Du og De, av Aleksander Pusjkin

Et enkelt dikt avslutter serien med dikt av den russiske poeten Aleksander Pusjkin (1799-1837) i dag. Det er et dikt som gjør litt moro ut av høflighetsformene ty og vy, eller du og De. I det gamle Russland var det en selvfølge at alle øvrighetspersoner ble tiltalt med De, og det skulle ikke mye til å bli øvrighetsperson. Kun de nærmeste venner og drikkekamerater og bondetamper var du. Ennå blir alle fremmede tiltalt med De, til like med læreren, tannlegen, politikere, notariuser, alle du går inn i et underlegenhetsforhold til. Jeg tiltaler min kones mor med De, men med søsteren er det litt frem og tilbake. Russerne har til og med et slags ordtak for den utstrakte bruken av De: Idu na vy!, direkte oversatt «jeg går (over) til De!», eller «nå skal jeg begynne å kalle deg med De». Meningen er «nå skal vi ikke lenger være venner», «vi er ikke lenger dus», «jeg er sint og fornærmet».

Russernes nasjonalpoet gjør det til stor litteratur hvordan skillet mellom høflighetsformen og vennskapsformen skiller mellom formelt vennskap og kjærlighet. Det er også åpent for alle som leser russisk litteratur i original, da endringer i personers vennskapsforhold kommer til uttrykk i hvordan den andre personen tiltales. Siden verbene også konjugeres etter subjektsformen (eller man bøyer verbet etter hvem som utfører handlingen, slik det også er i latinske språk som fransk, spansk og italiensk) kan man ikke vri seg unna med å utelate pronomenet. På norsk blir det kunstig nå med De, og på engelsk eksisterer ikke formen i det hele tatt. Pusjkin er en god del år før de store russiske romanforfatterne, da han skrev dette diktet, i 1825, ble det ennå ikke skrevet romaner. Men høflighetsformene var så absolutt til stede.

Russiske skolebarn er satt til å pugge dette diktet, og russiskspråklige med utdannelse vil kunne sitere det ordrett. De tar vare på sine poeter og på sine store dikt i det store landet i øst, slik blir også språket lært inn og bevart som det blir brukt best.

Utgaven jeg trykker limer jeg inn fra russisk Vikiteka.

 

Ты и вы

Пустое вы сердечным ты
Она, обмолвясь, заменила
И все счастливые мечты
В душе влюблённой возбудила.
Пред ней задумчиво стою,
Свести очей с неё нет силы;
И говорю ей: как вы милы!
И мыслю: как тебя люблю!

Du og De

Pustoje vy serdetsjnym ty
Ona obmoljas, zamenila
I vsje stsjastlivyje metsjty
V dusje vliubljonnoj vozbudila.
Pred nej zadumtsjivo stoio,
Svesti otsjej njejo njet sily;
I govorju ej: kak vy mily!
I mysliu: kak tebja liubliu!

Min oversettelse og gjendiktning

Ты и вы

Tomme De med hjertelige du
Erstattet hun i en forsnakkelse
Og alle lykkelige drømmer
vekket hun i min forelskede sjel.
Foran henne står jeg tankefull,
Å ta øynene fra henne er ikke i min makt;
Og sier til henne: hvor De er søt!
Og tenker: hvor jeg elsker Deg!

Du og De

Plutselig sa hun du for De
En forsnakkelse, som var nok
Til at jeg i min sjel ble lykkelig
Og alle drømmer i den vekket opp.
Foran henne står jeg tankefullt der ,
Krefter til å se bort har ikke jeg;
Og sier til henne: hvor skjønn De er!
Og tenker stille: hvor jeg elsker deg!

 

 

Kommentarer til språket og oversettelsen

I oversettelsen har jeg omskrevet litt og endret rekkefølgen på noe for å gjøre det forståelig på norsk. I gjendiktningen har jeg tatt bort og lagt til for at det skal fungere som et dikt. Med det har min stil blitt vel så synlig som Pusjkins, noe leseren nok må leve med. Med å gjøre det på den måten får jeg i det minste flere gjendiktninger ferdige, og forhåpentligvis kan det gjøre flere interesserte i disse diktene og kanskje åpne en ny verden for noen.

