Grodek, av Georg Trakl

Vi er kommet til Georg Trakl (1887-1914). Datoen er 4. oktober, 2020, 106 år tidligere, 3. oktober, 1914, utåndet han, etter en overdose kokain. Han deltok i første verdenskrig, var med i slaget ved Grodek, i dagens Ukraina, og det er årsaken til at han ikke holdt ut å leve lenger. Trakl var apoteker, ved siden av å være poet, og det var nok til at han ble satt til å holde oppsyn med omtrent 100 hardt sårede soldater i en låve, uten at han kunne gjøre noe for å hjelpe dem.

Georg Trakl ble 27 år gammel, i likhet med Novalis, og legender i populærkulturen, men Trakls død kan ikke godt sammenlignes med de andres. Trakl var et offer i krigen, om enn dødsårsaken formelt var overdosen med kokain han tok.

Litterært sett hørte Trakl til ekspresjonismen. Han kunne godt være plassert før Rilke, som vi postet forrige måned, men diktet vi bruker er skrevet etter Rilkes berømte samtaler som kom ut første tiåret etter 1900. Rilke utvikler modernismen, mens Trakl skrev som de gjorde på 1890-tallet. Han er tidlig modernisme. Og han krasjer også inn i modernismens møte med den groteske virkeligheten, den verste av den alle, krigen.

Sjekk bare starten.

Am Abend tönen die herbstlichen Wälder
von tödlichen Waffen,

Georg Trakl, Grodek: Om aftenen toner de høstlige skoger/av dødlige våpen,

Georg Trakl (1887-1914)

Georg Trakl – Wikipedia

Eller så kan vi innlede slik:

Trakl var med fremrykningen mot Galitsjia i 1914, og også slaget ved Grodek. Han var apoteker. Første verdenskrig var en forferdelig krig, der man ennå ikke hadde lært seg hvordan man skulle angripe forsvarsstyrker med moderniserte våpen. Den gamle metoden, med fremrykning og håpe det beste, nyttet ikke mot mitraljøser og maskingevær fra skyttegravene. Folk ble skutt i filler. Noen skudd traff vitale organer, og drepte øyeblikkelig, andre gjorde ikke det, og førte til skader naturen og menneskekroppen ikke er laget for. Georg Trakl var apoteker, og hadde liksom derfor kunnskap om medisiner og sykdom. Så han ble satt til å ha overoppsyn med 90 hardt skadde soldater i en låve etter slaget, uten å kunne gjøre noe for dem. Det drev ham fra forstanden. En drøy måned senere, døde han. Dette er diktet han skrev.

Grodek

Am Abend tönen die herbstlichen Wälder
von tödlichen Waffen, die goldnen Ebenen
und blauen Seen, darüber die Sonne
düstrer hinrollt; umfängt die Nacht
sterbende Krieger, die wilde Klage
ihrer zerbrochenen Münder.
Doch stille sammelt im Weidengrund
rotes Gewölk, darin ein zürnender Gott wohnt
das vergoßne Blut sich, mondne Kühle;
alle Straßen münden in schwarze Verwesung.
Unter goldenem Gezweig der Nacht und Sternen
es schwankt der Schwester Schatten durch den schweigenden Hain,
zu grüßen die Geister der Helden, die blutenden Häupter;
und leise tönen im Rohr die dunkeln Flöten des Herbstes.
O stolzere Trauer! ihr ehernen Altäre
die heiße Flamme des Geistes
nährt heute ein gewaltiger Schmerz,
die ungebornen Enkel.

1914

Grodek

Om aftenen toner de høstlige skoger
av dødelige våpen, de gylne sletter
og blå sjøer, derover solen
dystert ruller hen; omfanger natten
døende kriger, den vilde klage
til deres knuste munner.
Der stille samles i gresslandet
røde skymasser, deri en surnende Gud bor
det bortsølte blodet seg, månens kjøl;
alle gater ender i svart forråtnelse.
Under det gylne greinverket av natt og stjerner
vakler søsterens skygge gjennom den tiende lunden,
å hilse heltens ånd, de blodige hoder;
og lette toner i røret de mørke fløytene til høsten.
O stolte sorg! deres ærede altere
den hete flammen til ånden
nærmer seg i dag en mektig smerte,
den ufødte enke.

