En kveld i september

Det er mange dikt skrevet om kvelden når de andre har lagt seg. Om høstmørket også har lagt seg, blir stemningen enda mer poetisk. Og nå i september, er vi på vei, som jeg også var det for to år siden, da jeg skrev dette diktet.

En kveld i september

Det er deilig
litt tid for meg selv
få ned noen tanker
en tidlig kveld
i september
Der dagen har vært fylt
av vind
og regn
et sikkert tegn
på at høsten står for tur
måneder til solen snur
og det vil bli mørkere og mørkere
hver dag som går
før det om lenge, lenge
blir lys og vår.

Det er deilig med noen enkle dager
sånn som dette
godt for meg selv
en kveld
i september
der dagen som har vært er forbi
og natten så er det som vil bli
og kvelden er det
som man – eller jeg, – sitter i
helt for meg selv
en deilig kveld
en deilig kveld.

ES2016

Gamle dikt: Hvor er du nå?

Jaja.

I dag er dagen for litt opprydning. Det er desember, det er 11. desember, 2019, og jeg legger på plass diktene som skal fylle hull onsdager fra tidligere. Å skrive denne bloggen er en fritidssyssel, det er ikke alltid jeg har tid, og det hender jeg rett og slettt glemmer å poste diktene jeg skal. Onsdager og torsdager er utsatt. Men det er godt håp om å bli ajour innen utgangen av 2019, slik at den er fullstendig i det vi går inn i 2020.

For onsdager mangler august, oktober og november i 2018. Der skal det inn dikt fra 1998, gamle dikt. Jeg kaller dem gamle, diktene jeg skrev før jeg selv begynte å lese dikt, egentlig før jeg begynte å skrive dem. Det er dikt jeg bare skrev ned, om meg selv, og hvordan jeg hadde det. Skrev dem på små papirlapper, eller i en bok, med penn, på papir.

Høsten, eller året, 2003, begynte jeg å skrive diktene inn på en datamaskin, inn i et word-dokument, etter først å ha fått et slags oppdrag om å levere tekster til en sangkomponist. Da ble det ikke gamle dikt, lenger, da ble det dikt.

Dette diktet er fra lørdag 5. september. For de gamle diktene liker jeg å poste diktene samme måned som de er skrevet, jeg følger året og stemningen, men i august 1998 skrev jeg bare ett eneste dikt: Denne tiden for meg selv. Det er allerede postet, 2. august, 2016 (det er skrevet 31. august, 1998). Så derfor et dikt som ligger nærme, september.

Fra september har jeg 3 dikt, eller 2 ferdige og 1 uferdig. Så sensommeren 1998 var ikke av mine mest produktive perioder, hva dikt angår. Jeg husker jo den tiden, man kan trygt si jeg gjorde andre ting. Det ene fra september, jeg kikket på klokken, tiden gikk, det er postet i 2016. Det andre kommer nå.

*

Hvor er du nå?
Hva kikker du på?
Er det andre der du er?
Kunne også jeg vært der?
Og hvor er tankene dine?
Har de sammenheng med mine?

*

ES1998

Septemberdikt

Flytting har redusert aktiviteten her på poesibloggen dette året. Men poesien dør ikke om det praktiske overtar for en stund. Det gjør seg med noen poetske pustehull nå og da. Her i Rogaland, hvor til jeg har flyttet, har det vært en sommer som de pleier å være. Den har vært deilig og full av regn. Nå kommer høsten, med stadig mørkere morgener og kvelder i tillegg til regnet. Og poesien kommer stadig mer til sin rett.

Septemberdikt

Nå blåses lyset ut i sakte film
Alt som har vært faller av.
Jeg puster
Og kjenner
September

Det er en sliten skogsti
Det er en sliten årstid
Fra himmelen kommer allting ned
Og dekker oss med
September.

ES2011

Stearinlys, skjevt, lys