Ordet Пустой (pustoj) kan i tillegg til «tom» også bety «lettsindig» eller «ubetydelig», som man ser av glosene under. обмолвясь (omolvjas) er gerundium (adverbialpartisipp) av обмолвиться, som betyr «å forsnakke seg». Det er altså en slags «forsnakkende seg» erstattet hun De med Du (заменила betyr «erstatte»). En slik måte å formulere seg på er unaturlig på norsk. Vi omskriver med substantivisering, og så en preposisjon (å forsnakke (seg) -> en forsnakkelse, og så «i forsnakkelsen»). Ordene В душе влюблённой (v dusje vliubljonnoj) hører sammen, preposisjonen В (i) styrer lokativ, og душе влюблённой er lokativsformer for душа влюблённая.

Ellers skulle det ved hjelp av glosene under være ganske greit å finne ut av hva de ulike ordene betyr, og hvordan jeg har tenkt i mine oversettelser. силы betyr krefter, det står i genitiv, siden нет (njet) er nekting (russisk bruker genitiv ved nekting), så her har jeg omskrevet litt. Som man ser av glosene betyr Свести mye forskjellig, det meste i betydningen  ta med seg noe et sted, som oftest ned eller bort. Det skulle være greit å oversette med «å ta øynene bort», eller «se vekk», som jeg har valgt i gjendiktningen. Originalen har imidlertid det poetiske ordet очей (otsjej) for «øyne». Det vanlige ordet for øye og øyne er глас (glas) og гласа (glasa).

Gloser

Fra kunnskapsforlagets store blå russisk-norsk ordbok.

Пустое -> Пустой 1. tom; folketom, mennesketom; hul; ledig; fri- 2. lettsindig; tom; overflatisk 3. tom, løs; nytteløs, bortkastet; tom, innholdsløs 4. ubetydelig, bagatellmessig

сердечным -> сердечный 1. (относящийся к сердцу) hjerte-; сердечная мышца; сердечный припадок  2. (добрый, отзывчивый) varmhjertet, hjertelige 3. (любовый) kjærlighets-; сердечная драма

обмолвясь -> обмолвиться 1. (оговориться) forsnakke seg 2. (приговориться) forsnakke seg, nevne i forbigående

заменила -> заменить 1. (кем-л, чем-л) erstatte 2. (занять место; стать равноценным) erstatte; vikariere for 3. (сменить) avløse

влюблённой-> влюблить gjøre {få} noen forelsket i seg: fordreie hodet på

задумчиво -> задумчивый tankefull, ettertenksom

Свести II (1) 1. føre ned; leie ned; hjelpe ned; føre vekk 2. bringe, føre, leie; hjelpe 3. (вывести, устранить) fjerne; få bort; ~ пятно  4. hogge ut 5. redusere til, bringe ned til

очей -> око <мн очи> поэт. øye, øyne

Kommentarer til diktet

Jeg kjenner jeg er direkte innhabil når det kommer til russiske dikt, og særlig til Pusjkin. Jeg kommer på gråten ved slutten, enda så enkelt det er, og enda så i farten det kanskje er skrevet. Det har en veldig gjenklang i meg, disse russiske følelsene, og alt som ligger bak dem og i dem.

Jeg blir også slått av hvor økonomisk, rikt og poetisk det russiske språket er. Det er ikke mulig å få inn alle meningene og alle assosisasjonene på norsk, uten å bruke en mengde ord. I mine oversettelser er ord overflødige, de kan tas bort, setningene kan omformuleres. I originalen er hvert ord nødvendig.

Det begynner veldig forsiktig, Пустое вы сердечным ты, det tomme De for det hjertelige Du. сердечным er satt i dativ, det vil si at det er dit det går. Så er det «hun erstattet», med «i en forsnakkelse» eller «forsnakkende seg» (обмолвясь) i mellom. Deretter er det som om alt åpner seg, denne enkle forsnakkelsen setter i gang er rikdom av følelelser og drømmer i jeg-personen. «Og alle lykkelige drømmer i den forelskede sjelen ble vekket hun» er den direkte oversettelsen. Verbet возбудила står i fortid, og da indikerer russiske verb kjønnet og tallet (entall eller flertall) på den som utfører handlingen.

