Hør mine venner, hør!

Det er greit med dikt fra diktsamling. Her blir det nemlig plassert dikt av alle slags kategorier og kvaliteter. Ofte er det bare et dikt som jeg har strevd og fiklet med, som jeg gir opp, og plasserer der. Plutselig er det noe der allikevel. Plutselig er det verd å samle på, selv om det ikke er helt perfekt, langt fra. Og om det ikke er verd å samle på, samler jeg på det allikevel, for her er ikke spørsmål om det er bra nok eller ikke bra nok. Spørsmålet er om det er skrevet. Og er det skrevet,skal det med. Hør mine venner, hør!

Hør mine venner, hør!

Hør mine venner, hør!

Det er nye ord på vei

Livet er godt, heter det nå

Det er så godt å leve

Når alle ting er på gang.

Jeg vil så gjerne ha det godt

Jeg vil så gjerne være i gang.

Å, hvor vi har det godt

Når alle ting er i gang.

Å, hvor det er godt

Å leve livet på gang.

Det var mine nye ord

Hør mine venner, hør!

ES, Diktsamling Nr. 64

En liten neve lykke

Dette diktet fra Diktsamling var opprinnelig tenkt for «Dikt som rett og slett sier ja! til livet», en samling jeg har postet på Hovedbloggen.

En liten neve lykke

 

Det er ikke mer enn det

Det er du, det er jeg

så går vi av sted

Sol er det selvsagt

Samme for meg

Sol er det alltid

når jeg går med deg

Oppe på fjellet, ligger et vann

Det er helt sant

Der sitter vi

En dæsj poesi

Alt sammen er livet å sole seg i

Og vannet og solen og fjellet og vi.

ES2003, Diktsamling, Nr. 17