Oi, der så jeg et stjerneskudd

Noen dikt er så sterke at jeg er forundret over at jeg har skrevet det selv. Dette er skrekken, at det skal bli slutt med kona, slutt med hun jeg bygger livet mitt rundt. Det er seks linjer, og det uttrykker den skrekken. Den grep meg her på nytt, da jeg leste diktet i den sammenhengen det er skrevet i, den gang, i 2013.

Det var så godt, jeg var så glad/ Du var det beste jeg kunne ha.

Sånn er det å være gift med hun jeg er gift med. Tenk var det slutt.

*

Oi, der så jeg et stjerneskudd

Som varsler at mellom oss så er det slutt

Det var så godt, jeg var så glad

Du var det beste jeg kunne ha

Og stjernen faller i det sorte

Faller, faller – og er borte.

*

ES2013

I morgen kommer hun flyvende til deg

Dette er skrevet 15. august, 2013, en dag jeg skrev tre slike dikt. De nye gamle diktene er skrevet i stilen til de gamle diktene jeg skrev på 90-tallet, rikelig postet her på bloggen gjennom alle år, sjekk bare innholdsfortegnelsen på Egne dikt, det går an å trykke på fanen helt øverst for å se oversikten over både Egne dikt, Norske dikt, Verdenslitteraturen og Shakespeare. Så kan man fråtse i de diktene man liker. Også de nye, gamle diktene, som dette er en del av.

*

I morgen kommer hun flyvende til deg

Og i det du vil kysse spør “hva er det du vil meg”?

Hun vil ikke ha deg, vil ikke se deg

Når hun går vekk tar hun ikke deg med seg

Hun kommer med fly, men hør her min venn,

Hun skal videre, du blir igjen.

*

 

ES2013