Sonett 148, av William Shakespeare – O me! what eyes hath Love put in my head,

Året går mot slutten, og jeg har anledning til å poste en av de sterkeste sonettene til Shakespeare for å avslutte det. Det er i gruppen på fire fra 147 til 150, der sonettskriveren ser ut til å være i et slags delirium i sin lidenskap til den mørkhårede kvinne han skriver om. Som så mange ganger før er jeg ikke sikker på hvor nøye jeg får gjennomarbeidet posten før jeg må videre, og om jeg noensinne kommer til å kunne plukke den opp igjen og gjøre den ferdig, så jeg lar innledningen foreløpig bli med dette.

I skrivende stund er det også andre poster, og andre sonetter, som er uferdige. Nå i første omgang poster jeg bare en svært uferdig versjon av denne også, men regner med å få gjort ferdig i det minste en gloseliste og oversettelse, og noen korte kommentarer etterpå.

Sonnet 148

O me! what eyes hath Love put in my head,
Which have no correspondence with true sight;
Or, if they have, where is my judgment fled,
That censures falsely what they see aright?
If that be fair whereon my false eyes dote,
What means the world to say it is not so?
If it be not, then love doth well denote
Love’s eye is not so true as all men’s: no,
How can it? O! how can Love’s eye be true,
That is so vexed with watching and with tears?
No marvel then, though I mistake my view;
The sun itself sees not, till heaven clears.
O cunning Love! with tears thou keep’st me blind,
Lest eyes well-seeing thy foul faults should find.

Min oversettelse

Sonett 148

Å meg, hvilke øyne har kjærligheten satt i hodet mitt,
Som ikke har noen korrespondanse med sant syn;
Eller, hvis de har, hvor har min dømmekraft flyktet,
Som dømmer falskt hva de se rett?
Hvis det var fint, det som mine falske øyne forguder.,
Hva mener verden med å si det ikke er så?
Hvis det ikke er, så betegner kjærligheten godt
Kjærlighetens øye er ikke så sant som alle menns: nei,
Hvordan kan det? Å! Hvordan kan kjærlighetens øye være sant,
Som er så omstridt med å se og med tårer?
Ikke noe under, altså, selv om jeg  tar feil i mitt syn;
Selv solen ser ikke, til himmelen klarner opp.
O listige kjærlighet! Med tårer holder du meg blind,
Om ikke øyne som ser godt dine dumme feil skal finne.

Kommentar til språket og oversettelsen

Foreløpig er oversettelsen veldig ordrett, og ikke god.

Starten må jeg selvfølgelig se nøyere på, O me, til å meg…

Jeg må se nærmere på linje 5, særlig dote. Hele den kvartetten er litt uforståelig, hos meg.

Den aktive formen for presens, watching.

Avslutningen er like hurtig og slurvete gjort som alt annet i denne sonetten.

Gloseliste

Glosene er slått opp på ordnett.no, som igjen bruker kunnskapsforlagets blå ordbøker. Oppslagsordene står i fet skrift.

aright (dialekt) rettriktig
dote (up)on forgudedyrketilbeelskevære svak for (dote gå i barndommenvære litt fjollete)
denote 1. betegneangi 2. tyde påindikere
vexed 1. ergerligirritertarg 2. (om spørsmål) omstridtomdiskutert
marvel 1. underunderverkvidunder 2. (gammeldags) gåte
cunning 1. slulistigutspekulert 2. (amer., hverdagslig) søtdeilignettgod 3. (gammeldags) dyktigflink

Kommentar til sonetten

Under arbeid.

Reklamer

Jeg vil drikke hele livet

Det er 29. desember. Også dette året går mot slutten, slik alle år gjør det, og også livet før eller siden gjør det. Diktsamlingen Ta en slurk jeg har postet fra fredager dette året, har handlet om vann og det å være tørst. For meg er det en sammenheng mellom å være sulten og tørst på mat og drikke, med det å være sulten og tørst på livet. Det passer godt med det at man er syk, så er man ikke lenger så sulten og tørst, da har man ikke så lyst på mat og ikke så lyst på livet. Da er det noe feil. Når man er sunn og frisk, så vil man ha mer av alt.

Jeg ønsker at livet skal være rikt. At det skal gi meg mange gleder og opplevelser, mye kunnskap og ting å vite, mye å ha i hodet og kroppen, mye å være meg med. Det må derfor fylles opp, jeg må drikke av det livet jeg lever, jeg må være levende, ha mer av alt, så lenge jeg er sunn og frisk, og fremdeles lever. Det er å håpe det vil bli så rikt som mulig, at når det en gang går mot slutten slik 2017 går mot slutten, så vil det gå an å si det var et begivenhetsrikt liv, slik 2017 var et begivenhetsrikt år, og at nå har det ikke mer å gi, nå er det nye år og liv som skal ta over. For 2017, snart, for meg – om lenge!

