Gamle dikt: Slik er det drømmer faller i grus…

Andre onsdagen i måneden skal det bli tradisjon for å slippe til den purunge dikteren, Eivind Salen, som 19 og 20 år gammel skrev ned dikt på 6-linjer på post-it lapper med legemiddelfirmalogo på, og etterpå skrev de beste av dem inn med tusjpenn i en rød og svart diktbok. Dagens dikt er fra 1994, selvfølgelig februar, da den lengtende sjelen, Eivind Salen, var militærpoliti på Evjemoen, og den dikteriske åren stod ensom i den grå, forlatte militiærleirsvirkeligheten på Evjemoen. Diktet i dag er meget konkret, og meget direkte, og får demonstrativt frem hvordan enhver enkel hendelse den gang, med små grep alltid fikk kolossal og evig betydning.

Telefonen ved øret, nummeret slått

Det kommer et svar, og jeg har det godt.

Jeg har planlagt nøye, hvert eneste ord

Det går ikke alltid slik som man tror

Hun er ikke til stede i dette hus

Slik er det drømmer faller i grus.

ES1994

Reklamer

Gamle dikt: Når jeg tenker på deg blir regn til sne

Det er onsdag, og tid for kurositeter blant diktene mine. Denne gangen skal vi ta en virkelig kurositet, og en kurositet av en type det vil bli flere av onsdager ut over året. Det er dikt jeg skrev mens jeg var skoleelev, og gikk på gymnaset, eller videregående skole som det heter i dag. Jeg var da full av en eventyrlig, dikterisk selvtillit, og den stod på ingen måte i stil med kvaliteten på diktene. Jeg skrev hundrevis, de aller fleste på 6 linjer, der 2 og 2 linjer rimte, og det ikke var så altfor farlig med rytmen. Med denne formen følte jeg at jeg hadde funnet en ny måte å skrive dikt på, og at den med tiden kunne bli vel så berømt som for eksempel limrick. Andre diktformer kjente jeg vel ikke.

Her er det aller første av diktene som jeg syntes var så gode, at de fortjente å bli skrevet inn i diktboken med blå tusjpenn. De mangler ikke på de store følelser, disse diktene, men de mangler kanskje litt på å få dem uttrykt, uten at det ufrivillige tar overhånd. Jeg skal ikke rakke ned på nylig fylte 19 år gamle Eivind Salen, han skrev ikke verre dikt enn mange andre ville gjort.

Når jeg tenker på deg blir regn til sne

som daler harmonisk fra himmelen ned

Hvit mykhet dekker hver sølepytt

Og gjør at alt kjennes så rent og nytt

Virkeligheten er her, det regner igjen

Du er ikke min, snøen svinner hen.

ES1993