Russerne har ofte dette med at mannspersonen står tankefull eller på annen måte foran kvinnen han elsker. Også Lermontov skildrer denne situasjonen i diktet Til A. O. Smirnova. Der er det imidlertid slik at han foran henne ikke får til å gjøre det han tenker når hun ikke er der. Hos Pusjkin er det forskjellen mellom hva han sier og gjør, og hva han tenker, som er poenget.

Det er en dobbeltbetydning til slutt, med at han elsker Deg, som kan bety ordet deg i plassen for Dem, altså at de er venner og dus, men det kan også bety at han elsker henne, altså personen.

Kanskje er det dette med at man står foran en mulighet man ønsker å gripe, men ikke helt vet hvordan å få det til, eller ikke klarer å overvinne følelsene til å få gjort det man vet man må, kanskje er det dette som griper meg så veldig. Kanskje er det det at jeg alltid leser og tolker russiske dikt som om følelsene der er helt troverdige og ekte. Det er ingen ironi, ingen forsøk på å være kul, det er mennesker med sterke følelser, og som strever med å få utløp for dem og få dem tilfredsstilt. Akkurat dette diktet slutter kanskje optimistisk, det er opp til leseren. Kanskje er tanken om at han elsker henne det som skal til for å innlede et forhold, for at det skal bli til henne. Og kanskje er forsnakkelsen hennes «en forsnakkelse» i hermetegn, en invitasjon til at også hun er interessert i noe mer.

I alle fall er det et nydelig dikt som har overlevd snart tohundre år, og er godt kjent av millioner av mennesker. Eller som det heter her på bloggen: Helt grei poesi!

 

En titt inn i sjelen

Dette er et fint dikt fra samlingen Lyrikk13, særlig er slutten fin.

Dikt om en titt i sjelen

Jeg åpner sjelen min

og tar en titt

nedi der

jeg ser litt

på hvem jeg er

Jeg ser hva jeg føler,

Mine lengsler, behov

Jeg ser det åpne seg grønt

og lukke seg sort.

 

Jeg grøsser over diktet

og legger det bort

Om jeg prøver å tolke det

Da er det gjort.

Nr. 6

ES2013

Taushet, av Fjodor Ivanovitsj Tiutsjev

Denne posten er pusset opp i uke 25, 2016. Lagt til er foreløpig transkripsjon og gloseliste. Oversettelsen er forbedret, og jeg har også endret på kommentarene til den. Jeg har også endret skriftstørrelsen og font på overskriftene. Tittelen på diktet har jeg også endret fra silentium til taushet. Det er ingenting ved det russiske ordet moltsjanie som gjør det nødvendig å bruke et slikt lite brukt fremmedord på norsk.

*

Russisk dikt. Det er skrevet av F. I. Tiutsjev (1803 – 1873). Tiutsjev ble født inn i en gammel, russisk adelsfamilie i nærheten av Bryansk, der han ble opplært konservativt og patriotisk hjemme på godset. Han flyttet siden til Tyskland, der han ble boende store deler av sitt liv, og kom i kontakt med tyske diktere som Heinrich Heine og filosofer som Friedrich W. J. von Schelling. Kanskje er det dette som gjør Tiutsjev mer ettertenksom og filosofisk i diktene sine, enn andre mer følelsesladde og umiddelbare russiskediktere?

Молчание!

Молчи, скрывайся и таи
И чувства и мечты свои —
Пускай в душевной глубине
Встают и заходят оне
Безмолвно, как звезды в ночи, —
Любуйся ими — и молчи.

Как сердцу высказать себя?
Другому как понять тебя?
Поймёт ли он, чем ты живёшь?
Мысль изреченная есть ложь.
Взрывая, возмутишь ключи, —
Питайся ими — и молчи.

Лишь жить в себе самом умей —
Есть целый мир в душе твоей
Таинственно-волшебных дум;
Их оглушит наружный шум,
Дневные разгонят лучи, —
Внимай их пенью — и молчи!..

1830

Min trasnkripsjon

Moltsjanije!

