Gamle dikt: Jeg står utenfor når portene stenger

Ingenting er som å se seg tilbake når man fortsatt er temmelig ung til en tid der man var enda yngre, og så seg enda lenger tilbake, og tok et oppgjør med livet man til da hadde levd. Purunge Eivind Salen var allerede en tankefull og tildels tilbakeskuende herremann, som også delte sine tanker med en fullstendig uinteressert ettertid i skrif. Fullstendig uinteressert er forresten en overdrivelse, jeg er interessert, og jeg poster med glede følgende perle fra han som den gang var meg. Jeg kan også avsløre at siste setningen i diktet var noe både han og senere utgaver av ham tenkte mye over, og som han prøvde i forskjellige utgaver i forskjellige dikt. 

Jeg står utenfor når portene stenger
Vet ikke hva jeg skal finne på lenger
Tenk så bra det er å ha kontroll
Det er en ære å nå sine mål
Jeg vet så godt hvor glad man kan være
Gode minner er tunge å bære.

ES1994

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s