Jeg har en oppussing av diktene til Tor Jonsson i forbindelse med at jeg postet flere dikt av ham i september måned, 2016. Jeg går også tilbake, og frisker opp også dette diktet jeg postet aller først av ham, og som også er hans aller mest kjente.
*
I dag skal jeg poste et av de vakreste kjærlighetsdiktene som er skrevet på norsk. Det er skrevet av Tor Jonsson (1916 – 1951), en forfatter som selv ikke fikk oppleve kjærligheten så godt, men som kanskje nettopp derfor klarte å gi så vakkert og følsomt uttrykk for den. Første strofe er blant de mest kjente vi har, og selv folk som ikke bryr seg om dikt, klarer å sitere det, eller kjenner det igjen. Andre strofe er mer ukjent, men den hører med den også.
NÅR DU ER BORTE
Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.
Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.
Fra Ei dagbok for mitt hjarte, 1951
Kommentar til diktet
Noe av effekten i diktet ligger i paradokset i de første setningene. Hvordan kan noe være nært, når det er borte? Og hvordan kan noe bli borte, når det er nært? Det inviterer til å tenke litt videre, og det gir svært god mening for mange at den de elsker er svært nær når de ikke er til stede. For er det ikke slik, at da er de i tankene hele tiden? Og er det ikke slik at dette savnet, og alle følelsene som hører med det, forsvinner når den elskede er der? På denne måten får Tor Jonsson frem litt av kjærlighetens mysterium. Og han avslutter det vakkert, med at det er dette han kaller kjærleik, og at han ikke vet hva det er.
Andre strofe er ikke så direkte og umiddelbart forståelig. Hva betyr egentlig dette med susing fra vind og foss? Tenker han konkret på susingen fra vinden og fossen på bygda? Eller er det ment i overført betydning, med suset i tankene når han tenker på henne? Da er det lettere å forestille seg den bortgøymde tonen, som en gitarstreng, som ligger og dirrer mellom de to elskende. Dette er kjærlighetenes streng.
Jeg kommer til å skrive mer om diktet og om Tor Jonsson senere. På siden Norske dikt står en oversikt over dikt jeg har postet av Jonsson, og andre norske diktere. De andre diktene har mer informasjon.
Jeg savner videre kommentar og tolkning av diktet! Særlig siste halvdel! Det er litt tungt å fordøye, synes jeg.
Hvorfor er tonen bortgjemt? Og en tone som «dirrer mellom oss» virker vel litt som et hinder?
Forslag til tolkning:
Tidligere så, hørte og opplevde vi verdens idyll (susing fra vind og foss), men nå som vi er sammen, ligger det noe uklart og ubestemmelig forstyrrende mellom oss.
*Det henger veldig i hop med første vers; Egentlig burde 2 vers vært 1. vers. for sånn tror jeg det ender.
Eg vil no tru han har skreve om eit savn om ei han likte. Dette forteljar han temmelegt godt i dei to fust linjane.
Ein savna nokon når det ikkje er der men savna forsvin når det kommer nær. Han tru det er kjærleik det han følar sidan han ikkje har opplevade det føyr.
Efter i annan strofe starta han å beskrive forhalde mellom han og ein anna ein person som han som tydleg har gått til bunn og grunn. Han bruka metaforane «susing fra vind og foss» til og forklare at det har vert ei lita gnist mellom han og ei anna som seinare har slukna i fra motparten si side. Med ordane «dirrar mellom oss» sier han at han enda ønske at gnistane sku komme telbake.
Diktet «Når du er borte» er det sett melodi til. Kven er komponisten og kvar finst melodien tilgjengeleg? Håvard Teigen
Er det ikke Lillebjørn Nilsen…. ? hmmm…ikke helt sikker
Når du er borte
Av Tor Jonsson
Mel: Ivar Frønes ( Minons)
Dm G C Am
Nærast er du når du er borte.
Dm G C E7
Noko blir borte når du er nær.
Dm F C Am
Dette kallar eg kjærleik.
E7 Am – Am7
Eg veit ikkje kva det er.
Før var kveldane fylte,
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.
Hei :-) søkte på nettopp det diktet og fikk om din blogg – og legger derfor igjen følgende:
Tvilen sa…
Nærast er du når du er borte
Noko er borte når du er nær
Dette kallar dei kjærleik
Eg veit ikkje kva det er
Håpet svarte…
Nærme er du når du er borte
Nærmare er du når du er nær
Dette kallar eg kjærleik
Nu veit eg kva det er
Kjærligheten sa…
Om du var nærmast når du er borte
Om du var nærmare når du er nær
Då e det kjærleik
Men du må tru på meg f
For å vite kva det er
Hilsen
Bente Kristin Johansen
http://jedusina.com/
Hvem er det som har sunget og tonesatt det??
Ivar Frønes fra Porsgrunn har skrevet melodien. Han var visesanger på 60 tallet under kallenavnet Minus – og ville fortjent mye mer oppmerksomhet enn han ble til del…Han ble sosiolog (75) og senere professor. Verden fikk en viktig samfunnsvitenskaplig stemme – men mistet en stor visesanger…
Melodi av Ivar Frønes?
Tilbaketråkk: Siste stikk, av Tor Jonsson | Helt grei litteratur