Mit einem goldnen Halskettchen, av Johann Wolfgang von Goethe

Da fortsetter vi med diktene til Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832). I år vil vi poste dem annenhver uke, og ikke hver uke, som i fjor. Det vil si liederne fra Mit einem goldnen Halskettchen, som vi poster i dag, til Eigentum, som vi vil poste 19. desember, på årets nest siste lørdag. Den siste liederen, An Lina, blir postet 2. januar, 2021, og så fortsetter vi med balladene utover det året. Når jeg skriver vi, så er det jeg, det er ingen annen enn jeg som skriver og administrerer denne bloggen. Men sammen med leserne, så blir det vi. Velkommen!

Det første diktet av i år er ikke av Goethes sterkeste og mest betydelige, det er et enkelt lite dikt, om en som sender et brev med et gyllent halskjede til ei jente han liker.

Mit einem goldnen Halskettchen

Dir darf dies Blatt ein Kettchen bringen,
Das, ganz zur Biegsamkeit gewöhnt,
Sich mit viel hundert kleinen Schlingen
Um deinen Hals zu schmiegen sehnt.

Gewähr dem Närrchen die Begierde
Sie ist voll Unschuld, ist nicht kühn
Am Tag ist′s eine kleine Zierde,
Am Abend wirfst du′s wieder hin.

Doch bringt dir einer jene Kette,
Die schwerer drückt und ernster faßt,
Verdenk ich dir es nicht, Lisette,
Wenn du ein klein Bedenken hast.

1770, trykket 1775

Med et gyllent halskjede

Deg får dette bladet bringe et kjede
Som, ganske vant til bøyelighet,
Lengter etter å smyge seg om halsen din
I mange hundre små løkker.

La narren få begjæret
Hun er full uskyld, er ikke modig
Om dagen er det en liten pryd
Om kvelden kaster du det atter hen

Dog bringer deg en det kjedet
Som tungt trykker og mer alvorlig fatter
Fortenker jeg deg det ikke, Lisette
Når du en har liten betenkelighet.

Språk, form og innhold

Diktet har klassisk 4+4 jambisk form, altså annenhver stavelse lett-tung, 4 takter i oddetallslinjene, 4 takter i partallslinjene. Første linje ender trykklett, andre trykktung, og det samme gjelder for tredje og fjerde. Det er fire linjer i hver strofe, også det helt typisk. Rimmønsteret er kryssrim, AbAb, med halvrim tillatt. For eksempel rimer –wöhntsehnt i første strofe.

Dir darf dies Blatt ein Kettchen bringen,
Das, ganz zur Biegsamkeit gewöhnt,
Sich mit viel hundert kleinen Schlingen
Um deinen Hals zu schmiegen sehnt.

Goethe: Mit einem goldnen Halskettchen (trykkfordeling)

Innholdet i diktet er at jeg-personen sender et halskjede til ei jente som heter Lisette, og gjør seg noen tanker om hvordan hun vil motta det. Blatt (blad) i første strofe er nok et brev, en papirlapp, som følger med halskjede. Han skriver at det er vant med bøyelighet, og dermed også vil kunne slynge seg om halsen din. Her fungerer diktet best om man leser det med litt erotisk spenning, smykket er helt inntil huden hennes, noe han nok også kanskje drømmer om å være. Jeg bytter på rekkefølgen av linje 3 og 4 i oversettelsen, her i første strofe. Dobbeltbetydningen, eller underbetydingen, om felle og snare for Schlingen kommer med over i norsk både for «slynge» og «løkke». Det gir en ide om at han fanger henne.

