Drikke havet

Diktene i Ta en slurk! er dikt av tørst. Aldri er man så tørst, som når man må drikke hele havet.

 

Drikke havet

Av og til er jeg så tørst
at bajkal-sjøen blir for liten
at vannet i springen ikke er tingen
at isen som smelter og alle vårens flommer
ikke monner
Jeg er så tørst
på livet
og henne
at ferskvann kan du bare glemme!
Det blir aldri nok!
Og altfor godt!

Det skal være salt
Og jeg trenger alt
Og jeg har tenkt til å ta det
Sammen med henne
sammen med henne
sammen med henne

finnes ingen grenser
for hva jeg kan klare
vent du bare,
vent du bare
sammen med henne
skal jeg drikke havet.
sammen med henne
skal jeg drikke
havet.

Nr. 6

ES2013

Farvel uvaskede Russland (Прощай, немытая Россия), av Mikhail Lermontov

Det er et helt kort dikt jeg poster av Mikhail Lermontov denne gang. Jeg trenger et dikt det går raskt å gjøre seg ferdig med, for nå er jeg på etterskudd igjen.

 

Прощай, немытая Россия

Прощай, немытая Россия,
Страна рабов, страна господ,
И вы, мундиры голубые,
И ты, им преданный народ.

Быть может, за стеной Кавказа
Сокроюсь от твоих пашей,
От их всевидящего глаза,
От их всеслышащих ушей.

1841

Farvel, uvaskede Russland

Farvel, uvaskede Russland,
Landet av slaver, landet av herrer,
Og dere, blå mundir,
Og du, til dem gitte folk.

Det kan være, bak Kaukasus veggerБыть может, за стеной Кавказа
? fra ditt ?,
Fra deres altseende øye,
Fra deres althørende øre.

1841

 

Kommentar til oversettelsen og diktet

Oversettelsen er så langt gjort i farten og uten ordbok. Ordene Сокроюсь og пашей i strofe to er jeg ikke riktig sikker på, og lar stå med spørsmålstegn. Linjene tre og fire er jeg ikke sikker på om jeg har fått riktig, om meningen kommer riktig frem. Jeg må se på det nøyere for å få det i orden, og har ikke tid til det nå.

Diktet er skrevet i 1841, det året Lermontov dør. Det er å tolke som et farveldikt, kanskje ikke direkte til dødsfallet, men til landsforvisningen han var i, og hvordan Russland hadde avvist ham. Også dette må jeg sjekke grundigere opp, for å være sikker på at jeg har forstått det og gjengir det riktig. Hva jeg er sikker på, er at dette er et svært berømt dikt med noen svært berømte linjer. De fortjener å bli behandlet skikkelig, noe de ennå ikke er.

Arioso, av Erik Lindeberg

Dette er et av de vakreste kjærlighetsdikt skrevet i de skandinaviske språkene. Det er fra samlingen Sviter, 1947

Arioso

Någonstans inom oss är vi alltid tillsamman
någonstans inom oss kan vår kärlek aldrig fly
Någonstans
_________o någonstans
har alla tågen gått och alla klockor stannat
någonstans inom oss är vi alltid här och nu
är vi alltid du intill förväxling och förblandning
är vi plötsligt undrans under och förvandling
brytande havsvåg, roseneld och snö.

Någonstans inom oss där benen har vitnat
efter forskares och tvivlares nedsegnade törst
till förnekat glidande
_____________till förseglat vikande
__________________O moln av tröst!
någonstans inom oss
där dessas ben har vitnat och hägringarna mötts
häver fjärran trygghet som dyningarnas dyning
speglar du vårt fjärran som stjärnans i en dyning
speglar jag vårt nära som stjärnans i en dyning
fäller drömmen alltid masken och blir du
som i smärta glider från mig
för att åter komma åter
för att åter komma till mig
mer och mer inom oss, mer och mera du.

