Det er ikke mer, det er slutt

Dette er siste diktet i samlingen «Dikt til min far», som jeg skrev etter at min far døde 6. oktober 2008. Han ble 59 år gammel.

Det er ikke mer, det er slutt

 

Så kom døden

og alt er forbi

Det blir ikke mer

og jeg har ingenting å si.

 

Men dagene går

og jeg går med dem

Det er ikke med vilje

og jeg vet ikke hvor hen

 

Og jeg bryr meg så lite

Jeg gjør hva jeg må

Og tenker minst mulig

på det jeg tenker på.

 

Jeg vil ikke mer, jeg nå

Jeg har det best når jeg sover.

Jeg har det best når jeg venter

til det hele er over.

 

Men tiden vil fortsette

den tar ikke slutt

og aldri vil det holde opp

at jeg vil holde ut.

 

At jeg vil holde ut.

Det vil bli mine siste ord

Det er sterkere enn jeg tror.

Det er ikke mer, det er slutt.

 

Og jeg vil holde ut.

Nr 10, Dikt til min far, ES2008

Hei igjen

Dette diktet henger sammen med nummer 2 i samlingen, «Dikt til min far», som jeg skrev høsten min far døde.

Hei igjen

 

Hei far

Jeg tror ikke du får høre dette her

og det trodde aldri du heller

 

Vi tror ikke på sånt.

 

Så det jeg gjør nå

er bare å slå av en prat

sånn for moro skyld

sånn vi gjorde

mens du levde.

 

Skal vi ikke ta et slag backgammon?

Nr 9, Dikt til min far, ES2008

Kisten og liket

Jeg skriver nokså enkle og naive dikt, og når jeg skriver om et såpass alvorlig emne som min fars død, så passer kanskje ikke denne stilen så godt. Men det er nå en gang denne stilen jeg har, og når far døde brått og uventet 59 år gammel, hadde jeg et sterkt behov for å bearbeide sorgen gjennom skriving.

Kisten og liket

 

Du lå der i kisten med det hvite laken og ansiktsmasken

og når de tok den av

var det ingen tvil

ingen tvil

det var deg

du var død

og du er ikke mer.

 

Jeg er den

som sitter og ser

som sitter og ser

og sitter og ser

 

Du er den som ligger

og var den du var

og er ikke mer

Nr. 8, Dikt til min far, ES2008

Sånn er det

 Dette diktet er som de andre fredagsdiktene skrevet etter at min far døde altfor ung.

Sånn er det

 

Det er som å gå

i en dal

i en tom vei

i ingenting

og du går

og du går

og det

er

en dal

og en tom vei

og ingenting.

 

Nr 7, Dikt til min far, ES2008

Ord

Dette er de av diktene i «Dikt til min far» som best kunne passe i et ukeblad, eller et leserbrev i avisspaltene. Det er ikke så dypt og ikke så vanskelig, men det er dypt ærlig, og vanskelig på grunn av det.  

Ord

 

Syk kan man bli av ordene

Som liksom skal

liksom skal

liksom skal

liksom skal

liksom skal

liksom skal

liksom skal

liksom skal

 

Syk blir man av sorgen

som er.

 

Nr 6, Dikt til min far, ES2008

Smerte

Far døde uventet 59 år gammel, kort tid før sin 60-års dag. Vi var i full gang med planleggingen av den, og måtte snu om til å planlegge og gjennomføre begravelse. Det var en tung tid for oss, og jeg hadde behov for å bearbeide sorgen og smerten gjennom skriving, som jeg ofte gjør. «Smerte» er det femte av diktene jeg skrev i denne forbindelse.

Smerte

 

Om jeg fikk snakket med far

min døde far

om smertene mine

som kommer av

at han er død

og jeg er i live

de vonde, vonde

smertene mine

Aldri har jeg hatt det verre

 

Da ville jeg si ham

å, far, jeg vil si deg

At ingen i verden

har jeg lettere for å tilgi

enn deg

og at ingen smerte bærer jeg med større glede

og større selvfølge

enn de jeg nå bærer

for deg.

Nr. 5, Dikt til min far, ES2008

En dag døde min far

 

En dag døde min far

 

Det var mandag

Klokken var som den pleier å være

den gikk

og rundt meg var trafikken

og alt var som vanlig

så ganske helt som vanlig

utenom far

for han hadde sluttet å leve

og ingenting

ingenting

ingenting

var

som det var.

N3, Dikt til min far, ES2008

En forskjell

Her er et nytt dikt i den lille samlingen «til min far», som jeg forsøkte å skrive for meg selv etter at far døde nå i høst.

To setninger som utgjør en forskjell

 

Far lever

Far er død

Det finnes mange flere.

 

Ord er svake

Tingene sterke

Fantes ord som kunne utgjøre en forskjell

 

Fantes ord som kunne utgjøre en forskjell

Fantes ord som jeg kunne skrive

og så var det bra

og så var det meg, og så var det far.

 

Med ordene kommer jeg ingen vei

Og tingene er for sterke for meg

Og noe forsvar har ikke jeg.

Nr 3, «Til min far», ES2008

Hei far

Dagens dikt er fra diktene jeg skrev etter at min far døde. Om dette har jeg skrevet mye på hovedbloggen. Fredagene fremover vil jeg poste diktene, det er 10 i alt, pluss noen som ikke kom helt opp. Det første diktet ble postet forrige fredag, Trykk på play.

Hei far

 

Vi har aldri trodd på visjoner du og jeg

Vi tror døden var slutten

så med deg er det slutt

og liket er dødt

 

og ingen kan høre meg muntert si

hei far!

 

Husker du hvordan vi

pleide å

snakke sammen?

Nr 2, Dikt til min far, ES2008