Språk, form og innhold

Diktet er skrevet i fri form. Det bruker modernismens knappe formuleringer. Mange setninger mangler setningsledd, mange ord er uvanlig satt sammen. Det er også brukt kontraster, som får frem en sjokkerende virkning. Uttryket mondne Kühle, virker som månens kjølighet, men månen er brukt som adjektiv, så det er mer kjølighet av den typen månen gir.

Jeg vil si dette diktet er veldig konkret, veldig lett frem.

Gloseliste

tönen (sv.) 1. (tr.) tone (f.eks. hår). 2. (itr.) tone, lyde, klinge.
Ebene die, -/-n; lavland, slette, flate; nivå, plan;
umˈfangen (st. tr.) omgi; omfatte; (høytidelig) omfavne
zerˈbrechen (st. tr. itr.) knuse, slå i stykker; gå i stykker, knuses
münder -> Mund der, -es/Münder (sjelden Munde og Münde). 1. munn 2. munning, åpning.
Weide die, -/-n; 1. beite(mark), gressgang. 2. (botanikk) vidje, pil, selje;
Gewölk das, -(e)s/; skymasse(r), skybanke
zürnend -> zürnen (sv. itr., høytidelig); jemandem zürnen være sint på en.
vergoßne -> vergießen (st. tr.) helle ut, slå ut, søle; Tränen vergießen felle tårer
Kühle die, -/. 1. frisk luft, kjølighet. 2. kjølig vesen, kulde, likegyldighet.
Verwesung die, -; forråtnelse
münden (sv. itr.) munne ut, ende.
Ge·zwe̱i̱g -(e)s das kein Plur. geh. Zweige
schwanken (sv. itr.) 1. svaie, vaie, vakle. 2. svinge. 3. nøle
Schatten der, -s/-; skygge;
schweigenden -> schweigen (schweigt, schwieg, hat geschwiegen, itr.) 1. tie, være taus. 2. holde tett. 3. stoppe, stilne.
Hain der, -(e)s/-e; (poetisk) lund
Häupter -> Haupt das, -es/Häupter; hode, overhode
Flöten -> Flöte die, -/-n; fløyte.
Altar der, -s/Altäre; alter
ehernen -> ehren (sv. tr.) ære, hedre, vise aktelse;
gewaltiger -> gewaltig (adj.) mektig, voldsom, veldig, kolossal.

Kommentar

Hvordan fange krigens redsler i et dikt? Det er det Georg Trakl prøver på her.

Min gjendiktning

Et dikt som dette er bare å få over i flytende norsk.

Grodek

Om aftenen toner de høstlige skoger
av dødelige våpen, det gylne sletteland
og blå sjøer, det som solen
dystert ruller over; omfavner natten
den døende kriger, den vilde klage
til deres knuste munner.
Der samler seg stille i gresslandet
røde skymasser, der inne en surnende Gud bor
det forsølte blodet, måneaktig kjølighet;
alle gater ender i svart forråtnelse.
Under det gylne bladverket av natt og stjerner
vakler søsterens skygge gjennom den tause lund,
å hilse heltens ånd, de blodige hoder;
og lette toner i røret til høstens mørke fløytene.
O stolte sorg! deres ærede altere
åndens hete flamme
nærmer seg i dag en mektig smerte,
den ufødte enke.

ES2020 (28.12.2020)

En tanke om “Grodek, av Georg Trakl

  1. Tilbaketråkk: Engel med vatn i augene, av Jon Fosse | Helt grei litteratur

Legg igjen en kommentar