Sonett 52, av William Shakespeare

Sonett av William Shakespeare…

Sonnet 52

So am I as the rich, whose blessed key,
Can bring him to his sweet up-locked treasure,
The which he will not every hour survey,
For blunting the fine point of seldom pleasure.
Therefore are feasts so solemn and so rare,
Since, seldom coming in the long year set,
Like stones of worth they thinly placed are,
Or captain jewels in the carcanet.
So is the time that keeps you as my chest,
Or as the wardrobe which the robe doth hide,
To make some special instant special-blest,
By new unfolding his imprison’d pride.
Blessed are you whose worthiness gives scope,
Being had, to triumph; being lacked, to hope.

Min oversettelse

At du har henne er ikke hele min sorg
Og likevel må det bli sagt, jeg elsket henne ømt
At hun har deg er av min jammers sjef
Et tap i kjærlighet som berører meg nærmere.
Elskende syndere, jeg vil likevel tilgi dere:
Du elsker henne, fordi du vet jeg elsker henne
Og for min skyld på samme måe misbruker hun meg
Og holder ut min venn for min skyld å teste henne
Hvis jeg mister deg, er mitt tap min kjærlighets gevinst
Og å miste henne, min venn har funnet det tapet
Begge finner hverandre, og jeg mister begge to
Og begge for min skyld legger på meg dette kors
Men her er gleden, min venn og jeg er ene;
Søte smiger! Da elsker hun bare meg alene.

Kommentar til oversettelsen

Kommer…

Kommentar til sonetten

Kommer…

Å lage seg sin egen verden

God morgen alle sammen! Gledelig jul! Dette blir det siste fredagsdiktet for i år, og det passer godt i sammen med et av de aller første egne diktene jeg postet her på bloggen, der jeg forsøker å dikte meg en verden bedre enn den virkelige vi lever i. Kunne jeg bare greie det! Kunne vi bare greide det! Det er et flott ønske å la dikterbloggen munne ut i, for fredagene 2009. Hva som skjer til neste år, gjenstår ennå å se.

Å lage seg sin egen verden

Jeg kunne tenke meg å lage meg min egen verden
Tenke meg å gjøre det
Der har jeg gjort det alt
Skrive det ut i skrift
En rikere verden
(eller fattigere)
Dikte meg noen mennesker og noen menneskelige relasjoner
La ordene erstatte det sanselige
(eller absolutt alt)
la ordene erstatte alt
La alt bare være ord
Og la dem utfylle en verden av mening
og den er min og bare min
og der går det som jeg vil
og jeg får være med
Og slik jeg ønsker
vil det skje
Jeg skriver bare av sted
Dikter opp, hva jeg vil ha
Og nå dikter jeg meg selv – meget, meget glad.

ES, Høst03, Nr 15 (reserve)

Gamle dikt: God jul til naturen, god jul til vår sol

Hvis dere blar dere gjennom postene for den fjerde onsdagen for hver måned i år, så vil dere se at Eivind Salen 22 år gammel, om enn han var en hyggelig kar, etterlot seg mye tvilsomt. Men i dag er det et artig juledikt som skal postes, og det kunne godt få leve, det trenger ikke engang ytterligere kommentarer for å rettferdigjøre at jeg poster det. God jul!

God jul til naturen, god jul til vår sol
God jul til alt det som spirer og gror
God jul til mennesker, god jul til dyr
God jul til alt det som flakser og flyr
God jul til alle, alle især
Og god jul til henne jeg ikke har her.

ES1996

Hadde jeg et tre

De 12 diktene fra Lyrikk05 er ferdig presentert, men samlingen har også tre reservedikt hvorav jeg skal presentere to i løpet av de siste tirsdagene for året. Det første reservediktet heter “hadde jeg et tre”.

 

Om jeg hadde et tre

Jeg ville latt det vokse

i fred

Aldri skulle grenene blitt klippet

Aldri kvistene kvistet

Bladene skulle få være i fred

På mitt tre

På mitt tre

Hadde jeg det.

ES, Lyrikk05, Reserve 1

Følelser

Dette diktet er blant dem jeg har begynt på, og avsluttet, uten å ha fått helt til. Det er derfor det er plassert i Diktsamling, og her på bloggen blir plasset mandager.  Jeg kan også kursorisk nevne at sekvensen der følelser flammer og flommer er indirekte inspirert av Harold Pinter, rettere sagt en oversettelse av ham, der det er en replikk som sier: “Solen flammer på himmelen”. Replikken er fra Fyrstikkselgeren, et stykke vi satte opp i teatergruppen Teaterskapet som eksisterte rundt år 2000. Vi spilte stykket utendørs, og skuespilleren som skulle utsi replikken, fikk ofte problemer med hvordan han skulle formulere seg, dager det var helt åpenbart solen ikke akkurat flammet i Bergen. Vi hadde mye moro av den replikken. Nå kommer den igjen i et dikt, og når jeg nå leser diktet på nytt enda en stund etter det var skrevet, så liker jeg sannelig også diktet!

Følelser

Hvor er alle følelser hen

Jeg hadde dem

Hadde navn på dem

og kjente dem

hvor er de hen

kom gjerne igjen,

skrev jeg.

Jeg husker en tid da følelser flommet

eller flammet

flommet og flammet

jeg flommet over av flammer

flammende flommer

en flammende flom

av følelser som kom

og kom

til meg

skrev jeg.