Fra Sviter, 1947

Kommentar til språket

Kommentar til diktet

Gamle dikt: Det er kveld og lørdag, mai og vår

Et smertefullt dikt poster jeg i dag, på en lys kveld. Mer kunne jeg sagt om det, best er det kanskje å la være. Om man leser det uten følelse, er det ingenting. Om man leser det og skjønner det, så er det smertefullt. For meg er det så smertefullt, at jeg tenkte jeg kanskje ikke skulle poste det, på en kveld som ellers er så lys og god.

 

 

Det er kveld og lørdag, mai og vår
Og gleder alle andre får
Selv er jeg et lukket skall
Brennende inni, ellers kald

Det er kveld som vanlig, tiden går
Med gleder som jeg aldri får
Jeg tenker på dette, inni mitt skall
Men ingen vet det, for jeg virker så kald.

ES1999

 

Livets brønn, brønn, brønn

I mai kollapset denne bloggen etter å ha holdt det gående i månedsvis. Men allerede nå i juni får jeg lappet den sammen igjen, med tilbakeposting av innleggene som mangler. Dette er fra samlingen Diktsamling, svært interesserte og vitenskaplig anlagte lesere vil se at dette diktet er beslektet med diktene jeg poster fredager dette året, dikt fra samlingen Ta en slurk, der det ikke fikk plass. Jeg mener derfor ganske bestemt det må ha vært skrevet i 2013, kanskje, eller i 2017, et av de to årene jeg så på denne samlingen og arbeidet med dem. Som man ser er jeg en selv en av mine ytterst få svært interesserte og vitenskaplig anlagte lesere, og med det skulle noteverket til diktet være på plass. Her er diktet.

 

Livets brønn, brønn, brønn

Å, hvis livet var sånn
at det alltid gikk an
å finne en brønn
der du fikk et glass vann.
Og drakk og drakk
alt du kan
Og alltid var det sånn
at det aldri ble tomt
Sånn
er drømmen
om brønnen og livet
eller drømmene om brønnene og vannene og glassene

Nr. 141

ES2013-17

Sonett 141, av William Shakespeare – In faith I do not love thee with mine eyes,

Ikke før jeg var ajour med sonettene og det meste annet på blogggen, så kom jeg noen måneder på etterskudd. Våren og sommeren er en vanskelig tid for denne type blogging, i alle fall for meg i mitt liv. Så jeg vil – forhåpentligvis – bruke høsten til å hente meg selv og bloggen inn igjen. Først vil postene bli postet litt halvferdige, så vil de bli forbedret. Akkurat nå er ikke sonettene til Shakespeare prioritert, så de vil lide litt nå noen uker.

Sonnet 141

In faith I do not love thee with mine eyes,
For they in thee a thousand errors note;
But ’tis my heart that loves what they despise,
Who, in despite of view, is pleased to dote.
Nor are mine ears with thy tongue’s tune delighted;
Nor tender feeling, to base touches prone,
Nor taste, nor smell, desire to be invited
To any sensual feast with thee alone:
But my five wits nor my five senses can
Dissuade one foolish heart from serving thee,
Who leaves unswayed the likeness of a man,
Thy proud heart’s slave and vassal wretch to be:
Only my plague thus far I count my gain,
That she that makes me sin awards me pain.

Kommentar med mer

Oversettelse, gjendiktning og kommentar til språk og innhold vil komme med tiden.

[Uten tittel]

Jeg er alvorlig på etterskudd om dagen, i hele mai fikk jeg ikke opprettholdt bloggen, så nå i juni tilbakeposter jeg som det skulle være. Dette er et dikt som ikke har noen tittel, det er nummer fem i samlingen «Ta en slurk».

[Uten tittel]

Klar over til og med
Hva sko jeg har på meg
Kommer jeg til deg
Står der rett for deg
Ser sånn rett i deg
Befinner meg i deg
Du er hele verden for meg

Med fjellvann og skogsvann og elver og regn
Bekker som klukker gjennom landskapet
Fosser som styrter ned fjellveggen
Og fjellene selv, dalene mellom
Og alle planter, alle dyr
Og alle fisker og alt som flyr
Med lyder du skjønner og aldri forstår
Med steder du vil til, men får ikke lov
Å, som du er alt dette for meg
Å, som jeg står her rett foran deg
Å, som jeg føler at vi to er jeg.
Nr. 5