Thomas Stearns Elliot gjorde et poeng av selv å skrive fotnotene til verket sitt, Wasteland. Med det skulle han liksom gå inn i tradisjonen med de klassiske tekster, det moderne møter det klassiske, de klassiske kan ikke leses uten veiledning, da skal heller ikke hans gjøre det. Uten sammenligning for øvrig setter jeg selv [uten tittel] som tittel på dette diktet mitt. Det er slik man kan gjøre på papirlapper med dikt man finner fra store dikter, de ligger der skrevet, har ikke noen tittel. Av og til setter man bare første linje som tittel, da, eller finner på en annen tittel. Det er noe med katalogiseringen og registreringen som vi lier så godt, vi moderne mennesker, som gjør det ganske vanskelig om noe ikke har en tittel, eller annet å referere til. Så er det disse kunstnerne, da, og rockestjernene, som gjør det vanskelig med å nekte å sette tittel på platene sine, sangene sine, eller hva det måtte være for noe. Bob Dylan laget i 1968 en sang nede i kjelleren i en leilighet i New York, der han spilte og jammet med the band, I’m not there (1956), heter sangen, med årstall i parentes som del av tittelen. Det er ordstrøm uten meningsfylt innhold, det er improvisert sang, improvisert tekst, og det treffer en nerve i meg som gjør at jeg også bare setter i gang å skrive, sånn som dette her.
*
[uten tittel]
Jeg har ei jente
frisk som et eple
hun er sin egen verden
og som rimer på dette
Hun kommer uten sko
på gulvet jeg eier
og hun går uten hensyn
til hvor mye hun veier
hun svever over gulvet
og hun svever gjennom luften
og hun svever gjennom livet
og hun rimer på hva hun vil
ja hun er av den typen
som får den slags type ting
til.
Nr. 134