Jeg vil drikke hele livet

Jeg vil drikke hele livet
Jeg vil drikke hele livet
Jeg vil drikke hele livet
Jeg vil drikke hele livet

Dette er dikt nummer tolv.
Det skal være sånn.

Jeg vil drikke hele livet.
Jeg vil drikke hele livet
Og når det alt kommer til sin stopp
Så er det også alt – drukket opp.
Nr. 12

 

ES2017

Samme. Hvilken. Orden.

Det er siste mandag i 2017. Jeg skal poste et dikt fra Diktsamling, diktsamlingen der jeg legger diktene som ikke får plass andre steder. Dette diktet er forsøkt med i Lyrikk17, en samling som skal postes om noen år. Den samlingen er ikke ferdig, men uansett hvordan den blir, vil dette diktet ikke få plass. Det er et dikt jeg selv ikke forstår helt, et dikt jeg ikke helt kan bestemme meg for om jeg burde skrive mer på, redigere eller gi opp, og som jeg ikke føler disse ordene heller forklarer det bedre.

Samme. Hvilken. Orden

Samme. Hvilken. Orden

Jeg legger i mine ord

Samme hva jeg skriver

sier, tenker, mener, tror

Så er der uroen der på ekte

Og min orden bare en jord.

Ordene fester seg fast.

De strømmer ut av meg av seg selv

De er sin egen kontroll

Min orden er ingen jord

Min orden er ord

Og uroen, uroen, uroen

 

Nr. 148

ES2017

Gamle dikt: Det er i orden, bare stopp

Det var en resignert 25 åring som skrev dette diktet her, 15. desember, 1999. Alle diktene  til unge ES denne måneden var av denne typen, ulike måter å uttrykke resignasjon på, ulike måter å gi opp på uten å la fortvilelse følge med. Det er nøkterne dikt, nøktern resignasjon, som ikke kom til syne så veldig i den unge ES sitt liv, de er bare lagt ned i disse diktene, og i boken han skrev dem i.

Det er i orden, bare stopp
Hjertet mitt er for lengst holdt opp
Med å merkes merkbart av de slag
Av typen som rammet meg i dag
Atter en gang er det slutt med ei jente
Atter en gang uten noe som hendte
Det er nøyaktig slik det pleier å skje
Jeg bare registrerer det.

ES1999

Klage-Wijsa Öfwer thenna Torra och kalla Wååhr, av Lars Wivallius

Et ganske langt og barokt dikt avslutter dette året med svenske dikt og poeter første søndag i måneden. Diktet er så gammelt at det svenske språket ikke er helt gjenkjennelig, alltid, og representerer en ekstra hindring for dem som skulle være interessert i å lese diktet. Det heter altså «Klagevise over denne tørre og kalde vår», med th for d i «denna», og lang vokal skrevet med gjentakelse (åå, i stedet for sånn vi gjør det nå, at kort vokal får dobbel konsonant etterpå).

Diktet er fra 1641, tidlig i barokken, denne tid da diktningen gikk ut på å få frem kontrastene mellom denne jordens jammerdal og himmelens herlighet. Som så mye i barokken er det overlesset, i arkitekturen og i kunsten kan det bli ganske vakkert og lett å like, med all pynten og alle snirklene og detaljene, mens det i litteraturen for mange fremstår som helst tungt og tregt.

Smak og behag er ikke til å diskutere. Vi i Norge, eller kanskje vi på denne tiden skulle si Danmark-Norge (eller bare Danmark) hadde vår porsjon barokke diktere som virkelig la sjelen sin i å få frem hvor vanskelig det er her på jorden, og hvor sterk lengselen er til himmelens evige herlighet. Svenskene var imidlertid på denne tiden en stormakt, dominerende i området rundt Østersjøen og store deler av det østlige Europa, mens Danmark var en provins, og Norge var en del av denne provinsen. Diktere som Thomas Kingo, Dorte Engebretsdotter og – den største av dem alle – Petter Dass var nok derfor ganske interessante for oss, fordi de var (og er) våre diktere, men interessen er minimal utover landegrensene.

Jeg skal ikke dra det så langt som å si at Lars Wivallius har så stor interesse ut over det svenske språkområdet og for spesielt interesserte han heller, men han har i tillegg til å skrive dikt helt i tidsånden også en ganske interessant livshistorie. Den gang provoserte han nok mange, løgnersk og bedragersk som han var, men nå noen århundre år etterpå er kanskje historiene om ham mer til å smile av.

