Ganske gamle dikt: Jeg er på selvmordets rand

De første årene etter 2000 skrev jeg omtrent ikke dikt, så det er ikke så mange å velge mellom. Dette er det eneste diktet skrevet i april måned, årene 2000-2003, og det er skrevet torsdag 3. april, 2003. Det er helt på grensen av hva jeg kan kalle gamle dikt, for det er høsten 2003 jeg blir kontaktet av Jan Erik for å skrive tekster til en sangsyklus han skal lage, og jeg for første gang begynner å skrive dikt inn i word-dokument, og ikke med blyant rett ned på papir. Dikt er det litt av hvert å si om, men dikt skal også kunne snakke for seg selv. Det eneste jeg kunne ønske, var å høre den 29 år gamle utgaven av meg selv, lese det opp.

Jeg er på selvmordets rand
Jeg er så fortvilet jeg kan
Jeg hater verden
Og alt som er i den
Men er fortsatt en levende mann.

ES2003

Reklamer

Sonett 152, av William Shakespeare – In loving thee thou know’st I am forsworn

Dette er sonetten som avslutter sekvensen til den mørkhårede damen, og også den siste sonetten som går til en spesiell person. De to siste sonettene i samlingen er litt utenom, og er hentet fra gresk mytologi, litt humoristisk og uhøytidelig skrevet. Avslutningssonetten til den mørkhårede kvinnen er imidlertid alvorlig nok. Konklusjonen er ikke noen lystig avslutning på forholdet, og gir ikke noen fred.

Sonnet 152

In loving thee thou know’st I am forsworn,
But thou art twice forsworn, to me love swearing;
In act thy bed-vow broke, and new faith torn,
In vowing new hate after new love bearing:
But why of two oaths’ breach do I accuse thee,
When I break twenty? I am perjured most;
For all my vows are oaths but to misuse thee,
And all my honest faith in thee is lost:
For I have sworn deep oaths of thy deep kindness,
Oaths of thy love, thy truth, thy constancy;
And, to enlighten thee, gave eyes to blindness,
Or made them swear against the thing they see;
For I have sworn thee fair; more perjured eye,
To swear against the truth so foul a lie!

Min oversettelse

Sonett 152

I å elske deg vet du jeg er mensvoren,
Men du er det dobbelt opp, ved å sverge kjærlighet til meg;
I handling brøt du ditt senge-løfte, og rev ny trofasthet i stykker ,
I å sverge nytt hat etter å bære ny elsk:
Men hvorfor anklager jeg deg for brudd på to eder,
Når jeg bryter tjue? Jeg er mer mensvoren;
For alle mine løfter er bare for å misbruke deg,
Og all min ærlige tro er tapt i deg:
For jeg har sverget dypt om din dype snillhet,
Eder om din kjærlighet, din trofasthet, din fasthet;
Og, for å opplyse deg, gav øyne til blindhet,
Eller fikk dem til å sverge mot tingene de ser;
For jeg har sverget deg tro, mer mensvorne øye,
Å sverge mot sannheten sånn en skjendig løgn!

