Wow!

Samlingen Lyrikk14 er mildt sagt ujevn. Som det står i dokumentet: «Mange av diktene skrev jeg i panikk, nyttårsaften». Det var et år jeg var opptatt av andre ting, enn å skrive dikt. Og der diktene jeg skrev, havnet andre steder, enn i samlingen. Min kone er fra Ukraina, der 2014 var et dårlig år. Vi fulgte nøye med på nyhetene dernedefra, samtidig som hun gikk gravid med vårt første barn: Irina. Hun ble født 11. september, og gav oss en glede som overgår alt annet. Til henne er skrevet en egen samling, Dikt til Irina, som ble postet i 2015. Mange dikt om henne er også skrevet andre steder, i helt nye dikt, diktsamling, det forandret livene våre, og det til det bedre. Det var også veldig sterke følelser. Det første diktet i samlingen er fullt av forventinger. Det heter

 

Wow!

Klar

ferdig

2014

begynner nå

det har begynt

og rasker på

det har skjedd ting

som skulle skje

før var det drømt

nå lever det

Se om du klarer å skrive det ned

For en sang!

Vi er i gang!

Nr. 1

ES2014

Champagne, Skål, Nyttårsaften, Kiev, Petsjersk

Hør!

Lyrikksamlingene varierer i kvalitet, det skal være sikkert og visst. 2013 er en av de bedre, der er det mange dikt jeg gleder meg til å poste, og det første diktet i samlingen er ett av dem.

Hør!

 

Hør hele verden hør!

I år skal vi ha humør!

I år skal vi fra nord til syd

ha lyd

Vi skal bråke og si i fra

At 2013

Tretten skal bli bra

Hør

hva vi gjør

 

Pang!

Vi er i gang.

Lyrikk13, nr 1.

ES2013

Tenn på! (alternativ versjon)

I 2014 gjorde jeg mange forsøk på å skrive det første diktet i samlingen. Det finnes allerede et slags startdikt, skrevet rett på bloggen, Januardikt, heter det, og så har jeg et i samlingen jeg poster i 2016, og sannelig fantes det par i en annen samling jeg hadde lagret et annet sted på en annen datamaskin. Sånn går det. Det blir bare rot, og dikt.

Anyway, den artige samlingen jeg tilfeldigvis fant lokalt lagret på en datamaskin jeg ikke hadde brukt på en stund, den inneholdt stort sett forsøk på å skrive dikt om å tenne opp ved, og gjøre det til en slags overført betydning i å fyre opp et nytt år. Det året er 2014, og det ble altså av meg fyrt opp ettertrykkelig, i alle fall når det kommer til diktskrivingen. At diktskrivingen det året ikke så godt ble fulgt opp, er en annen sak. Veddiktene ble spredd rundt omkring, noen ble satt i Lyrikk14, noen i Diktsamling, og atter andre – som dette – får sin plass i torsdagssamlingen min, i en ny kategori jeg har kalt «alternative versjoner». Dette er altså en alternativ versjon, til startdiktet i 2014.

Tenn på

Det er nå
du har alle
muligheter
legg hva du vil i peisen
legg hva du vil i potten
det er vinter og mørkt og kaldt
ute
du er inne
du har fyrstikken
Granbar og kvist ligger klar
Livet er det beste du har

Diktsamling Nr. 102

ES2014

Peisen

Opprinnelig hadde diktet denne slutten, redigert bort februar 2019:

Jeg smiler
og det gjør fuglene og
2014 begynner nå
med alt det gode du vil få
Tenn på!

Januardikt

Godt nytt år!

Året er allerede halvannen uke gammelt, men jeg er ikke før nå kommet meg inn i huset mitt, og ikke før i dag får jeg min kone hjem til Norge. Det er personlige ting, som ikke hører hjemme på denne bloggen her. Dette er en poesiblogg, der jeg full av stemning skal skrive et av årets første dikt, et ordentlig januardikt, et dikt for 2014, et godt nytt dikt!

Godt nytt dikt!

Fra jordens indre rumler det
og tumler det
og brumler det
noe der vil ha meg med
og sammen skyter vi av sted
som en rakett!
2014
Rett og slett!

Jeg tror jeg skal klare det bedre.

Så ser vi på kalenderen hva vi har
Januar!
Å, det er mørkt og kaldt og lovende
Det er muligheter sovende
Det er ingenting her nå
Men la nå året gå, la nå året gå
Så snakkes vi heller
Etterpå!

*

Jeg har en følelse av at dette er rette sorten
Totusen og fjorten, totusen og fjorten

Jeg tror jeg skal klare det bedre
Jeg tror det skjer allerede!
Så herlig å være med
Når 2014 skyter opp, opp, opp
og avsted!

ES2014

Splittet i to, nesten som det var to dikt, februar 2019.

Et eple

Startdiktene på en årssyklus skal alltid være spenstige og sette i gang. Et epledikt er bedre enn noe. Her, i 2012 har jeg kone og hus og håp om familieforøkning, den gang, i 2008, går jeg inn i et av mine tyngste år. Det var det året min far døde. Eplediktet setter det i gang. Gode, nye år!

Et eple

Gi meg et eple jeg ikke trenger å spise
som jeg bare kan ha
som alltid er grønt
glinsende grønt
og alltid er klar til å
klar til å
klar til å
jeg trenger det nå
og alt jeg trenger
trenger seg på.

Vis meg en vei som jeg kan gå.
Gi meg et eple som jeg kan få.
Og ingenting mer vil jeg tenke på.

Eplet er grønt. Jeg starter nå.

Dikt 1

Radioaktivt eple nær Tsjernobyl.

Det er et hviterussisk eple, fotografert på en datsja i nærheten av Gomel. Med i historien hører også at dette er i området sørvest i Hviterussland, det som ble hardest rammet ac radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl.

Skrive en verden

Velkommen til poesibloggen! Her vil dere hver dag finne et lite dikt, en liten diktanalyse, en liten dikt- eller dikterpresentasjon, et eller annet som har med dikt og poesi å gjøre. De aller fleste diktene vil være skrevet av meg, og de som ikke er det, vil bli ordentlig presentert – av meg. Det er min blogg, og mine dikt den er for.

Første dikt ut er fra diktsamlingen jeg laget i 2007. Siden 2002 har jeg vært år laget en samling på 12-15 dikt, ett sånn cirka for hver måned, og dette er altså startdiktet fra 2007. Det passer også som startdikt for denne bloggen.

Skrive en verden

Jeg skulle så gjerne ønske

at jeg hadde slik makt

over bokstavene

at jeg greide å sette dem sammen til

ord

som jeg greide å sette sånn sammen

at de for meg kunne forme en helt ny verden

og det er ikke tull en gang

verden var helt ny

bred og vid

med plass til alle

plass til meg

og der var jeg

der skrev jeg

skrev slik det skulle være

og slik var det

så stor var makten over bokstavene

og så stor var makten over ordene

at slik som jeg skrev,

var slik som det ble

og så skrev jeg rett ut

at nå

er jeg med.

fra Lyrikk07, ES