Han er født Lars Svensson, ikke noe «Wivallius» her altså. Det navnet nok han, som en liten og før-tiden Erasmus Montanus, fra gården Vivalla, der han var født. Med dobbel (v –> vv-> w) og latinsk ending, blir det litt flottere: Vivalla –> Wivallius. Han fant på flere navn også, «Svanto Steinbock», og «Erik Gyllenstierna», for å finansiere egne reiser nedover Europa, og få tilgang til litt høyere kretser og tilgang på lån og hjelp fra velstående som ikke visste hvem han var. En real bløffmaker, med andre ord.

Bløffmakeriet skaffet ham også en adelig kone, under påskudd av at han selv var adelig, men dette samme bløffmakeriet skaffet ham også ganske mange år i fengsel. Og det var i årene i fengsel han skrev noen av sine mest kjente dikt, det som gjør at han blir husket, og finner veien til denne bloggen.

Jeg er i eksamenstid, og kan ikke gjennomarbeide selve diktet så grundig, ennå. Så foreløpig gjelder det å poste det. Jeg håper denne innledningen skal gi en motivasjon til å lese litt igjennom det, og se litt på stilen det er skrevet i. Så vil mer utfyllende kommentarer komme etter hvert.

Siden jeg ikke får jobbet noe mer med diktet, poster jeg det i versjonen fra Wikisource, på normert svensk. Den svenske litteraturbanken har orginalversjonen, og det i flere versjoner, for den som vil klikke seg litt frem og tilbake. Så gjelder det å holde motet oppe, tross denne tørre og kalde våren, som i tillegg var så altfor kort, og nå sitter vi jo allerede her, i begynnelsen av vinteren, desember.

Klagevisa över denna törra och kalla vår

En torr och kall vår gör sommaren kort
och vintrens föda fördriver.
Gud hjälpe, som rår, si våren går bort
och liten glädje oss giver.
Sol varma, förbarma!
Hos vädret torrt
nu kölden sommaren river.

Gott majeregn giv, lät dugga tätt ner,
lät varm dagg örterna fukta!
Oss torkan bortdriv, lät frostet ej mer
de späda blomsteren tukta!
Var nådig, var rådig!
För dem jag ber,
som Herran tjäna och frukta.

Lät väderet kollt och torkan oblid
ej tvinga rosorna röda,
lät åkeren stolt ej läggjas så nid,
att han ej bondan kan föda!
Bevara från fara
i allan tid
den späda jordenes gröda!

Lät himmelens port utvidga sin gång,
hjälp molnen högre uppstiga,
lät höra oss fort skön näktergals sång,
som kölden tvingar att tiga!
Lät sjunga de unga
med stämmor mång!
Lät barnen dansa och niga!

Lät dansa å rad folk, stora och små,
lät färla sommarens färlor!
På blomster och blad lät tillra och stå
de våta himmelska pärlor!
Lät kvittra, lät tittra
steglitsor små,
hos granna svenska sädsärlor!

Giv glädje och tröst, lät lärkjan ej dö,
lät leva sommarens svala!
Hugsvala vart bröst på Sveriges ö,
som nu mån sorgeligt tala!
Giv sommar, giv blommer,
giv gott grönt hö,
lät göken ropa och gala!

Mot gryningen blek, mot dagningen blid,
när natt och dag sig åtskilja,
lät höras mång lek om sommarens tid,
djur dansa, spela och gilja!
I strömmer ej glömmer
mång lax, mång id,
mång fisk tå hava sin vilja!

Gör dagen oss lång, gör natten oss klar,
lät duggregn varma nerfalla
och locka till sång den fågel som har
tyst varit vinteren kalla!
Lät klinga, lät springa
mångt hjon, mångt par,
lät fröjdas människor alla!

Gack fruktbar oss upp, gack fruktbar oss ner
och hälsa byar och städer!
Mång åkermans kropp tå gläder sig mer,
som går i tunna linkläder.
I dalar trast talar
och mång mun ler
och mång trumpetare kväder.

Ja, ljuvliga sol, tu fattig mans vän,
som titt sken ingom villt spara,
lys uppå vårt bol med sommar igen,
lät köld och torka bortfara!
Nu längta, nu trängta
kvinnor och män
att gå i solskinet klara.

Gör sorgen oss kort, bliv åkermans vän,
lät grönska skogar och dalar,
driv torkan oss bort, giv vätskan, som än
mång bondes hjärta hugsvalar!
Lät sjunga mång tunga
om fröjd igen,
som nu bedröveligt talar!