I strofe 2 er det den lille narren (Närrchen) som skal ha begjæret (Begierde). Hun (Sie) – jenta – er ikke modig (nicht kühn), hun er uskyldig (voll Unschuld). Det er ikke hun som tar initiativet, det er han. Det er han som sender halskjedet. Om dagen er dette kjedet litt pynt, om kvelden kaster hun det bort igjen (wieder hin). Språklig ser jeg enkelte utgaver har apostrof etter Gewähr’, altså at det skal være Gewähre, og første person entall «jeg lar (narren) få». Uten apostrof blir det imperativ. Siste linje kunne vært oversatt annerledes. Det er wirfst du’s wieder hin som er problemet, «kaster du det igjen hen» blir det direkte oversatt. Det kunne blitt oversatt med «legger du det bort», for det er det hun gjør. Jeg har som vanlig når jeg er i tvil lagt meg nær originalen.

Tredje strofe gjør henne oppmerksom på at det er en som bringer henne dette halskjedet, det er en som gir det til henne. Siden det er et initiativ som betyr noe, han ønsker å oppnå noe med dette halskjedet, så kan det være det vil trykke henne og omfatte henne med alvor. Når hun går med det, vil hun måtte tenke på ham. Hun må også gjøre seg tanker om hvordan hun skal reagere på dette initiativet.

Siden det er han som krysser en grense, så fortenker (Verdenken) han henne ikke, når hun har betenkeligheter (Bedenken) med denne gaven hun har fått.

Gloseliste

Glosene er slått opp på Ordnett.no. Ord som er oppslagsord står i fet skrift, ord som ikke er oppslagsord, står i fet kursiv.

Halskettchen Halskjede
Kettchen Lite kjede
Kette die, -/-n 1. kjede, lenke, kjetting 2. flokk, kull 3. gruppe
Biegsamkeit bøyelighet
Schlingen – flertall -> Schlinge die, -/-n 1. løkke 2. snare, felle.
schmiegen (sv., refl. tr.) smyge (seg inntil), krype tett inntil; (om klær) sitte tett inntil.
Gewähr – imperativ -> gewähren (sv. tr.) bevilge, innrømme, innvilge, la få;
Närrchen – verkleinerungsform -> Narr der, -en/-en; 1. narr 2. tosk, fjols;
Begier die, -/, Begierde -/-n; begjær, attrå, lyst.
Zierde die, -/-n; pryd, pynt.
ernster – komparativ -> ernst (adj.) alvorlig; oppriktig;
faßt – 3. person, entall, presens -> fassen (sv. tr., refl. itr.) 1. fatte (i ulike betydninger: ta fast, gripe, få tak i; forstå, begripe) 2. romme, ha plass for 3. fakke, pågripe 4. innfatte, ramme inn 5. fatte seg, uttrykke seg 6. gripe i hverandre, ta
Verdenk -> verˈdenken (uregelmessig tr.); jemandem etwas verdenken fortenke en i noe.
Bedenken das, -s/-; betenkelighet(er), tvil, innvending(er); ettertanke, overveielse;

Kommentar

Jeg skrev at diktet ikke er av Goethes sterkeste og mest betydelige, men mente ikke å devaluere diktet med det. Det er skrevet i 1771, og hører tematisk sammen med Mit einem gemalten Band, som jeg postet forrige uke. Begge diktene er skrevet på samme tid, og utgitt samme år, men jeg kan ikke se at diktet kom seg med i Weimar-diktsamlingen av 1775. Jeg har ikke funnet ut hvor diktet er utgitt, Goethe Handbuch nevner det ikke. Det har litt mindre mangfoldige kvaliteter enn Mit einem gemalten Band, det er litt direkte og 1 til 1 av det som står, og det som er ment.

Dog er det uttrykk av en tanke som ikke blir så ofte uttrykt. Gutten gir jenta en gave, alle vet at dette er noe, særlig når det er en kostbar gave som et gyllent halskjede. Her skriver han rett ut at dette er et initiativ som betyr noe, og at det nok ikke er bare glede å motta en sånn gave. Det er også ansvar og betenkeligheter.