Moltsji, skryvaisja i tai
I tjustva i metsjty svoi  —
Puskaj v dusjevnoj gluine
Vstaiut i zakhodjat one
Bezmolvno, kak zvezdy b notsji, —
Liubujzja imi – i moltsji.

Kak serdsu vyskazatj sebja?
Drugomu kak ponjat tebja?
Poimjot li on, tsjem ty zjivjosj?
Mysl izretsjennaja jest lozj.
Vzryvaja, vozmutisj kliutsji, —
Pitaisja imi — i moltsji.

Lisj zjit v sebje samom umej —
Jest tselyj mir v dusje tvoej
Tainstvenno-volsjebnykh dum;
Ikh oglusjit naruzjnyj sjum,
Dnevnyje razgonjat lutsji, —
Vnumaj ikh penjiu – i moltsji!..

Min oversettelse

Ti stille, skjul og hold hemmelig
Både følelsene og drømmene dine —
Måtte de i dypet av sjelen
Reise seg og vandre
Stumme, som stjernerne om natten —
Beundre dem – og ti stille.

Hvordan uttrykke seg til et hjerte?
Hvordan skal andre forstå deg?
Forstår han noe om hva du lever med?
En tanke uttrykt er løgn.
Rører du rundt så forarger du kildene —
La deg få næring fra dem – og ti stille.

Vit bare å kunne leve med deg selv —
Det er en hel verden i din sjel
Hemmelige trylletanker;
Blir gjort døve av ytre støy
Daglige jaget av stråler —
Vær oppmerksom på sangen deres – og ti stille!..

Kommentar til oversettelsen

Oversettelsen er forbedret etter mitt første forsøk tilbake i 2009. Jeg har også laget til en egen gloseliste under så det er lett å finne frem i de vanskelige ordene, og man kan se hvilke alternativer det er for oversettelsen.

Скрывайся er imperativ til et verb som betyr «holde seg skjult» (se gloselisten). Пускай er en alternativ form for Пусть, som betyr noe sånt som «må/måtte» i betydningen «måtte det bli fint vær i kveld, slik at vi kan…» Den sjeldne formen оне har jeg nå funnet ut av. De har forklaringen på russisk wikislovar, det var som jeg tenkte en flertallsform for он, она, оно, они (han, hun, det), en variant av они, altså «de» på norsk. Jeg ser også jeg har fått en hyggelig kommentar fra Arni Thor Sigurdsson, der det blir oppgitt at оне er en gammel flertallsform for 3. person hunnkjønn. I samme linje står verbet заходят som har litt forskjellig betydning etter om det er perfektivt eller imperfektivt (med perfektivt parverb зайти, og ganske mange betydninger, «stikke innom», «gå bak», «gå rundt» er noen av dem). Her er det det perfektive verbet som gjelder, da er det «å begynne å gå», som det også kommer frem av gloselisten. Любуйся er ikke imperativ, refleksiv form av Любить («å elske»), slik jeg først skrev, men av любоваться. Det betyr å beundre. Verbet tar instrumental, noe som forklarer formen ими for dem (egentlig «med dem»). Med dette skulle meningen i første strofe endelig være helt klar: Du skal holde skjult dine følelser og drømmer, la dem stå opp selv der i dypet av sjelen din, stumme som stjernene om natten, du skal beundre dem – og tie.

Другому как понять тебя? viser muligheten for økonomi i det russiske språket. Другому er dativ av Друг, som betyr «andre», i dativ «til andre». как понять тебя betyr ordrett «hvordan forstå deg»? Den russiske setningen blir perfekt forstått av alle russere, mitt tilsvarende forsøk på norsk blir litt uvanlig og vanskelig. Взрывая er en partisippform av взрывать, (pf. взорвать), som kan bety «sprenge» eller «få til å eksplodere» eller «spa opp» (sjekk glosene). возмутишь er andre person presens av возмутить, som betyr «opprøre, forarge» eller «oppgvigle». ключи er flertall av ключ, som enhver moderat russiskkyndig vet betyr «nøkkel», men det kan også bety «kilde» (eller oppkomme, ille og olle), som jeg tror det gjør her. De siste to linjene i dette verset er vanskelige å få riktig på norsk, det er vanskelig å finne ord som sier det samme på samme måte, men jeg tror det betyr at om du styrer rundt med disse store spørsmålene og tingene blir det bare rot, du irriterer bare det du forsøker å finne ut av. I stedet skal du la disse tingene forsyne deg, de skal være kilden du øser av og har glede av. Så skal du tie stille. Hele strofen handler om at det ikke går an å overføre store, kompliserte tanker fra en til en annen, sentrert om den berømte midtsetningen «en tanke uttrykt er løgn».

