Gamle dikt: Å du den vakreste på denne jord

Jeg må innrømme at jeg anser det som toppen av lykke å bli gift med meg.

Det skrev unge Salen den gang. Han var 20 år, og i egne øyne en gave til verden som ikke fortjente den. I linje etter linje er det selvransakelser, der den nådeløse kritikken går til verden, og den nådeløse ærligheten til ham selv. Derned trer det oppblåste selvbildet frem i ren og uforfalsket form. Artige dikt ble det likevel, som dette, der han gir opp en ung kvinne som nok kanskje aldri har visst at han ønsket seg henne. Det er skrevet i april.

Å du den vakreste på denne jord

Hvis skjønnhet sier mer enn titusen ord

Ville gjøre det fint, ville gjøre det riktig

Prøvde så voldsomt, var så forsiktig

Livet er vel en munter sang

Tenker jeg, og gir opp nok en gang.

ES1994

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s