Kommentar til språk, innhold og oversettelse

Ordet forsworn (mensvoren) er også brukt i dikt 5 i The passionate Pilgrim, og i Venus and Adonis, men der mindre relevant. Det finnes også i sonett 66 og 88. Den norske oversettelsen Ordnett.no gir, mensvoren, er ikke det vanligste norske ordet, og gir ikke treff på språkrådets norske ordbok på nettet. Det gjør imidlertid forsvoren, eller forsverge, og det ordet er også tettere opp til originalen. Men den norske betydningen er litt annerledes enn den engelske, engelske forsworn er å sverge falskt, altså sverge noe som ikke blir holdt, eller ikke er sant, mens det norske forsverge (og forsvoren) i følge ordboken er å sverge at noe ikke er sant, altså nekte å tro på. Så det ordet kan ikke brukes. Vi har et uttrykk som heter å begå mened, men det er veldig formelt, og handler om å sverge falskt i retten. Selv om denne sonetten bruker mye juridisk språk, er det kanskje å ta i å oversette med det. De har brutt et løfte om å elske hverandre, og være tro, men de har ikke begått noen mened. Det er omdisuktert hva som menes med at hun er dobbelt mensvoren. I følge Oxford-utgaven av sonettene er den tradisjonelle tolkingen at hun har brutt et kjærlighetsløfte og et ekteskapsløfte. Men det blir i så fall rart hvordan hun i så fall kan ha brutt to løfter, og ikke han. Han også må vel ha vært med både i kjærlighetsløftet og ekteskapsløftet, slike løfter har ikke så stor verdi om de bare blir gitt av den ene parten. I kommentaren til sonetten i Oxford-utgaven er den mer sannsynlige forklaringen den som blir gitt i de neste to linjene. Den forklaringen er imidlertid heller ikke helt tilfredsstillende, da disse linjene skiller mellom å bryte eden i gjerning (linje 3) og i tanker (linje 4). Særlig er linje 4 problematisk, der det står at hun nå har brutt det hun sverget på, ved å sverge hat etter å ha funnet den nye kjærligheten. Det er ikke godt å si nøyaktig hva hun skal ha brutt med det. Så er vi ved enda en av de mange uklarhetene som finnes i Shakespeares sonetter. Merk at det også er forskjellige oppfatninger hvor kommaene skal settes i linjene. Originalen, i den grad man kan snakke om noen original når det gjelder Quarto 1609, har et komma til slutt i linje 3, og ingen komma inne i linjen. Nettstedet Shakespeare Words følger denne, mens Shakespeares sonnets har lagt til et komma etter bed-wow broke. Det er denne versjonen jeg har fulgt. Oxford-utgaven har imidlertid sløyfet kommaet til slutt, og lagt til et inne i linjen, slik at det ser sånn ut:

In act thy bed-vow broke, and new faith torn
In vowing new hate after new love bearing:

Her er vi også ved en diskusjon som aldri vil bli oppklart. Vi kjenner ikke bakgrunnen for Quarto-utgaven, og kan ikke bedømme hva som er trykkfeil, og hva som er hensikten. Forskerne i Oxford har unektelig et poeng når de mener kommaet i Quarto ser rart ut, men det er også et poeng at når man er i tvil, skal man følge det opprinnelige. Jeg legger meg på et slags kompromiss, ved å bruke begge de mulige kommaene. Det er også noen syntaktiske vanskeligheter i disse to linjene. Disse er beholdt i den norske oversettelsen. Torn i new faith torn, er revet i stykker, slik en kontrakt blir revet i stykker. Bearing («bærende») i new love bearing har dobbel betydning, både det å bære en ny kjærlighet i overført betydning, og det å fysisk bære vekten av en elsker hun har oppå seg under seksualakten. Som så mange andre ganger oversetter jeg love med elsk, for å ha med mest mulig av den opprinnelige betydningen.

Perjured er synonym til forsworn, men forsworn blir oftere brukt om løfter av seksuell karakter. Det med at man ser flere feil hos andre enn man gjør hos seg selv, er kjent, folkelig visdom. Her er det hun har brutt to, han har brutt 20, og antallet er brukt i meningen «mange (flere)». Linje 7 sier at «alle mine løfter er eder for å misbruke deg», but to betyr her «bare for å», og misuse har omtrent samme mening og konnotasjoner som norske «misbruke». Det kan være av seksuell art, det kan være å utnytte, og det kan være «å gjøre vondt mot» på forskjellige måter. Viktig er også at det kan bety «snakke falskt om», noe som passer godt i linjen isolert sett, siden han sier at han sverger noe han vet er galt, og dermed sverger noe han ikke tror selv. Det er å holde henne for narr, misbruke henne, misuse. Linje 8 kan tolkes på to måter. Enten all my honest faith in thee, «all min tro på deg», altså den troen han hadde på henne, er tapt (is lost). Eller det kan være troen han hadde på seg selv, som i henne, eller på grunn av henne, er tapt.