Lät skogen stå grön, lät jorden få fukt,
se till, att oss intet trängjer,
lät fläkta en skön och härlig en lukt
av skogar, åkrar och ängjer!
Lät kransas, lät dansas
med fröjd och tukt,
lät bäddas brokota sänger!

Lät gräset bli blött och blomsteren skön,
lät dansa lilla lekatten,
lät fläkta oss sött vitt ut uppå sjön,
lät skönt vär blåsa på hatten!
På ängen giv sängen
i gräset grön
åt dem, som färdas om natten!

Lät ämbetsmän få rätt bruka sin hand
och trygg på resa sig giva,
lät köpmänner gå till vatten och land,
tit de helst handelen driva!
Av rosor och kosor
ibland all stand
lät mången fröjdefull bliva!

Lät dagen bli varm! Mång herde tå står
i mång grön, lustigan skugga
och rester sin arm åt getter och får.
På bär och äpplen lät tugga!
Från plogen åt skogen,
så vitt han når,
lät oxen titta och glugga!

Släpp boskapen vall, lös oxen ur bås,
driv fä och fänat åt skogen!
Lät öken få stall in under Guds lås,
lät bonden glädjas vid plogen!
Höst mustig gör lustig,
lät säden fås
av åkren ymnig och mogen!

Lät grönskas hans får, lät blomstras hans äng,
hjälp fylla bingarna blotta!
När bonden själv rår, får krigsman ock säng
att vila lemmarna trötta.
Still vreden, giv freden!
Mång piga, mång dräng
tå glädjas över all måtta.

På blomster och löv lät stimma de bi,
som draga honungen söta!
Men luften blir döv av buller och skri,
där sig två krigshärar möta.
Still vreden, giv freden,
Gud statt oss bi,
som bäst kan fienden stöta!

Tu råder om krig, tu råder om allt,
tu rår om himmelens fäste.
Ty vill jag ock tig allt hava befallt.
Hjälp oss till fot och till häste!
Gör frodigt, frimodigt,
vad nu är kalt!
Tu vest allena vårt bäste.

Vi have, o Gud, tig syndat emot,
förlåt oss bristerna svåra!
Vi vele titt bud med bättring och bot
nu följa dagarna våra.
Lät falla med alla
tin vredes hot,
och dämp allt, vad oss kan dåra!

Dämp vällusten ner, tin gåvor oss lär
alltid rätt nyttja och bruka!
Och äntlig jag ber, hjälp deras besvär,
som tuktigt sina bord duka
och hjälpa, ej stjälpa
den hand, som bär
en tom och söndrigan kruka!

Giv dem ett gott år, dem lyse tin sol,
som årsens tider vet dela,
dem månen ock gå, i år som i fjol,
att ny och nedan ej fela!
De andra lät vandra
till tomma bol,
som aldrig hjälpa sjukt hela!

1641

Ytterligere kommentarer kommer.

 

Gamle dikt: Jeg har blod i mine årer…

Dette diktet er nok litt uferdig, som ES selv var, forfatteren, den gang diktet ble skrevet. Det er dog et dikt om en kamp som den gang raste i den unge dikterens kropp, så om ordene kanskje ikke er de best velvalgte til å uttrykke kampen, så vet jeg veldig godt at kampen var reell, og at diktet i alle fall er ment å ha en kraft det kanskje ikke har.

*

Jeg har blod i mine årer

Jeg har livet i min kropp

Og hjertet mitt som banker

det vil ikke holde opp

 

Når jeg ikke vil leve

så sier hjertet nei

Her skal blodet fosse frem

for her bestemmer jeg

*

ES1999

Sag, wo ist dein schönes Liebchen, av Heinrich Heine

Jeg tar en pause fra eksamenslesingen (i tysk!) for å poste dette lille diktet av Heinrich Heine. Det er det siste diktet i samlingen Der Heimkehr, fra Das Buch der Lieder. Jeg har lenket til tysk Wikisource, av boken. Denne boken ble utgitt på Hoffmann und campe forlag i 1827, og ble Heines store gjennombrudd. Det var også hans første store diktsamling, der han la inn diktene fra sin tidligere utgivelse Reisebilder, i tillegg til flere nye dikt.

Jeg har postet flere dikt fra samlingen og fra Heine tidligere, men noen av disse postene er ikke helt ferdige ennå, noe som kanskje ikke denne helt vil bli. Det mest kjente diktet er Loreley.