Jeg har ikke funnet ut hvem Lisette er, om hun er en reell person, eller satt inn som et navn, for en annen Goethe har gitt gave til. Jeg vet heller ikke om diktet baserer seg på faktiske forhold, at unge Goethe virkelig gav en sånn gave. Men sånn diktet er skrevet, kan det se ut som han har gjort det. Det kan se ut som han har hatt en spenning han måtte få ut, og skrev et dikt for å gjøre det, dette diktet.

Min gjendiktning

Gjendiktningen er litt fri, her og der, både nødrim og halvrim har jeg måttet åpne for, og så har resultatet blitt som dette.

Med et gyllent halskjede

Deg dette brev et kjede bringe,
Et som til bøy’lighet er vant
Det lengter etter seg å slynge
I hundre løkker om din hals.

Den lille narren får begjæret
Hun er full uskyld, ikke djerv
Om dagen liten pryd å være
Om kvelden har det gjort sin skjerv.

Dog er det en som gir deg kjedet,
Som tyngre trykker, alvor rår
Fortenker jeg deg ikke med det
Når du en ettertanke får.

ES2020

Jeg har mine skor

I diktsamling kan det havne alle slags dikt. Jeg vil tro det er flere dikt om sko, der, i hvert fall er dette der. Og det handler om sko. Og om den som er oppi skoene.

Jeg har mine sko

Jeg har mine sko
Og skorne har meg
Jeg går på de skoene, går med dem
Hele mitt liv, langs hele min vei.

Og over er stjernene
Under er jeg
Under der igjen, skoene
Og med dem på er jeg alltid på vei.

Så får du besøk en gang
Av sko med en som du ikke kan se
Så husk hva jeg sa her, om meg og min vei
Og skoene som alltid, liksom, har meg med.

ES2018

Sonett 12 – Jeg har en hylle i den står en perm

Det er desember i dag, 2019, så jeg tilbakeposter denne sonetten til Valentinsdagen, 14. februar, 2018. Med det skal torsdagene være komplett her på bloggen. Det er postet et dikt i kategorien diverse en torsdag i måneden, alle måneder siden 2010. Og i 2009, så ble det postet et slikt dikt hver torsdag.

Underkategoriene er Alle slags dikt, Alternativ versjon, Egne sonetter, Helt nye dikt, Korte og greie dikt, Nye gamle dikt, Reservedikt og Sanger. Særlig er Helt nye dikt og Korte og greie dikt aktive, mens Egne sonetter og Nye gamle dikt og kanskje sanger kommer en gang i blant.

Sonetter skrev jeg det året jeg begynte med bloggen, 2009, og året etter, 2010. Jeg husker jeg satt i den lille, nye leiligheten min i Strandgaten og gjorde det. Stemningen i sonettene er knyttet til stemningen i dem.

Og så er det å si, at jeg nok ikke helt hadde skjønt hva sonetter var for noe. Jeg hadde ikke verselæren under kontroll, og tok altfor lett på den jambiske takten. Det kan man kanskje ta seg friheter til, i vår tid, sonettene står jo som de er, og stor kunst er de ikke, men skal jeg skrive flere, så skal jeg gjøre det skikkelig.

Denne er en mellomting. Den er basert på bruddstykker fra den gang jeg skrev på dem, løse setninger og tanker, men det er satt sammen og fullført nå, i to omganger i 2019. Her skal takten være ganske riktig.

Og så er det til innholdet, og Valentinsdagen. I 2010 var jeg ennå ganske nygift. Tankene fra ungkarslivet satt godt i. Og det er dem jeg henter frem igjen, den gang, og nå.

Sonett XII

Jeg har en hylle i den står en perm
Om hva som har vært, og hva som vil bli
På gulvet står lampe med lampeskjerm
Ting som er del av mitt daglige liv

Sånn er det hele, ja, jeg har hva jeg har
Mitt liv er godt, nok sagt, det har sin vei
Jeg går i søvn, se så, min seng er klar,
God natt, min tanke, tanker, sov, med meg

Og neste morgen, alt, som før, igjen
Min perm den er i hyllen trygt plassert
Det er å hente samme tanker frem
Og gå den samme dag på ny, garantert.