I linje 9 blir ordet deep (dyp) brukt to ganger. Første gang er det om eden (oath) han sverger, den er dyp, altså av grundig og alvorlig karakter. Den er ikke overflatisk og ubetenksom. Andre gangen er det om snillheten hennes (kindness). Det undergraver betydningen av den første bruken. Merk også at i linjene 9 – 12 er det ikke om troskap det blir sverget, men om karakteren. Det er en annen type ed, «jeg sverger på at hun er snill og god», den kan vanskelig oppfattes like alvorlig som «jeg sverger jeg skal være henne tro». Her kan det også være på sin plass å ta med at ordet Oath på engelsk kan lyde som et stønn, og det er mulig å lese ordet sånn at det etterligner lyder i seksualakten. Jeg er en sjenert fyr, jeg vil ikke insinuere noe sånt, men nettsiden Shakespeare sonnets skriver om det (se hva de skriver om linje 10), og det er mulig å gi diktet en morsom mening om man leser det høyt, på denne måten. Oath of thy love, i linje 10 passer fint («stønn av din kjærlighet»). Også i linjene 5, 7 og 9 er det mulig å lese det slik, selv om det blir litt anstrengt (men i linje 5 og 6 blir det slik, two oath break – to ganger stønning – for henne, mens han har gjort det tjue, altså han har hatt en annen partner mye oftere enn henne). Merk at Shakespeare bruker dette ordet hele 4 ganger i denne sonetten, og ikke noen ganger i noen av de andre. Det er også typisk Shakespeare å blande sammen det høye og det lave på denne måten, en høytidelig ed, og stønn fra en seksualakt. Men det er ikke sikkert han har ment noe slikt i det hele tatt, det kan hende det bare er vi som leser ham som er drøye. I linje 11 er enlighten thee, å lyse opp deg, det er for å få henne til å se lysere ut, om det er fysisk eller moralsk. I alle fall gav han for dette øynene sine til blindhet, altså han ble frivllig blind, slik at han ikke kunne se sannheten. Med det fremstår hun lysere enn hun er.

Konklusjonen begynner på samme måte som den gjør i Sonett 147. Der heter det imidlertid:

For I have sworn thee fair, and thought thee bright,
Who art as black as hell, as dark as night.

Der er det en liten diskusjon om alle de ulike betydningene av ordet fair, både i moderne engelsk og på Shakespeares tid. Ordet står i motsetning til foul (fæl, dårlig, skjendig, regelstridig,  etc.) i denne sonetten, og i flere av sonettene til den mørkhårede damen. Her, i sonett 152, går motsetningen i retning av at fair er sannferdig, mens foul er falsk. Så konklusjonen blir at han har sverget henne å være rettskaffen og redelig, men dette er å sverge mot det som er sannheten, og dermed en skjendig løgn. Ordet er fair er nå kommet inn som fremmedord i norsk, men det føles ennå litt feil å bruke det i en oversettelse av Shakespeare. Merk at originalen i linje 13 har et elegant ordspill mellom eye (øye) og I (jeg), blir diktet lest, er det ikke mulig å høre forskjell.

Gloseliste

Glosene er slått opp på Ordnett.no.

forsworn mensvoren (som har sverget falskt)
vow 1. (høytidelig) løfte 2. (inderlig) ønskebønn
perjured mensvorensom har sverget falskt ed
constancy 1. bestandighetuforanderlighetvarighetkonstans (fysikk) 2. standhaftighetfasthetiherdighettrofasthet
foul 1. (om lukt og smak) avskyeligfælekkel 2. (om humør e.l.) dårligelendig 3. moralsk avskyeligskjendig 4. (sport) regelstridigugyldigutenforgaluærlig 5. (om vær, vei, sjø e.l.) vanskeligfarlig 6. tilskitnetforurenset 7. tilstoppettilgrodd 8. (om mat) råtten 9. (om manuskript e.l.) full av feilfull av rettelser 10. (om tau e.l.) ugreifloket 11. (sjelden) stygg

