Huset vårt (Det står et hus på Ganddal)

Dette er dikt nummer 10 i samlingen Fra Nordnes til Ganddal. Denne samlingen er helst skrevet i 2011, det året jeg og min kone flyttet fra Nordnes i Bergen til Ganddal i Sandnes. Det var barndomshjemmet mitt vi kjøpte, så det var ganske spesielt for meg. Enda mer spesielt blir det med det at leiligheten vi flyttet fra var veldig liten, slik at det ble en stor forandring. Dette diktet her, ender opp i en ny versjon hver gang jeg ser på det. Nå er det denne versjonen som postes. Snart er det kanskje en annen.

Huset vårt (Det står et hus på Ganddal)

Det står et hus på Ganddal

og nøkkelen har jeg

Dette vakre huset vårt

var barndommen for meg.

 

Jeg løp omkring i hagen

Jeg lekte på rommet mitt

Når går jeg rundt og tenker på

hvor forandret alt har blitt.

 

Nå er jeg en voksen mann

Alt jeg vet og alt jeg kan

Huset står der

Slik som før

Eller slik som gamle hus nå gjør.

 

Jeg har nøkkel

Låser meg inn

Litt på jakt etter barndommen min

 

Oi

 

Diktet forsvinner for meg

Jeg hadde en rytme her, jeg

Huset, livet

 

Jeg vil så gjerne bo og leve

mister rimet allerede

Jeg vil så gjerne ha det godt

i gode gamle huset vårt.

*

Det står et hus på Ganddal

Der skal jeg og min kone bo

Her har jeg vokst opp og nå

skal vi to finne ro.

 

Jeg ser på henne og smiler

Takk for at du vil bo med meg

I huset hvor jeg vokste opp

Og nå vil bo med deg.

 

Jeg skriver ganske enkelt

Sånn må det bare bli

For nå er det vi

Som begge to skal sammen bo

i livets poesi.

Fra Nordnes til Ganddal, Nr. 10

ES2012

 

Kjærlighetsbrev fra en alvorlig mann

Dikt skal jo også være gøy, ord skal være en lek, og man skal også kunne leke litt med de store følelser. Det er dette diktet.

Kjærlighetsbrev fra en alvorlig mann

 

Til deg du skjønne

jeg har møtt

Nå skal jeg få sagt hva om jeg har drømt!

 

Mine ord er fulle

glasset tomt

Og alt hva jeg skulle

si deg, sier jeg sånn

 

Takk skal du ha

Det var jækla bra

Jaja

Jeg tenker på deg av og til

Kan vi ikke prøve en gang til?

Jeg savner deg så godt jeg kan

Hilsen fra en alvorlig mann

ES2003, Nr 9

Fyrstikk

Dette er dikt nummer 3 fra samlingen Lyrikk03. Det er et dikt som enkelt sagt tenner en fyrstikk, og blåser seg selv ut.

Fyrstikk

 

Jeg stryker min fyrstikk

og tenner et lys

Eller jeg tenner et lys

med en fyrstikk jeg har

Jeg bruker en fyrstikk

og tenner et lys

Der er det sagt

Saken er klar

Lyset blir tent med en fyrstikk jeg har

Så er det gjort og nedfelt i ord

Lyset det brenner med brennende ord

Og har nå brent seg opp med de enkleste ord

 

Eller brenner selv med de enkleste ord

Jeg blåser ut diktet mens leken er god.

Lyrikk03, Nr 3