LXXXVIII

»Sag, wo ist dein schönes Liebchen,
Das du einst so schön besungen,
Als die zaubermächtgen Flammen
Wunderbar dein Herz durchdrungen?«

Jene Flammen sind erloschen,
Und mein Herz ist kalt und trübe,
Und dies Büchlein ist die Urne
Mit der Asche meiner Liebe.

1823-24

Min oversettelse

LXXXVIII

«Si, hvor er din skjønne kjæreste,
Som du en gang så skjønt besang,
Som de trolldomsmektige flammer
Vidunderlig ditt hjerte trengte inn i?«

Alle flammer er nå slokket,
Og mitt hjerte er kaldt og trist
Og denne lille boken er urnen
Med asken til min kjære.

En gjennomgang av språk, form og innhold

Det blir bare helt kort. Diktet består av to strofer, hver på fire linjer. Rimene finner vi i linjene 2 og 4, trübe (matt, trist) – liebe  (kjære) holder jeg nær nok til å være et rim, selv om det kanskje ikke kan betegnes som et fullrim. I alle fall har alle verselinjene trykklett utgang. Så mye mer om formen har jge ikke lyst til å si.

Innholdet skulle være nokså greit. Diktet avslutter en slags samling, delen som heter Die Heimkehr, 1823-24, i Das Buch der Liebe, utgitt i 1827. Det avslutter også et kjærlighetsforhold til en pike dikteren har skrevet om og til, i denne samlingen. Nå har jeg ikke lest i selve samlingen på en stund, så jeg skal kanskje uttale meg litt forsiktig. I alle fall er det ganske tydelig at dette diktet beskriver et forhold som er slutt.

I første strofe spør dikteren hvor hun er, denne skjønne, lille kjæresten (dein schönes Liebchen), som han så skjønt har besunget (so schön besungen), i de tidligere diktene, må det være. Dikteren henvender seg til seg selv, med din kjæreste (dein schönes Liebchen) og ditt hjerte (dein Hertz). Det er altså hans eget hjerte, dette her. Og dette hjertet har altså de trolldomsmektige flammer (die zaubermächtgen Flammen) trengt seg inn i (durchdrungen).

I andre strofe står det kort og greit at flammene nå er sloknet, hjertet er kaldt og trist, og den lille diktsamlingen er nå urnen, der aksen til den kjære befinner seg.

Språklig er det noen få vanskeligheter for meg som har tysk som fremmedspråk, og som skal oversette til norsk. For folk som kan litt tysk, skulle originalen være ganske grei. Jeg holder endelsen –chen for å være en dimminutiv, sånn at liebchen blir kjæleform av lieb (kjær, elsket). Men jeg ser ordboken oversetter enkelt og greit med kjæreste. På sett og vis er jo vår endelse -este en ekstra endelse for vårt ord kjær,  selv om vår endelse strengt tatt er superlativ, og ikke dimminutiv (forminsking). Endelsen –lein er i alle fall dimminutiv til Buch, slik at Buchlein blir den lille boka.

Jene er en determinativ, det skal vise til det det nettopp er snakket om, så det blir kanskje litt upresist å oversette med «alle». Det skal dog være riktig at «alle flammer er slokket», setningen er flertall, så helt galt skal det ikke være.

Gloser

Glosene er slått opp i kunnskapsforlagets blå ordbok gjennom ordnett.no. Oppslagsordene står i fet skrift.

Liebchen das, -s/-; kjæreste.
durchdringen (st. itr. tr.)

I. (ˈdurchdringen, ist durchgedrungen) trenge, drive gjennom, nå fram (til); vinne bifall, samtykke.
II. (durchˈdringen, hat durchdrungen) trenge inn, gjennom (overvinne); von etwas durchdrungen sein være oppfylt, overbevist, gjennomsyret av noe.
erlöschen (erlischt, erlosch, ist erloschen itr.) slukne, gå ut; opphøre; mit erlöschender Stimme med kraftløs (matt) stemme.
trübe (adj.) 1. uklar, grumset, matt; trübes Wasser uklart/grumset vann; das Glas ist trübe glasset er matt.2. trist; trübe Gedanken triste tanker. 3. tåket, (over)skyet; (overført) im Trüben fischen fiske i rørt vann.

Kommentar til diktet

De utfyllende kommentarene må  vente. Nå er det til å lese tysk fagstoff igjen. Til diktet er å si at det passer godt som en avslutning, og at ideen om å la de øvrige diktene i samlingen være urnen med asken til den elskede, den er ganske fin. Nå er tanken om henne begravet, og diktene er minnene. Her er også en del mer å si, det har jeg altså ikke tid til nå.