Midtsommer midt i livet

Det er den lyseste, varmeste og beste tiden på året. Jeg er midt i 40-årene, midt i livet, der alt er på høyden, lyst og varmt og best. Dette er mitt dikt.

Det vil si, dette er mitt forsøk på et slikt dikt. Det tar nok litt tid å få det ferdig. I mens kan jo tiden stoppe, og være som den er nå.

Midtsommer midt i livet

Epigraf: Så er det å trykke på pause.

*

Tiden trenger ikke gå mer nå.

Jeg leser T.S. Elliot, som siterer Dante og mange andre.

Jeg kan godt sitere ham. Jeg kjenner ham.

Og jeg kjenner mitt liv, som jeg nå har levd en god stund.

Og jeg har aldri hatt det bedre i grunn.

Jeg føler jeg har en hel sommer å kjenne på

Jeg kjenner jeg har hele livet i meg nå

Alt som har hendt. All tid som er

Ender i meg, som sitter her.

Og her vil jeg sitte, til solen går

Rundt og rundt, til neste år.

Midt i livet, sitter jeg

Og kjenner midtsommeren

Omfavne meg.

*

Trykk på pause, en gang til

Stopp tiden nå, vær så snill.

ES2018

Reklamer

17. Mai. 2018

Det er nasjonaldagen vår i dag. Til den og nasjonen er det skrevet ganske mange dikt, de fleste av dem for en annen tid enn den vi lever i i dag. Forsøkene på å skrive oppdaterte versjoner blir litt kortpustede, vil jeg si, det er i alle fall ikke noe varig og samlende som de gamle klassikerne har vist seg å være. Jeg har ikke noen tro på at jeg vil klare det noe bedre, men kanskje vil jeg få til å uttrykke hva 17. Mai er for meg, nå.

17. Mai – 2018

Det er noe med dagen

Folk tar sånn på vei

Det er noe annet med

Den 17. Mai?

For et par hundre år siden

På et nasjonalhellig sted

Satt de edsvorne menn

Og skrev grunnloven ned.

I dag pynter folk seg opp

Med bunad og flagg

Jeg er en del av det

Og har dressen på i dag.

På morgenen så sitter jeg

Ser ut ut på mitt sted

Og ser nasjonaldagen

Hvor jeg også er med.

Og stort større høytidsstund

Trenger ikke jeg

Det er mer enn god nok grunn for

Vår 17. Mai

ES2018

Jeg skrev på iPad. Der blir ikke formatet riktig. Det skal være inndelt i fire linjer. Jeg ordner det senere. I den foreløpige versjonen er kanskje diktet ikke helt renskrevet, heller. Det er et par ting der som kan bli litt endret.

Konkret. Savn

Et ganske konkret og personlig dikt i dag, om en konkret hendelse som gjorde sterkt inntrykk. Det kan få et enkelt uttrykk. Min kone og barnet er borte, de vil være det en uke til, og vi snakker nesten hver dag på Skype. Det er en enkel glede, som betyr mye for meg. Jeg savner dem, og de gjengjelder savnet. Barnet er bare tre år, men sier veslevoksent og søtt at hun skal fly hjem til meg. Det er en veldig lykke å ha en familie som hører sammen, og en deilig type savn, å ha et savn som vil bli oppfylt.

Konkret. Savn

Jeg snakker med mitt barn
på Skype
Hun er alt og mer
for meg

Jeg sier rett ut:
Jeg savner deg enormt
Jeg vil være med deg
Og hun svarer greit
Da blir det sånn

Og lykken er så konkret
Jeg er i det beste liv jeg vet

Ganske snart vil de reise hjem
De savner meg, som jeg savner dem.

ES2018

Solskinnssky

Påsken tilbringer vi dette året i Kiev. Jeg har satt meg til ved en restaurant. Barnet er i lekerommet. Kona er ute og handler. Jeg er her inne, og kjenner på stemningen. Skriver dikt. Dette.

Solskinnssky

Snø, tre grader, grått

Likevel vil jeg si

Det er et deilig liv

Å være i

Snøen detter ned i vått

I mitt liv har jeg det bare

Godt

Det sure været angår ikke meg

Jeg er våren, jeg.

Se på været,

Se på ny

Jeg har funnet opp en

Solskinnssky

ES2018

Opprinnelig het det «Skjærtorsdag i Kiev», men solskinnssky passer bedre til diktet og stemningen. Her er det ikke mye følelse av skjærtorsdag, og påske, men det er desto mer følelse av sol, tross alle skyene som dekker himmelen.

En ferie er slutt, er slutt, er slutt

I dag kom vi hjem fra ferie. Det er en del av privatlivet mitt, godt skilt fra mitt poetiske liv her på bloggen. I det poetiske livet er alt ord, lek med ord, og følelser uttrykt gjennom ord, i det virkelige liv kommer følelsene av seg selv. Og i denne ferien, og nå som den er slutt, ligger de utenpå meg. Det er så mange sterke inntrykk. Jeg har selv i innledningen lyst å bruke altfor mange ord på å få det forklart, jeg blir liksom ikke ferdig med det, det lar seg ikke gjøre å bli ferdig med det, jeg har som om jeg har havnet på feil side av tiden. Jeg skal ikke være her, etterpå, jeg skal være der, i ferien.

