Solskinnsdagen

Et helt nytt dikt i dag, et par dager etter vårjevndøgn, dagene er omsider lengre enn nettene, og det merkes, det merkes. Snøklokkene har vist sine hvite, hengende hoder i ukevis, krokusen har nettopp tittet frem, man trenger ikke lenger se nøye for å finne knoppene på trærne – og solen varmer aldri så lite grann. Slik er det også denne morgenen her, kuldegrader og rim på bakken, klar og stram luft, men solen på vei opp bak de små fjellene her i vår del av landet, klar til å varme opp dagen. Og inni sengen ligger en liten solstråle som er bare vår og bare bitt litt verdens, vårt lille barn, klar til å stå opp og varme opp dagen og livene våre, hun også. Det er en veldig tidlig vårdag, og som med alle tidlige vårdager, varsler den det som skal komme, og man vil ikke annet enn at det skal vare og vare.

Solskinnsdagen

Av alle dager velger jeg denne
En solskinnsdag uten ende
Og på toppen av alt har jeg henne
Som får alt til å stoppe opp.

Det er en lykke som gjelder akkurat nå
Og som jeg bruker mitt liv og min tid til å kjenne på
Og låse fast tiden så den ikke vil gå
I det Irina og solen står opp.

Og jeg ser at nå står alt i knopp
Så mye liv i en så liten kropp, topp
Jeg ser alle rim gå godt
Og alle ord og liv og alt går opp.

ES2017

Til det nye året

Det nye året er fem dager. Her på vestlandet er det den første solskinnsdagen, klar, fin luft, og kuldegrader. Mitt lille barn og jeg tok ut i terrenget, og mens barnet lekte med og på isen, tenkte jeg ut et dikt å poste i dag.

Jeg tenkte også å ta med at de fleste diktene jeg poster av meg selv her på bloggen er ganske uhøytidelige. De skal ikke bli tatt i å prøve for hardt, går det så går det, om ikke, så er det ikke så farlig. Nye dikt er snart på vei. Særlig gjelder det de diktene jeg poster torsdager, som helt nye dikt. Som regel er de skrevet midt i farten, mens jeg sitter med innlegget jeg skal poste.

I fjor jobbet jeg imidlertid med systematisk med bloggen og med diktene jeg kommenterte. Jeg leste ikke bare enkeltdikt, men hele diktsamlinger, i noen tilfeller hele forfatterskap, og satte meg virkelig inn i hvordan de forskjellige poetene har skrevet til ulike tider. Jeg ser mange av dem har skrevet rim jeg liker når de bruker rim, og jeg har også oversatt og gjendiktet mange av disse diktene. Så jeg har gjort meg noen tanker over hvordan det skal gjøres, og jeg har gitt meg selv et rikere grunnlag å la meg inspisere fra.

Dermed er dagens dikt et dikt som prøver lite grann. Det er ikke skrevet rett frem, går det så går det. Jeg har tenkt litt. Jeg ble forstyrret, så jeg fikk riktignok verken tenkt eller skrevet det ferdig, men skal gjøre det i løpet av dagen, så det i sannhet blir et helt nytt – og fiks ferdig – dikt.

 

Til det nye året

Det er en glede å være til
Når solen står lavt i januar
Fuglene vrenger nebbet i smil
Luften er deilig skarp og klar

Slike dager liker jeg
Å ta på mine beste klær
Og bare gå ut og legge i vei
Kjenne hvor levende jeg er.

Midt i min verden renner en elv
Hviler landskapet i bukt og sving
Iskald av frosten men glad som meg selv
Med skog og fjell og mark omkring

Selv et gammelt rognetre blir pent
Når lyset står som nå på skrått
Naturen viser seg frem som fortjent
I all sin prakt i gnistrende blått

Da vil jeg bare opp til den høyeste topp
For derfra å komme med mitt kraftigste rop
Og ønske med all luft og glede samlet opp
Godt nytt år til alt i hop!

 

ES2017

 

 

Kommer…

 

Et lite juledikt

Et lite dikt, på den første dagen i juleferien.

Et lite juledikt

Vi som tenner lys

i julen

har lysene tent

de vi har

og pyntet litt med granbar

Det går nå på et vis

Det rimer her og der

Maten er det beste vi har

Det er julestemning, som kjent

Finn rimene selv

God jul – i kveld!

ES2016

En pause (i all evighet)

I natt sovnet vi som vanlig alle tre sammen, kona, barnet og jeg. Vi er ikke så nøye på det, ikke som det var da jeg selv vokste opp, og vi barna måtte ligge i egen seng, om det ikke var noe spesielt. Med vårt barn er det alltid noe spesielt. Jeg har så intenst lyst til å ta vare på øyeblikkene med henne, at de skal vare for alltid. Uansett hvor lange dager jeg har hatt på jobb og hvor sliten jeg måtte være, er det barnet med meg, og ut, eller å leke. Jeg vil ikke miste et sekund.

 

En pause (i all evighet)

Er det noen som husker ordet

en kassett?

 

Det fantes en knapp

pause

 

.

 

Det gikk an å stoppe

bildet dirret

lyden.

 

I mitt liv

er det noe jeg vet

jeg ønsker

et dirrende pausende

i evighet.

ES2016

Helt nye dikt

Bærheim, golfbane, morgen, Rogaland, Sandnes

Slutten kunne også vært slik:

I mitt liv

er det noe jeg vet

jeg ønsker

en dirrende pause

i evighet.