Jeg tenker deg, på deg. Jeg gjør jo det.
De dager går. De går. Du er ei med.

ES2019

Barnet og lokomotivet

Tidlig i vår dette året var vi i Kiev, min familie og jeg. Lille Irina gikk i sitt andre år, og lærte etter hvert språk i en fei. Det var en verden som åpnet seg for henne, ting, og navn på ting. Vi kunne glede henne enormt med å kjøpe små plastleker til henne. Billige greier, like spennende og interessant som alt annet hun fikk i hendene. Blant de tingene som gledet henne mest, og som vi hadde med ut hver dag, var et lite lekelokomotiv. I plast. Vi kjøpte to stykker, for en stund fant vi ikke det ene. Det jeg husker best var brunt, og med gule hjul og litt annet gult på. Det jeg skriver om i diktet var gult og oransje, det stemmer, vi hadde et i oransje og gult også. Jeg tror kanskje det gikk an å trykke på pipen lengst foran, det var et damplokomotiv, og så beveget det seg. Lille Irina var ikke så opptatt av det. Som oftest lekte hun med det i sanden, i sandkassen, og der virket ikke bevegelsen uansett. Kunne ikke bry henne mindre.

 

Barnet og lokomotivet

 

Jeg ser på mitt barn

Som leker

Med et lokomotiv

Vi har kjøpt henne.

Gult og oransje

Av plast

Kunne ikke bry henne mindre

 

Toget

Sier hun

*

Min datter

Er sitt eget språk

Sitt eget liv

Sin egen verden

Lokomotiv

Nr. 4

ES2016

Natt, gate, lykt, apotek, av Alexander Blok

Diktet og posten fikk en oppussing desember 2016. Det ble lagt til en gloseliste og gjendiktning, pluss litt ekstra informasjon om Blok, den russiske symbolismen og diktet. Jeg har også skrevet en transkripsjon, og gjort litt om på formatet i overskriftene. Den første kommentaren jeg gjorde til diktet, er langt på vei skiftet ut.

*

Det er den andre søndagen i måneden, det skal postes et russisk dikt, og i dag velger jeg et  av den store symbolisten Alexander Blok (1880 – 1922).

Alexander Blok var som de fleste andre russiske diktere født inn i en aristokratisk familie. Hans familie var i tillegg talentfull. Faren var musiker og jurist ved universitetet i Warszawa, moren var forfatter og oversetter. Foreldrene skilte seg tidlig, og Aleksander vokste opp på godset til en av besteforeldrene utenfor Moskva. Han begynte tidlig å skrive dikt, og kom i kontakt med kjente poeter som Valerij Brusov (som jeg ikke kjenner) og Andrej Belij (som jeg kjenner fra boken St. Petersburg). Disse anerkjente diktene hans, som til å begynne med var for symbolske og eksperimentelle for den diktlesende delen av Russlands befolkning.

Jeg skal ikke skrive så altfor mye om Bloks biografi, siden jeg ikke kjenner den så godt. Interesserte kan selv sjekke opp på internettet. Han var i alle fall optimistisk med tanke på revolusjonen, men ble som så mange andre desillusjonert. Han ville utvilsomt fått store problemer med sensuren om han hadde fått leve lenger enn sine 42 år. Han var da en gammel mann, trass sine unge år. Verdenskrigen, revolusjonen og borgerkrigen som fulgte, ødela ham.