 

En ferie (er slutt, er slutt)

Ute er det kaldt
som august aldri skulle vært

linjeskiftene kan settes hvor som helst

alle triks
__kan brukes
ferien som har vært
kommer aldri tilbake
det er den beste som har vært
den lykkelige tid
en overflod av ord
og ord med innhold
glede, sol, frihet, varme
de beste dager som har vært
men nå er de slutt
nå sitter jeg her
i august
og kan ikke ville slå meg til ro med
at den ferien som har vært så god
mot meg og mine
er slutt
og alt jeg har igjen
er august.

 

Del 2

Så la meg si det like ut
En ferie
er slutt
er slutt
er slutt
er slutt…
osv

ES2017

Solskinnsdagen

Et helt nytt dikt i dag, et par dager etter vårjevndøgn, dagene er omsider lengre enn nettene, og det merkes, det merkes. Snøklokkene har vist sine hvite, hengende hoder i ukevis, krokusen har nettopp tittet frem, man trenger ikke lenger se nøye for å finne knoppene på trærne – og solen varmer aldri så lite grann. Slik er det også denne morgenen her, kuldegrader og rim på bakken, klar og stram luft, men solen på vei opp bak de små fjellene her i vår del av landet, klar til å varme opp dagen. Og inni sengen ligger en liten solstråle som er bare vår og bare bitt litt verdens, vårt lille barn, klar til å stå opp og varme opp dagen og livene våre, hun også. Det er en veldig tidlig vårdag, og som med alle tidlige vårdager, varsler den det som skal komme, og man vil ikke annet enn at det skal vare og vare.

Solskinnsdagen

Av alle dager velger jeg denne
En solskinnsdag uten ende
Og på toppen av alt har jeg henne
Som får alt til å stoppe opp.

Det er en lykke som gjelder akkurat nå
Og som jeg bruker mitt liv og min tid til å kjenne på
Og låse fast tiden så den ikke vil gå
I det Irina og solen står opp.

Og jeg ser at nå står alt i knopp
Så mye liv i en så liten kropp, topp
Jeg ser alle rim gå godt
Og alle ord og liv og alt går opp.

ES2017

Til det nye året

Det nye året er fem dager. Her på vestlandet er det den første solskinnsdagen, klar, fin luft, og kuldegrader. Mitt lille barn og jeg tok ut i terrenget, og mens barnet lekte med og på isen, tenkte jeg ut et dikt å poste i dag.

Jeg tenkte også å ta med at de fleste diktene jeg poster av meg selv her på bloggen er ganske uhøytidelige. De skal ikke bli tatt i å prøve for hardt, går det så går det, om ikke, så er det ikke så farlig. Nye dikt er snart på vei. Særlig gjelder det de diktene jeg poster torsdager, som helt nye dikt. Som regel er de skrevet midt i farten, mens jeg sitter med innlegget jeg skal poste.

I fjor jobbet jeg imidlertid med systematisk med bloggen og med diktene jeg kommenterte. Jeg leste ikke bare enkeltdikt, men hele diktsamlinger, i noen tilfeller hele forfatterskap, og satte meg virkelig inn i hvordan de forskjellige poetene har skrevet til ulike tider. Jeg ser mange av dem har skrevet rim jeg liker når de bruker rim, og jeg har også oversatt og gjendiktet mange av disse diktene. Så jeg har gjort meg noen tanker over hvordan det skal gjøres, og jeg har gitt meg selv et rikere grunnlag å la meg inspisere fra.

Dermed er dagens dikt et dikt som prøver lite grann. Det er ikke skrevet rett frem, går det så går det. Jeg har tenkt litt. Jeg ble forstyrret, så jeg fikk riktignok verken tenkt eller skrevet det ferdig, men skal gjøre det i løpet av dagen, så det i sannhet blir et helt nytt – og fiks ferdig – dikt.

 

Til det nye året

Det er en glede å være til
Når solen står lavt i januar
Fuglene vrenger nebbet i smil
Luften er deilig skarp og klar

Slike dager liker jeg
Å ta på mine beste klær
Og bare gå ut og legge i vei
Kjenne hvor levende jeg er.

Midt i min verden renner en elv
Hviler landskapet i bukt og sving
Iskald av frosten men glad som meg selv
Med skog og fjell og mark omkring

Selv et gammelt rognetre blir pent
Når lyset står som nå på skrått
Naturen viser seg frem som fortjent
I all sin prakt i gnistrende blått

Da vil jeg bare opp til den høyeste topp
For derfra å komme med mitt kraftigste rop
Og ønske med all luft og glede samlet opp
Godt nytt år til alt i hop!

 

ES2017

 

 

Kommer…