Kommentar til sonetten

Det er nok noe utilfredsstillende over denne sonetten som avslutter en av verdenslitteraturens mest berømte sonettsykluser. Den passer ikke til å være den siste. Her er ingen oppsummering, ingen avklaring, ingenting som setter et godt punktum. Motsatt står sonett nummer 1, med sin berømte innledning:

From fairest creatures we desire increase,

Den sonetten handler om at den skjønne ungdom skal formere seg, at det skal bli mer av hva som er vakkert. Så venter det over 150 vakre sonetter. Men nå til slutt, er det som om noe er uferdig. Det avslutter med en beskyldning, om at hun er en løgner, og at han også er det, men det er ikke en tanke å slå seg til ro med. Man kan lese det positivt, som at Shakespeare avslutter kjærligheten i uro, slik man vel kanskje aldri finner varig stabilitet i kjærligheten, så lenge man er i live. Kjærligheten tilbyr ikke den trygghet man skulle ønske den gjorde. En sånn lesing er kanskje anstrengt, og det er vel mer nærliggende å lese det slik at Shakespeare simpelthen ikke ble ferdig, og at han enten ikke gikk god for utgivelsen av sonettene, eller at han gav dem ut som de var, fordi han ikke ville arbeide mer på dem.

Sånt blir spekulasjoner. Vi har sonettene som de er. Og med de to ekstra i epilogen, som jeg skal poste i mai og juni, gir det litt mer mening.

Vi vet ikke hvor sterkt det er ment sonettene skal leses i sammenheng. Denne sonetten kan også leses isolert, for seg selv, og den leses kanskje til og med best slik. Også da blir det en vel ikke helt tilfredsstillende sonett, da den har elementer i seg som ikke helt går opp, og som ser ut til å være en forvanskning av noe som skulle være mulig å si ganske lett. Å arbeide seg frem til en mening med sonetten, gir ikke den premien som arbeid med det beste i verdenslitteraturen gir. Her er det uklarheter, tvetydigheter og tolkningsproblemer som ikke skyldes at Shakespeare vil si noe veldig avansert og vanskelig, men heller at det han vil si er litt vanskelig å forstå. Om det går an å skrive på den måten, om en gigant som Shakespeare.

Det er teknikken vi så ofte finner i sonettene til Shakespeare, med at han bruker språk og uttrykk fra andre forhold i livet enn kjærligheten. Her er det rettsystemet, med mange ord på det som å bryte en ed man har sverget på, nesten som om man står i retten og skal forsvare seg.

Min gjendiktning

Gjendiktningen er ennå ufullstendig. Vi får se om jeg får den glattet ut. Merk at også originalen har likelydende ord i enden av linjene 5 og 7, begge ender på thee, noe som kanskje også er et tegn på at denne sonetten ikke er helt gjennomarbeidet. Sånne ting gjør det lettere for en gjendikter å leve med at gjendiktningen også halter en del. Akkurat nå halter den veldig, og er temmelig ubrukelig, men jeg lar den stå, så jeg vet hvor jeg har den. Dette var så langt jeg kom.

Sonett 152

Å elske deg vet du feil jeg svor,
Men du er det dobbelt ved å sverge meg;
Du brøt ditt sengeløfte, rev din tro,
Å love hat rett etter elsk i vei:
Men hvorfor to løfter klager jeg på deg,
Når jeg bryter tjue? Mened skapt;
For alle mine løfter er bare for å misbruke deg,
Og all min ærlige tro i deg er tapt:
Har sverget dypt din snillhet inn
Eder om din elsk, din trofasthet, mer;
Og, for å opplyse deg, gav øyne blind,
Eller fikk dem til å sverge mot ting de ser;
Jeg har deg sverget tro; mer svorne øye,
Å sverge mot sant så skjendig løyet!