Jeg antar дум er genitiv flertall av дума, som betyr tanke. оглушит betyr «gjøre døv», «slå i svime, bedøve» eller «svimeslå, lamslå». шум betyr «bråk» eller «støy». Дневные blir i kunnskapsforlagets ordbøker oversatt med varianter av «dags-, formiddags- og ettermiddags-«, mens разгонят er tredje personsformen i presens av verbet разгонять, (pf. разогнать), og betyr «spre, splitte, drive fra hverandre» eller «oppløse», «spre», «jage bort» og flere andre lignende betydninger. лучи er flertall av луч, som betyr «stråle». пенью får jeg til å bli en dativsform av hannkjønnsordet пень, og det betyr «trestubbe, stubbe», (i overført betydning) «treskalle, tosk» eller «ufølsom person». Innen jeg har funnet en bedre og sikrere oversettelse, velger jeg å hoppe over dette ordet.

Gloser

молчание -> taushet, stillhet

скрывайся -> скрываться нсв 1.-4. см скрыться 5. (прятаться где-л.) holde seg skjult 6. от кого-л. (избегать встреч с кем-л.) unngå nn 7. разг. (держать в тайне свои мысли, намерения) holde sine tanker {hensikter} for seg selv; gjøre sitt hjerte til en røverkule 8. (иметься – о чём-л. незаметом) ligge (skjult) 9. за Т. (корениться) stikke under

таи -> таить 1. (держать в тайне) hemmeligholde; skjule, dølge (скрывать) 2. (питать) nære; ~ злобу 3. (заключать в себе) romme, innebære

глубине -> глубина 1. dybde 2. в глубине леса (dypt) inne i skogen 3. морские глубины havets dyp 4. перен. (о мысли, чувстве и т.п.) dybde

заходят -> заходить II 1. (начать ходить) begynne å gå 2. (заколебаться) disse, riste

безмолвно -> безмолвный книжн. taus, stum: stille, tyst, ordløs; (онемевший – тж) målløs; stilltiende (о договорённости)

Любуйся -> (по-)любоваться Т, на В beundre; ~ картиной, ~собой

высказать <нсв высказывать> uttale, ytre, si; ~ своё мнение, желание, предложение

изреченная -partisipp-> изречь <1. ед. изреку> <нсв изрекать> ytre, uttale, mæle (til dette ordet står linjen i Tiutsjevs dikt som eksempel på bevinget ord, oversatt med «er tanken uttalt, er den løgn»)

Взрывая -imperfektiv gerundium-> взрывать I (вести взрывные работы – тж) skyte; взорвать 1. sprenge, eksplodere; sprenge i lufta 2. få til å eksplodere, bringe ut av fatning» eller «få til å eksplodere» ; взрывать II взрыть <1. ed. взрою> spa opp; снарядв взрыли землю granatene har pløyd opp jorda

возмутишь -> возмутить <нсв возмушать> 1. (привести в негодование) opprøre, forarge 2. уст. (побудвить в восстанию) oppvigle

ключи -> ключ I nøkkel II (источник) ille, olle, kilde

Питайся -> питаться 1. (есть) ernære seg av, leve av; spise(получить питание) 2. (получить что-л. необходимое) få tilførsel av, bli forsynt med; næres перен. озеро питается двумя реками

Лишь I частица (только) bare, kun; først (не ранее чем) II союз (едва, как только) så snart som, straks

умей -> уметь нсв (+инф) kunne; forstå (понимать, как надо что-л. успешно делать)

волшебных ->волшебный 1. (магический) trylle- 2. перен. (чарующий) fortryllende, magisk, eventyr-