Mørk morgen (oktober, oktober)

Det er morgen. Allerede er det blitt 27. oktober. I overimorgen stilles klokken en time tilbake, for å komme til det vi kaller vintertid, men som er den egentlige, astronomiske tiden, der solen står i sør midt på dagen klokken 1200. For folk flest betyr det at morgenene blir litt lysere, kveldene litt mørkere. Sånn som det er nå, 27 oktober, er sånn det vil være på ny en gang i november, også da vil himmelen lukke seg mørk over jorden i nord, der vi bor. Nå ser jeg ingenting uten gatelysene utenfor vinduet. Selv trærne og buskene rett utenfor huset er usynlige, jeg ser ikke at vi har en terrasse, det er mørktt, mørkt, mørkt.

 

Mørk morgen (Oktober, oktober)

God morgen

 

 

La det synke inn

 

Det er mørkt

rundt verden min

 

Året, tiden og jeg i livet

går

Mørke morgener, mørke morgener

 

Jeg tenker på hva jeg har, hva jeg gir

hva jeg får.

 

Det er gode tider, godt liv, godt år

som går.

 

Morgenene kan være så mørke de vil, så mørke de vil

Jeg ser på meg selv, mitt sinn og mitt liv

Jeg får det til, jeg får det til.

 

 

 

 

 

God morgen.

ES2016

 

Til I’m not here (1956)

I’m not there (1956) er en av Bob Dylans merkeligste sanger og ganske sikkert hans merkeligste tekst. Sangen finnes på den nye Bootleg series volum 8, men ble spilt inn i 1967 i seansen som fikk navnet The basement tapes, der Bob Dylan jammer sammen med The band nede i en kjeller i New York. De tok opp det de spilte inn, og det sirkulerte som ordinær bootleg før det ble gitt ut offisielt som et dobbeltalbum av Dylan, og nå igjen med andre sanger og andre versjoner på en offisiell bootleg. Sangen I’m not there er så vidt jeg vet ikke utgitt før, og svært sjelden spilt, det er en skjult skatt som nå er kommet frem. Teksten er ingenting, den blir antagelig laget mens den blir sunget, den virker helt improvisert, og den henger ikke sammen. Men effekten er overveldende, i hvert fall for meg, og jeg vet jeg ikke er alene om det. Det er noe inderlig over det, som om Bob Dylan har noe svært viktig han vil si, men så går det ikke an å skjønne hva det er. Hver setning gir god mening, men sammen blir det bare vas, og det er ens egne assosisasjoner og spekulasjoner som bestemmer hva mening man vil legge i det. Her går tankene også til tidlig R.E.M, der vokalist Michael Stipe heller ikke laget tekstene skikkelig, men bare sang et eller annet, og fikk mye bedre resultat enn da han senere forsøkte å skrive noe ordentlig.

Den utflyttede nordmannen Eyolf Østrem  skriver om sangen på nettsiden sin viet Dylans sanger. Det samme gjør Tim Lucas på sin VideoWatch blog (han har også klipt og limt inn flere som har skrevet om den). Sangen ble bare sunget denne ene gangen, da den ble spilt inn, og den ble aldri spilt inn på ny og aldri gjort ferdig. Årstallet i parentes, (1956), ble lagt inn i tittelen skrevet ned av Garth Hudson, han som skrev ned tittelen på alle sangene i The Basement tapes. Ingen vet hvorfor.

Da jeg var ung skoleelev og student pleide jeg å skrive ned dikt og rimerier til sanger jeg hørte på, mange av disse er postet her på bloggen i kategorien Gamle dikt, og sangen I’m not there (1956) setter i gang noe av det samme i meg. Jeg får et sterkt behov for å skrive ned og uttrykke det jeg føler eller tenker mens jeg hører sangen, jeg får noe jeg vil ha sagt, og det pleier å komme noe greit ut av det. Jeg tenkte å prøve igjen, denne torsdags morgenen, i det Bootleg series volum 10 kommer til akkurat den sangen, den begynner med sitt intense Well it’s all right, og det vanskelige å høre, før det tydelige in my neighborhood, og vi er i gang, jeg forsøker å skrive noen ord til den mens sangen går.

 

Jeg har et brev jeg så gjerne vil skrive

Et enormt behov

At jeg selv er i live

Og jeg tenker på henne så veggene skjelver

Og det betyr ingenting at jeg ikke har spist noe heller

Jeg må skrive det ned

Det er alt som teller

Og jeg må sende det frem

Med post eller mail

Eller sms

eller hva

Slik at når hun kommer hjem

fra jobb eller hva

så da

så da

så tar hun ikke feil

At her sitter én

og tenker på henne

Så sterkt

at hun må forstå det

før brevet er fremme

og før det kan være i hånden

og brenne og brenne

med ord som sier så inderlig klart

at få med deg dette

før du har svart.

ES2016

 

 

Sommerliv

Vi er på sommerferie om dagen. Solen varmer dovent. Jeg kjøper øl og kaffe hele tiden. Alt er lov her vi her. Vårt lille barn løper omkring og blir større. Konemor skjønn i sommerklær. Jeg sitter på en kafé. Skrivet dikt. Sommerliv, sommerliv

Sommerliv

Var jeg mygg

Tok jeg det måtelig å stikke

Det er ingen vits

Å være rask

En flue summer i riktig tempo

Den store elven har skjønt det

Jeg dukker i den

Bryr meg ikke

Om skitt og graps som også er

Sommerelv i sommervær

Jeg tenker tilbake

På begynnelsen 

Var jeg mygg

Tok jeg det med ro

Det bør jeg også gjøre

Du også

Det er tid

Sommerliv
Hei!

Stikk gjerne meg!

ES2016