Hvor er de hen nå

Hvor er de hen nå

Jeg skulle ønske jeg hadde

en knapp

å trykke på

der var de igjen

og damen med dem

Tenk fantes en knapp som fikk alt sammen frem

skrev jeg

og trykket på den.

ES, Diktsamling, Dikt 51 (28. mai, 2007)

Astrophel og Stella, av Sir Phillip Sidney – Nr 84

I mitt arbeid med Shakespeares sonetter kom jeg over denne sonetten av Sir Phillp Sidney. Det er sonett 50 som henger sammen med den. Sjekk http://www.shakespeares-sonnets.com/50comm.htm.

Nr 84

Highway, since you my chief Parnassus be,
And that my Muse, to some ears not unsweet,
Tempers her words to trampling horses’ feet,
More oft than to a chamber melody;
Now blessed you, bear onward blessed me
To her, where I my heart safeliest shall meet;
My Muse and I must you of duty greet
With thanks and wishes, wishing thankfully.
Be you still fair, honored by public heed,
By no encroachment wronged , nor time forgot;
Nor blamed for blood, nor shamed for sinful deed.
And, that you know I envy you no lot,
Of highest wish, I wish you so much bliss,
Hundreds of years you Stella’s feet may kiss.

Min oversettelse

Highway, since you my chief Parnassus be,
And that my Muse, to some ears not unsweet,
Tempers her words to trampling horses’ feet,
More oft than to a chamber melody;
Now blessed you, bear onward blessed me
To her, where I my heart safeliest shall meet;
My Muse and I must you of duty greet
With thanks and wishes, wishing thankfully.
Be you still fair, honored by public heed,
By no encroachment wronged , nor time forgot;
Nor blamed for blood, nor shamed for sinful deed.
And, that you know I envy you no lot,
Of highest wish, I wish you so much bliss,
Hundreds of years you Stella’s feet may kiss.

Kommentar til oversettelsen

Kommentar til sonetten

Sonett 51, av William Shakespeare

Sonett av William Shakespeare…

Sonnet 51

Thus can my love excuse the slow offence
Of my dull bearer when from thee I speed:
From where thou art why should I haste me thence?
Till I return, of posting is no need.
O! what excuse will my poor beast then find,
When swift extremity can seem but slow?
Then should I spur, though mounted on the wind,
In winged speed no motion shall I know,
Then can no horse with my desire keep pace.
Therefore desire, (of perfect’st love being made)
Shall neigh, no dull flesh, in his fiery race;
But love, for love, thus shall excuse my jade-
Since from thee going, he went wilful-slow,
Towards thee I’ll run, and give him leave to go.

Min oversettelse

At du har henne er ikke hele min sorg
Og likevel må det bli sagt, jeg elsket henne ømt
At hun har deg er av min jammers sjef
Et tap i kjærlighet som berører meg nærmere.
Elskende syndere, jeg vil likevel tilgi dere:
Du elsker henne, fordi du vet jeg elsker henne
Og for min skyld på samme måe misbruker hun meg
Og holder ut min venn for min skyld å teste henne
Hvis jeg mister deg, er mitt tap min kjærlighets gevinst
Og å miste henne, min venn har funnet det tapet
Begge finner hverandre, og jeg mister begge to
Og begge for min skyld legger på meg dette kors
Men her er gleden, min venn og jeg er ene;
Søte smiger! Da elsker hun bare meg alene.

Kommentar til oversettelsen

Kommer…

Kommentar til sonetten

Kommer…

Hei

Det nærmer seg jul og slutten på året. For samlingen Høst03 er vi kommet til andre reservedikt. Det dreier seg om de samme tema som flere av de andre diktene i samlingen, og er trist og ensomt, og enkelt å lese og forstå. Altså et helt greit dikt.

Hei

Kjenner du meg igjen?
Jeg har kledd meg ut
Jeg har tatt på meg hatt
og frakk
Jeg er så forkledd at
du kjenner meg vel knapt igjen?
Slik kan jeg gå
Slik kan jeg se
Slik kan også jeg være med.

ES, Høst03, Nr 14 (reserve)

God jul (whisky)

Et kort og greit juledikt nå som det bare er en uke igjen til den store dagen. Dette diktet er svært uttrykksfylt, og vil bli lest uten utbytte om det ikke blir lest med innlevelse.

God jul

Noen juler er det viktig med whisky.

Eller for å si det slik: Noen juler er whiskyen viktigere enn andre.

ES, Korte og greie dikt, Nr. 20

Gamle dikt: Jeg har så mange ord jeg gjerne ville si

16. desember, tredje onsdag i måneden, og tid for det siste diktet fra 1995 for i år. Jeg vet nøyaktig hvem diktet er skrevet til og for, men selv om det nå er 14 år siden dette utspilte seg, så skal navnet ikke ut på internett. Det navnet vil aldri bli kjent. Men diktet vil bli kjent, for alle som vil lese det. Det er slett ikke bortkastet tid, for diktet er riktig søtt.

Jeg har så mange ord til deg jeg gjerne ville si

Men jeg får dem ikke riktig frem, og det er nok fordi

Du står der og smiler, og venter slik på meg

Mens jeg står der og mumler, og kommer ingen vei.

ES95