ES2018

Foreløpig tittel: … så sterkt

Et litt enkelt dikt, i dag, et veldig konkret dikt. Det er skrevet etter at jeg var på fjelltur, i Stølsheimen, og på et tidspunkt skulle vi klatre opp en ikke altfor lang, og ikke altfor bratt fjellskrent. Det kan godt være det hadde gått helt fint. Men det var skummelt, og jeg skjønte det stod mer på spill nå, enn det gjorde før, nå som jeg har kone og barn som er avhengig av meg. Mange ganger har det vært sånn halvfarlig når jeg har klatret, litt skummelt, men så har jeg gjort det likevel. Denne gangen snudde vi. Det betydde at vi måtte gå tilbake igjen, et godt stykke, altså noe vi virkelig ikke pleier å gjøre, og som byr oss i mot. Det var ikke noen stor sak, ikke var det spesielt dramatisk, verken å klatre videre enn å snu, men det gjorde et inntrykk som det aldri har gjort det før. Så det skriver jeg, rett frem, i dette diktet.

Så sterkt (som jeg aldri har tenkt det før)

Hun bor i samme hus
Som jeg
Og venter på meg
Når jeg ikke er hjemme.

I helgen
Klatret jeg opp en fjellvegg
Så jeg verken kom opp
Eller ned
Hun er den jeg vil være med.
Jeg tenkte
Nå må jeg ikke falle
Så sterkt
Som jeg aldri har tenkt det før.

ES2016

 

Et fly (uten henne i)

I 2015 var jeg i samme situasjon som jeg er i nå. Min kone og mitt barn var igjen i Kiev, mens jeg var i Kiev. Det var meningen den gang at de skulle komme hjem, billetter var bestilt og kjøpt, men gjennom tollen gikk det ikke på grunn av en bagatell. Så flyet som kom hjem den dagen, kom hjem uten henne i.

Et fly (uten henne i)

Et fly
Uten henne i
Et liv
Å bli
Det er bokstaver og ord
Lyder, fly og jord
Men hun er ikke her
Og hun er ikke her
Og flyet flyr
Med lyder og liv
Men ingenting vil bli
For hun er ikke der
Og hun er ikke her.
Og det er ikke mer å si
I et liv
Uten henne i.

Nr. 4

ES2015

(Det var en) Melding

Dette diktet er skrevet 12. januar, 2018, i et forsøk på å være dikt 12 i samlingen Når de ikke er her, som jeg poster dette året. Dette diktet kom altså ikke med i denne samlingen. Men det kom med i Diktsamling. Der er det nummer 152.

Melding

(Det var en) Melding
telefon
(Det var en) endring, situasjon

(Det var) en verden
Jeg var i
var (det) det jeg ville si

ES2018

Diktsamling Nr. 152

Solskinnssky

Påsken tilbringer vi dette året i Kiev. Jeg har satt meg til ved en restaurant. Barnet er i lekerommet. Kona er ute og handler. Jeg er her inne, og kjenner på stemningen. Skriver dikt. Dette.

Solskinnssky

Snø, tre grader, grått

Likevel vil jeg si

Det er et deilig liv

Å være i

Snøen detter ned i vått

I mitt liv har jeg det bare

Godt

Det sure været angår ikke meg

Jeg er våren, jeg.

Se på været,

Se på ny

Jeg har funnet opp en

Solskinnssky

ES2018

Opprinnelig het det «Skjærtorsdag i Kiev», men solskinnssky passer bedre til diktet og stemningen. Her er det ikke mye følelse av skjærtorsdag, og påske, men det er desto mer følelse av sol, tross alle skyene som dekker himmelen.

Ganske gamle dikt: Uansett hva du spør om. Svaret er ja.

Dette diktet er skrevet 18. mars, 2000. Jeg var en ganske annen, den gangen, tenkte ganske annerledes, hadde det på en annen måte, skrev andre dikt. Det var liksom andre ting det gjaldt om, når jeg skrev dikt, og når jeg levde.

Uansett hva du spør om. Svaret er ja.
Jeg bryr meg ikke om hvem du er eller hva
Du kan be meg gjøre hva du vil
Jeg gjør alt som jeg får til
Skal jeg være kresen, er jeg det
Og sier et øyeblikk jeg er ikke med
Så lusker jeg spent tilbake til deg
Og ber deg gjøre som du vil med meg

ES2000