Skiftet jobb

Tiden er kommet til å poste dikt nummer to fra samlingen Lyrikk06.

Skiftet jobb

Skiftet jobb

Skiftet jobb

Kom og si

jeg har skiftet jobb

Det er kort nå

Kort å gå

Ingen buss

Ingen avstand å

snakke om nå

Jeg går ut av døren

Så er jeg fremme

Og når jeg skal tilbake

så er jeg hjemme.

ES, Lyrikk06

To dikt, av Sergej Esenin og Vladimir Majakovskij

I dag skal jeg gjøre noen unntak her på poesibloggen. For første gang skal jeg poste to dikt på en gang. Og for første gang skal jeg poste dikt av diktere jeg har postet om før. Det er de to russerne, Sergej Esening og Vladimir Majakovskij jeg skal gjøre det med.

Sergej Esenin

До свидавнья, друг мой, без руки и слова,
Не грусти и не печаль бровей, -
В этой жизни умирать не ново,
Но и жить, конечно, не новей.

Vladimir Majakovskij

Для веселия
планета наша
мало оборудована.
Надо
вырвать радость
у грядущих дней.
В этой жизни
помереть не трудно.
Сделать жизнь
значительно трудней.

Min oversettelse

kommer…

Kommentar til oversettelsen

kommer…

Kommentar til diktene

kommer…

En til fem

Vi har kommet til dikt nummer to i serien “En bitte liten historie”, skrevet i fjor. Diktene her på bloggen for i år blir jo ikke ordentlig presentert ennå, men jeg regner med at det vil ta seg opp med tiden.

En til fem

En, to, tre, fire, fem dager.

Fra tirsdag til lørdag

Fra da til i dag

Jeg teller til fem.

Jeg ser dagene.

Teller dem.

En, to, tre, fire, fem.

Det er alt.

Det er dem.

Utenfor vinduet

ser jeg et mørke

jeg kjenner meg igjen i.

ES 2009, En bitte liten historie, Nr. 2

Jeg ser, av Sigbjørn Obstfelder

Min nye livssituasjon som gift mann har gjort det litt vanskeligere å få orden på bloggingen, men nå skal jeg se om jeg ikke får orden på rutinene, slik at ufullstendige poster skal bli gjort ferdig, og nye poster bli postet skikkelig. Fortsatt er jeg litt på etterskudd, så følgende svært kjente dikt av Sigbjørn Obstfelder blir foreløpig postet uten særlige kommentarer.

Jeg ser

Jeg ser paa den hvide himmel,
jeg ser paa de graablaa skyer,
jeg ser paa den blodige sol.

Dette er altsaa verden.
Dette er altsaa klodernes hjem.

En regndraabe!

Jeg ser paa de høje huse,
jeg ser paa de tusende vinduer,
jeg ser paa det fjerne kirketaarn.

Dette er altsaa jorden.
Dette er altsaa menneskenes hjem.

De graablaa skyer samler sig. solen blev borte.

Jeg ser paa de velklædte herrer,
jeg ser paa de smilende damer,
jeg ser paa de ludende heste.

Hvor de graablaa skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser….
Jeg er vist kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt…

fra Digte

Kommentar til diktet

Jeg ser

	Jeg ser paa den hvide himmel,
	jeg ser paa de graablaa skyer,
	jeg ser paa den blodige sol.
	Dette er altsaa verden.
5	Dette er altsaa klodernes hjem.
	En regndraabe!
	Jeg ser paa de høje huse,
	jeg ser paa de tusende vinduer,
	jeg ser paa det fjerne kirketaarn.
10	Dette er altsaa jorden.
	Dette er altsaa menneskenes hjem.
	De graablaa skyer samler sig. solen blev borte.
	Jeg ser paa de velklædte herrer,
	jeg ser paa de smilende damer,
15	jeg ser paa de ludende heste.
	Hvor de graablaa skyer blir tunge.
	Jeg ser, jeg ser….
	Jeg er vist kommet paa en feil klode!
	Her er saa underligt…

Hvis

Dette diktet ble første gang postet onsdag 14. januar 2009, men ble flyttet på, fordi jeg bestemte mer for å ha gamle dikt om onsdagene i stedet. Da jeg oppdaget det, var det ingen ledige torsdager i 2009 å plassere det. Derfor blir dette åpningen for torsdagsdiktene i 2010. Posten postes som den var.

*

Onsdagen er dagen for litt lek og moro, og dagens moro, kommer fra en liten samling tekster jeg laget for komponisten Jan Erik Mikalsen. Han har skrevet musikken for teaterstykkene mine, og jeg har skrevet noen tekster for musikken hans. Tekstene er av variabel kvalitet, og de seks tekstene jeg skrev for en sangkvartett, er ikke av dem jeg setter høyest, eller lavest.

Hvis

Hvis det bare var meg

Hvis det bare var meg

Jeg ønsker så sterkt at det bare var meg

Hvis det bare var meg

Hvis det bare var meg

Hadde det bare vært meg

Hadde det bare vært meg

ES2002, Sanger for Jan Eriks kvartett

Gamle dikt: Alle snakker om dumme problemer…

Nylig fylte 19-årige Eivind Salen begynte dikteråret sitt 1993 med et brak, og da kan ikke vi 17 år senere være stort dårligere, og begynne vårt med akkurat det samme braket. Ingenting er som når en tenåring slår til med nødrim og selvinnsikt.