дум -genitiv flertall-> дума 1. (мысль) tanke 2. (род стихотворения) ballade 3. duma (kommunestyre i russiske byer før 1917; государственная дума riksduma (Russlands nasjonalforsamling 1905 – 1917)

оглушит -> оглушить <нсв оглушать> 1. (звуком) gjøre døv 2. (ударом) slå i svime, svimeslå, bedøve 3. (ошеломить) lamslå, svimeslå

Дневные -> дневной прл 1. dags-; formiddags-; ettermiddags- 2. (за день) dag-, dags- 3. (о животных, насекомтх) dag-

разгонят -> разогнать <св разгонять > 1. (заставить разойтись, разбежаться) spre, splitte, drive fra hverandre 2. (организацию и т.п.)oppløse 3. (тучи и т.п.) spre 4. (скуку и т.п.) fordrive, drive {jage} bort 5. (ускорить ход, движение) få noen/noe opp i (en) fart 6. разг. (уволить) gi noen (flere personer) sparken 7. полигр. spatiere 8. разг. (удлинить) tøye, tvære ut

лучи -> луч 1. (полоска света) stråle (тж перен.) 2. мн. физ. stråler

пенью -> пение sang, synging

Min kommentar

Oversettelsen skal nå være ganske korrekt, og det er nå også lagt til en gjendiktning til slutt. Det er et berømt dikt jeg har tatt fatt på i dag. Russere med utdannelse kan det gjerne utenatt, i hvert fall de to første linjene: Молчи, скрывайся и таи/ И чувства и мечты свои, eller ti stille, skjul og hemmelig,/ både følelsene og drømmene dine. Det er filosofisk tenkt og skrevet, resten av diktet underbygger det, men i Russland og det senere Sovjetunionen har det også en konkret klangbunn. I et land med et sterkt hemmelig politi og utstrakt sensur, kan det lønne seg å holde litt skjult hva man egentlig tenker og mener. Ved å sitere det fra diktet til Tiutsjev, ufarliggjør man det litt, og kan styre unna å svare på ubehagelige spørsmål.

Linje 4 i strofe 2 er også berømt: Мысль изреченная есть ложь, eller Er tanken uttalt, er den løgn. Det står i ordboken som bevinget ord, under изреченный,  et adjektiv avledet av verbet изречь. Også det er med på å underbygge at man ikke skal buse ut med alt man vet, det er bedre å holde litt inne. Setningen inneholder også litt dyp filosofi, om mening og språk, at språket ikke alltid strekker til for å uttrykke den meningen vi har. Mange har vel gjort den erfaringen, at de har sagt noe, men så merker at dette ikke kom ut sånn som det var tenkt, eller ikke ble oppfattet sånn det var håpet.

Tiutsjev argumenterer for at vi skal holde igjen med alle tanker. Sjelen er dyp, et menneske rommer mye, man skal ikke forsøke å forklare alt. En del ting er best bare å la være i fred. Det som rører seg i dypet av sjelen, blir bare forstyret og ødelagt i møte med hverdagens larm og støy, det har det bedre der det kommer fra. Det er best å tie stille.

Min gjendiktning

Som alltid i mine gjendiktninger gjelder det om å få et dikt som kan fungere litt på norsk. Jeg legger vekt på å få rimene på plass, og lar det gå på bekostning av rytmen.

Stillhet

Ti, og hold hemmelig i sinnet
Følelsene og drømmene dine —
Måtte de i dybdene av sjelens bunn
Reise seg og vandre rundt
Stumme, som stjernerne i nattens ly —
Beundre dem – hold munn og ti.

Hvordan til hjertet å uttrykke seg?
Hvordan få andre til å forstå deg?
Forstår han noe om hva du lever hver dag?
En tanke uttrykt er løgn og bedrag.
Rører du rundt vil kildene forarget bli —
La deg få næring fra dem – og ti.

Vit bare å kunne leve med deg selv —
Det er en hel verden i din sjel
Hemmelige trolldomstanker;
Blir gjort døve av larm som banker
Daglige jaget av stråler stri —
Vær oppmerksom på sangen – hold munn og ti!..