Det er viktig å ha med at Blok er en av de fremste representantene for symbolistene. Det er en retning hvor tingene skal representere noe annet enn det de er, ha en symbolsk betydning. Det er en retning innen modernismen, hvor kunstnerne ville representere en komplisert virkelighet gjennom komplisert kunst. Det er ikke alt som lar seg si direkte, det viktigste lar seg bare si ad omveier. Symbolistene skriver konkret også, særlig de russiske, og lar de nye tingene i den nye, industrielle verden møtes i kontrast med de høyere idealene. Slik vil i hvert fall jeg lese dagens dikt, Natt, gate, lampe, apotek, karakteristika ved byen, stilt opp mot livet og døden, intet mindre. Her vil jeg si man kommer på ville veier om man skal begynne å gjette på hva natten, gaten og lampen egentlig skal være, om apotek egentlig er et bilde på noe annet, men at det er elektrisk lys i mørket, meningsløst lys, som Blok kaller det, det er et poeng. Neonlyset og gatelyset er ofte ganske grelt.

Ночь, улица, фонарь, аптека

Ночь, улица, фонарь, аптека,
Бессмысленный и тусклый свет.
Живи еще хоть четверть века –
Все будет так. Исхода нет.

Умрешь – начнешь опять сначала
И повторится все, как встарь:
Ночь, ледяная рябь канала,
Аптека, улица, фонарь.

1912

Min transkripsjon

Notsj, ulitsa, fonar, apteka,

Notsj, ulitsa, fonar, apteka,
Bessmyslennyj i tusklyj svet.
Zjivi jesjå khot tsjetvert veka –
Vsje budet tak. Iskhoda njet.

Umresj – natsjnesj opjat snatsjala
I povvtoritsja vsje, kak vstar:
Notsj, ledjanaja rjab kanala,
Apteka, ulitsa, fonar.

Min oversettelse

Natt, gate, lykt, apotek

Natt, gate, lykt, apotek,
Meningsløst og uklart lys.
Lev du ennå et kvart århundre –
Alt vil være som før. Utgang finnes ikke.

Du dør – du begynner igjen på ny
Og det gjentar seg alt, som i gamle dager:
Natt, iskald krusning på kanalen,
Apotek, gate, lykt.

Kommentar til oversettelsen

Jeg har laget til en gloseliste, slik jeg gjør det om dagen. Noe blir dermed litt dobbelt opp, jeg forklarer det også litt her i kommentaren.

Бессмысленный betyr direkte oversatt «tankeløs», eller «uten tanke» (Бес uten, мысленный tanke-). Meningsløs går også, det er vanligere brukt på norsk. тусклый betyr «matt, ugjennomsiktig, uklar», jeg valgte ordet som stemmer med rytmen. Den lille konjunksjonen хоть inni der forandrer linje 3 til en betingelsesleddseting, og vi må på norsk gjøre valget om vi skal sette verbalet før subjektet i linje 4. Jeg vil gjerne ha linje 4 som to kraftfulle helsetninger, og velger å ikke gjøre det. Все будет так blir direkte oversatt «Alt vil være slik», og i Исхода нет kan russerne sløyfe verbet som må være der på norsk.

сначала er satt sammen av prefikset с + начала, direkte oversatt «fra starten» eller «nedover fra begynnelsen», jeg velger en mer poetisk oversettelse som får frem samme mening. ледяная betyr iskald, лед betyr «is», og -яная blir en slags «islig», eller altså «iskald». рябь betyr krusning, på vann, eller flimring, foran øynene. Her er det åpenbart det første. канала er genitiv av канал, som betyr kanal.

Gloser

Glosene er slått op i kunnskapsforlagets blå ordbok. Oppslagsord er markert med fet skrift.

тусклый matt, ugjennomsiktig, uklar

четверть fjerdedel, kvart, четверть века et kvart århundre

встарь книжн. i gamle dager, fordum уст.

