strålande uansett koss’ det e’
Og adle e glae og adle med.
Så gå ut i dagen, og gjør det nå
Det er helt greit, å ha det ok.

ES2019

Fra en flyplass

Et situasjonsdikt i dag, fra Gardermoen flyplass, der jeg absolutt ikke skulle være nå, men som jeg likevel er, fordi jeg ikke rakk flyforbindelsen.

Så sitter jeg på en flyplass

Så sitter jeg for meg selv

Kaffe har jeg i koppen

Trist er jeg allikevel

For ei var her jeg sku’ være

Dette er ikke mitt sted

I en annen by på kloden

Er hun jeg skal være med.

Og solen vandrer på him’len

Fuglene synger sin sang

Jeg drikker min vin og min kaffe

Og er en ulykkelig mann.

Tanker har riktignok vinger

Ord finner alltid en vei

Men det hjelper meg ikke det minste

Når jeg ikke er med deg.

ES2019

Esken

Jeg vet ikke om jeg fikk til dette diktet, men det fascinerer meg litt, så jeg poster det.

Jeg ønsker at du har en liten eske
Og i den skal du finne
hver gang du trenger det
en forsikring i fra meg
om at jeg elsker deg
og at jeg elsker deg
samme hvor du er
og samme hvor esken er
og samme hvor allting er
Så er det bare et ønske unna
at du vet det.

ES2019

Et dikt (enkelt, og ikke)

Jeg tenkte jeg skulle finne på et nytt dikt å skrive, og legge ut, torsdag 28. Februar, mens jeg er på vinterferie i Kiev. Det greide jeg ikke, men jeg tenkte å forsøke meg på nytt, 1. Mars, og heller legge posten tilbake til torsdagen den hører hjemme. Så installerer jeg meg på en av Kievs forsøk på kaffebarer, med en kapputsjino og to, skrevet på russisk vis, som det uttales, og ikke korrekt italiensk. Det er ingen andre enn jeg og personalet her, min kone er i butikken, mitt barn leker med sitt søskenbarn og babusjka. Om to dager reiser jeg hjem, mens min kjære kone og herlige barn blir igjen. Det skulle resultere i endeløst med følelser, og – kanskje – tilsvarende dikt. I stedet ble det dette diktet her, om ønsket å skrive dikt verdt noe for andre, dikt det er poeng i å skrive.

____________________

Et dikt er så enkelt

Og så ikke enkelt

Å skrive

Man vil liksom finne de ordene

Andre vil lese

Og tenke tanker

Som ellers ikke ville blitt tenkt.

ES2019

1. Mars

En drøm, en fisker, en drøm

Det er en stund siden jeg har postet i kategorien Reservedikt tror jeg. Det er dikt som ikke kom seg med i noen bestemt diktsamling. Alle mine diktsamlinger er ganske uhøytidelige, som regel bestemt av at det skal være 12 dikt i dem, også fordi det skal la seg gjøre å poste ett av dem hver måned gjennom et år her på bloggen. Det er ikke mer høytidelig enn det. Dikt som er til overs blir plassert i en annen samling, eller i den store Diktsamling, med dikt som ikke kommer seg inn noe sted. Og så er det noen ganger jeg legger 2-3 dikt nederst i dokumentet, dikt som hadde passet i samlingen, men som det ikke er plass til, skal det være tolv. Litt er nok også farget av at jeg er vokst opp i et liv med CD-plater, der det av og til var noen «bonusspor», i tillegg til de 10-12 sangene på platen. Så er det også noen «bonusspor» i noen av samlingene mine. Noen av dem er fine, noen av dem er så som så, og så er det dette diktet her, som ikke fikk plass i Lyrikk17, samlingen jeg poster tirsdager dette året.

En drøm, en fisker, en drøm

De lager ikke fiskere lenger.
Og drømmer er ikke
Hva de var
Men jeg skal det alt sammen til side
Den saken er klar

Jeg skal fiske med den beste stangen
Jeg skal drømme den største drøm
Og så skal jeg tenke på den gangen
Saken var klar
Og tingene jeg kjente
var hva de var.

ES2017