Når det ikke er mer igjen

Det aller siste tirsdagsdiktet for i år, og kanskje for alltid, vil være dette, passende.

Når det ikke er mer igjen

Når det ikke er mer igjen
når det er
ikke mer
igjen
Jeg vet ikke hvordan jeg skal få det frem
Tro meg
Tro meg
Mitt hjerte banker
Mine øyne er blanke
Jeg skriver
Jeg skriver
Når det ikke er mer igjen.

ES, Lyrikk05, Ekstra

Reklamer

Lengsel

Dette diktet her, det har jeg nok skrevet for ikke så veldig mange år siden. Det er tanker fra den andre siden av 30, hvor følelser som bruste så voldsomt i 20-årene, nå nesten begynner å bruse fra seg. Og hva skal man da gjøre med dem? Hva skal man da skrive? Jeg gjorde en god del forsøk på dikt og tekster av denne typen, og de er egentlige sørgeligere enn de ser ut til, for dette er en følelse av å lengte til og med etter lengselen.

Eller så kan man si kort og greit at det er bare et dikt. Nå har jeg sagt begge deler. Og her er diktet.

Lengsel

Lengsel, ja
hvor blir den av?
Jeg kan skrive jeg lengter
til for eksempel min grav
Jeg ønsker ikke lenger
noen egen kvinne
Jeg har ingen ønsker
innerst inne
hva skjer med meg
hva går det av meg
jeg er visst en mann
av ikke noe


tiden går
og jeg går også
men om det er nødvendig
det har jeg
tenkt på.

ES, Diktsamling, Nr 40