ледяная -> ледяный iskald

Kommentar til diktet

Alexander Blok er en av russernes og verdenslitteraturens store symbolister. Det er en tidlig retning innenfor modernismen, nesten som en slags forløper. Dette er et av hans mest kjente dikt, og representativt for hans måte å skrive på. Motivene er konkrete, gate, lykt og apotek, det er den nye tid, byen, og de tekniske tingene. Eksemplene på naturen er bare den iskalde krusningen på kanalen, i strofe 2. Den kanalen kan kanskje leses symbolsk, som om det er livskanalen, eller tidskanalen, ditt liv er bare en kald krusning i altet. Som jeg skriver i innledningen har jeg vanskelig for å se hvordan gaten, lykten, apoteket og natten skal leses symbolsk. Det tror jeg blir anstrengt.

Diktet er strengt oppbygd, stikk i mot sånn som modernistene ville gjøre det, med frie vers og ingen rim. Her er det tradisjonelt versemønster. Den metriske rytmen er jambisk, med et trykksterkt førsteord i linje 1 og 7. Begge disse linjene starter med samme ordet, Ночь, eller «natt», og den oppmerksomme leser får da med seg at her er det noe som starter opp igjen. Diktet har også konsekvent rim, A-b-A-b. Det eneste litt ufordrende er punktumet midt i en verselinje, i siste linjen i strofe 1. Sånt gjorde man ikke i den gamle, klassiske tid. Men så veldig opprørsk er  det ikke i 1912.

Diktet har også noen impresjonistiske trekk, vil jeg si, om enn jeg i min første kommentar overbetonte denne egenskapen ved diktet. Impresjonistene er opptatt av inntrykk, man trenger ikke få med seg alt, det er bare de viktige inntrykkene som er verd å male eller skrive ned. Her er det natten, gaten, lykten og apoteket. Det setter hele stemningen. Mer er ikke nødvendig å skrive.

Ordvalget er viktig i dette knappe diktet. Poenget er at alt skal gjenta seg, alt vil være det samme. Her er det representert ved natten, gaten, lykten og apoteket. Det er det som innleder diktet. Ordvalget бессмысленный (tanketomt, meningsløst) og тусклый (matt, uklart) om dette lyset, kan gjelde i direkte og overført betydning. Gatelyset i en bygate kan jo være både tanketomt og uklart mange ganger, i hvert fall sånn som det var i 1912. Men det kan også være lyset over livet, eller tilværelsen, som er tanketomt og uklart. Om du lever et kvart århundre, så vil ingenting forandres. Det samme uklare og tomme lyset vil være der, det finnes ingen utvei, ingen måte å slippe unna.

Russisk er som skapt for sånne knappe dikt, å få sagt mye med få ord. Все будет так. Исхода нет. Direkte oversatt er det: Alt vil være slik. Utgang ikke. På norsk blir det med en gang mer ordrikt.

Så er det strofe to, der det begynner med at du dør, og starter opp på ny fra begynnelsen av. Jeg tror ikke det er i diktets hensikt å spekulere for mye i hva det betyr, om det er død og gjenfødelse, eller død i en slags symbolsk, overført betydning. Du dør og begynner på ny, det får være greit. Uansett vil alt være det samme, alt som i fordums tid. Så er det den elegante gjentakelsen av innledningen i første strofe, ordet natt, ночь, men nå med denne iskalde krusningen på kanalen. Det kan være livet ditt, det kan være hele diktet, det kan være den lille forstyrrelsen, og så er det gaten, lykten og apoteket på ny. Det er vakkret gjort. Typisk Blok!

Min gjendiktning

I dette diktet gjelder det å gjengi rimene,  og den kjølige, nøkterne stemningen. Det lar seg ikke helt gjøre, men sånn cirka.

Natt, gate, lykt, apotek

Natt, gate, lykt, apotek,
Meningsløst og uklart lys.
Lev du en kvart evighet –
Alt er som det er. Ingen utgang bys.

Du dør – du begynner igjen fra start
Og det gjentar seg, som fordums tid:
Natt, på kanalen en kald krusning klart,
Apotek, gate, lykt- på ny.