Tikk, takk

Et kort dikt, denne maimorgenen, fra diktsamlingen Lyrikk18, med 12 dikt skrevet det året. Dette diktet her, er ikke skrevet en maimorgen eller maidag, men en høstdag eller vinterdag, foran peisen, der tankene kommer, og skriver seg ut, som dette.

Tikk, takk

Tikk, takk
Og så slår klokken
tikk takk
Foran peisen
tikk takk
stille kvelden
tikk takk, tikk takk

Ingenting har jeg
tikk takk
å bekymre meg for
tikk takk
livet er rikt
tikk takk, tikk –
og kort
takk

ES2018

Jeg vil skrive et brev

Motivet med å skrive brev til seg har jeg brukt ofte. Her er det igjen. Og for et hyggelig brev å få!

Jeg vil skrive et brev

Jeg vil skrive et brev om lykken
Og sende det til meg selv.
Og så vil jeg se etter posten
Kveld etter kveld etter kveld.

I brevet vil jeg skrive
At det viktigste som er
Det er å aldri, aldri glemme
De to som du har kjær

Og så vil jeg skrive dette
husk og aldri glem
Det som betyr noe i livet
Det som er ditt hjem.

Og så vil jeg åpne posten
Brevet, med disse ord
Og så vil jeg lese med andakt
Og en flaske cognac
Som den lykkeligste mann på jord.

ES2018

Morgenmørke

Den lille samlingen Lyrikk18 liker jeg godt. Det begynner med Nesten, et flott dikt, og så fortsetter det med Tårnet, som jeg også liker, fordi det er så flott og følsomt det også. Morgenmørke, som kommer nå, liker jeg også veldig godt, fordi det ikke trenger noen videre forklaring, og står der bare ferdig forklart.

Morgenmørke

Det er morgen
mørkt
natt

Tiden er ikke
laget for klokker

Jeg sitter i huset
setter på kaffe

Hvem vet

spør jeg
halvhjertet

ES2018

Tårnet

Åh. Av og til leser man dikt av seg selv, som man nesten skulle ønske man ikke selv hadde skrevet, sånn at man kunne yte det rettferdighet med å si dette er bra. Dette er et dikt som griper meg på ny, når jeg leser det etter å ha glemt det. Dette her med det tårnet, man har klatret opp på, og stiller seg til skue, for alle å se, se.

Tårnet

Jeg har bygget
Meg et tårn
Nå klatrer jeg opp

Utsikten er ikke noe å snakke om
Den er selvfølgelig fantastisk

Men jeg?
Hvem er jeg?

På toppen av tårnet står jeg
Åpner meg opp

Alt jeg har tenkt, og sagt og gjort
Er åpent for alle å se
Se

ES2018

Det vakreste bildet i verden

Jeg har alltid likt enkle dikt. Dette er et enkelt dikt. Om en enkel ting, hverdagslig. Det er en tur på stranden, du og jeg. For meg er du min kone, og jeg er jeg, heldigvis. Det er så vakkert dette her, hun og jeg, det vakreste bildet i verden. En du og en jeg, sammen.

Det vakreste bildet i verden

Det vakreste bildet i verden
Det har jeg i mitt hode
Det er så vakkert og så enkelt
At det er sant og jeg må tro det

I dette vakre bildet
står du og jeg på standen
Du er ekte du
Og jeg er ingen annen

Og bølger slår forsiktig
Og hele himmelranden
Viser ganske riktig
Sol ned, og soloppgangen!

ES2017

Brev 2017

Brev 2017 heter denne, men det er litt misvisende, for jeg måtte endre det litt, i det jeg poster det. Jeg endrer ikke tittelen, imidlertid, den er Brev 2017.

Brev 2017

Jeg vet en gang jeg skal få tid på ny
Til å sitte og skrive et brev
Og da skal jeg få sagt det i rene ord
Da skal jeg få sagt det på ny.

Og da skal ingen si meg
At jeg ikke får det frem
Da skal jeg la metaforer være metaforer
Og de enkleste skal bringe meg hjem

Jeg har en drøm jeg skal skrive
I dette enkleste av brev
Jeg skal skrive jeg er i live
Jeg skal skrive deg et brev.

Og da skal du få lese
Og da skal du få se
At jeg er slik en kar,
en slik helt ok kar
som du gjerne vil være med.

ES2017

Far (Helt)

Dette er et dikt om å være far. Når det er jeg som er faren. Mange dikt er skrevet om fedre, mange taler holdt, som regel om hvor trygge og sterke de er, når faren er god. Når det er en selv som er faren, så vet en jo at tryggheten kan være så som så, og styrken enda mer tvilsom. Men en vet jo hvordan en selv var som barn, og hvor viktig det er å ha en far som er trygg og ordner alt, og at en selv må være denne faren, for sitt barn. Da er det godt å kjenne kjærligheten fra barnet, som gir en uttømmelig energi, og som gjør at også en selv føler at det er mulig, for dette barnet klarer jeg alt.

Helt (Far)

Når mitt lille barn
Holder sine små armer
Rundt min store hals
Og sier kjære far

Da åpner himmelen seg
Og alle religioner blir sanne
På en gang
Og jeg tror på dem.

Jeg tror også på livet
Og på verden
Og på menneskeheten
Og dyreriket

Og universet
Og det uendelige
Og at alt er mulig
Og at jeg klarer alt

Kjære barn, jeg er far
Jeg klarer alt.

ES2017