Alle snakker om dumme problemer

Det gjelder de fleste, fra dannede til bohemer

Uten unntak – alle vet best

De er verre enn både kolera og pest

Men stopp en halv, hva skjer nå

Jeg begynner jo å klage jeg og.

ES1993

Ytterligere kommentarer

Det må med at jeg på den tiden ikke helt kunne reglene for tankestrek, så originalen har “Uten unntak vet alle best”. På den tiden uttalte jeg heller ikke ordet kolera riktig, jeg trodde trykket skulle være på “e”, altså andre stavelse, og da vil rytmen i diktet bli riktig. At det ikke heter stopp en halv, men stopp en hal, visste jeg selvsagt ikke. Heller ikke visste jeg at “og” i denne betydningen som her gjelder ikke skal skrives “og”, men “‘òg”. Ellers er det i alle fall ingen språkfeil i diktet.

Tomhet

Et kort og greit dikt denne torsdagen.

Tomhet

Å, hvor alt er tomt

Hvor alt som pleide å være

er ikke mer

eller er noe annet

tomt.

ES, Korte og greie dikt, Nr 21

Sonett 53, av William Shakespeare – What is your substance, whereof are you made

Første sonett for 2010 er en av Shakespeares mer kompliserte. Den er vanskelig å forstå uten å ha litt kjennskap til Platon og hans ideverden, og den henter også referanser fra gresk kultur, legender og historieskriving.

Sonnet 53, William Shakespeare

What is your substance, whereof are you made,
That millions of strange shadows on you tend?
Since every one hath, every one, one shade,
And you but one, can every shadow lend.
Describe Adonis, and the counterfeit
Is poorly imitated after you;
On Helen’s cheek all art of beauty set,
And you in Grecian tires are painted new:
Speak of the spring, and foison of the year,
The one doth shadow of your beauty show,
The other as your bounty doth appear;
And you in every blessed shape we know.
In all external grace you have some part,
But you like none, none you, for constant heart.

Min oversettelse

Hva er substansen, hva er du laget av
At milloner av skygger tjener deg
Siden alle har, hver og en, en skygge
Og bare du kan låne til hver skygge
Beskriv Adonis, og hans etterlikning
Er stakkarslig imitert etter deg
På Helens kinn er all skjønnhets kunst plassert
Og du i det greske er malt på nytt
Snakk om våren, og foison av året
Den ene gjør skygge av din skjønnhet å vise
Den andre som din overflod fremtrer
Og du i hver velsignet form vi kjenner
I all ytre nåde har du en del
Men du har som ingen, ingen som deg, for faste hjerter.

Kommentar til oversettelsen

Oversettelsen er gjort hastig og delvis uten ordbok, og vil bli forbedret.

Substance kan oversettes med “substans”, men for å få med seg meningen, må man vite at substansen er det alle ting består av i den sanselige verden. Jeg har strøket ut strange (= “rar, merkelig”) i oversettelsen, da flyten i sonetten blir bedre uten det. Tend blir i kunnskapsforlagets blå ordbok oversatt med enten “ha en viss retning, gå i en viss retning, tendere, sikte på, strebe, tjene til” eller “betjene, varte opp, passe, stelle, røkte”, hvor nok den andre betydningen er meningen her.

Counterfeit betyr “etterlikne, ettergjøre” og lignende. Adonis er i den greske mytologien en ung mann av stor skjønnhet, elsket av Afrodite. Min hovedkilde oppgir at Shakespeare nettopp hadde skrevet diktverket Venus og Adonis, da han skrev denne sonetten. Den skjønne Helena var årsaken til den Trojanske krig, da hun rømte med Paris til Troja.

Kommentar til sonetten

Enda en inderlig sonette, der den elskede blir gjort til alle tings idè, det som gjenspeiler seg i alt, men som selv er unikt. Bruk av ordet skygge forsterker assosiasjonene til Platon. Det samme bruk av greske sagnfigurer som Adonis og Helen, og også til gammel gresk kunst. Det er en sublim hyllest til den elskedes kvaliteter, uten å beskrive dem.

Det er også teorier om ideer til Kristus. Se Ledger.

Lenge siden

Det vil ikke bli postet så mange dikt i år som i fjor, men dagene vil bli holdt på plass, og for tirsdagene er det dikt fra de forskjellige lyrikksamlingene mine. Turen er i år kommet til Lyrikk06, og i løpet av 2010 skal alle de 12 diktene i samlingen postes. Det første er “Lenge siden”.

Lenge siden

Jeg pleide å ha henne her

pleide å tenke det

pleide at når jeg kom hjem

fra jobb

så var hun her

pleide jeg tenke

den tiden

for lenge siden.

ES, Lyrikk06

Før. Etter

Første mandagsdikt for i år er det 53′dje diktet i Diktsamling.

Før. Etter

Telefonen min er alltid så nådeløs

når det ikke er noen melding på den.

Jeg ser bare

klokken.

Time etter time

Av og til er klokken på øverste halvdel av displayet

Av og til på den nederste

Jeg blir av og til lurt av det

tror det har kommet melding

fordi telefonen ser litt annerledes ut

eller akkurat skifter

Men når jeg ser etter

ser jeg

klokken.

Den er for eksempel 1415

For eksempel 1535

For eksempel 1621

For eksempel hva som helst

Jeg har sett de fleste klokkeslettene på telefonen min.

Dikt:    53        (Fra dikt07)